legevakt

[Gjest urfen]

Jeg er alenemor for 4 små. Eldstemann på 4 har blitt syk og jeg har ringt legevakten. Fikk time klokken halv ti i kveld. Forklarte at jeg var alene med alle barna og spurte om de ikke legen hadde mulighet for hjemmebesøk i slike situasjoner. Jeg har ikke bil og bor 5 km unna legevaktsenteret. Har dessverre ingen som kan stille opp og ta seg av de andre barna.

Er virkelig eneste utvei å bestille taxi og vekke alle ungene og ta de med på legevakten?

[glaciera]

Det høres jo helt sykt ut :o

Men jeg tror så gjerne på at det er eneste utvei. Sånn går det når privat velstand prioriteres over offentlig velferd av dem som bestemmer...

[Dagoberta]

Det høres ihvertfall rart ut at dere ikke kan komme før sengetid, synes jeg de burde jo ta litt hensyn til små barn.

[Gjest Formosiss]

I all verden, time på legevakten? Skal man ikke få hjelp med en gang når man ringer legevakten?

Jeg husker jeg lå med penicillinsjokk og spydde og svimte av av smerte omhverandre, og min mor ringer legevakten der jeg kommer fra (dette var ved 04:30-tiden), hvorpå hun får beskjed av vakthavende lege at hun vekket ham og at vi da for f.. kan komme kl. 08:00 når legesenteret åpnet.

Hun spurte også om de kunne komme opp (bodde 150 m. fra legesenteret) siden vi ikke hadde bil og jeg ikke kunne gå - men nei, det kunne han ikke - så han rekviderte sykebil i stedet - det tar x-antall ganger mer tid å kjøre enn å gå ;-)

Jeg har så mange dårlige erfaringer med helse-Norge at jeg seriøst vurderer å emigrere. Er du sikker på at ingen kan passe barna? Ikke en nabo en gang?

[Far til 2]

Det er desverre slik at mange kommuner rundt om i landet sparer på hver eneste krone. Dette medfører bl.a. at småbarnsfamilier i den situasjonen du beskriver blir utsatt for belastninger som burde vært unødige. Det samme gjelder forøvrig eldre og uføre som fortsatt er hjemmeværende.

Resultatet er at det bare er de mest flyttbare som kan be om lege. - I Velferds Norge, et av verdens rikeste land -.

[Gjest gjesta]

Jeg kjenner absolutt problemstillingen. Jeg lot eldstemann på 8 være hjemme alene på kvelden fordi jeg måtte med yngstemann på legevakta. Det endte med innleggelse. Jeg var rimelig oppkavet. Fikk ikke tak i eldstemann på telefon. Ei heller eksen. Og ikke kunne jeg forlate sykehuset. Først mange timer senere, når barnet mitt var sovnet så kunne jeg dra hjem. Tror du jeg var lettet da eldstemann og eksen satt sammen i stua.

Har du ikke en nabo eller noen du kjenner litt til? Alle skjønner problemstillingen din og jeg kan ikke skjønne at folk kan være uvillige til å stille opp i en sånn situasjon. Som aleneforsørger så må vi faktisk innse at vi må be andre om hjelp.

[Gjest Anonymous]

Jeg er alenemor for 4 små. Eldstemann på 4 har blitt syk og jeg har ringt legevakten. Fikk time klokken halv ti i kveld. Forklarte at jeg var alene med alle barna og spurte om de ikke legen hadde mulighet for hjemmebesøk i slike situasjoner. Jeg har ikke bil og bor 5 km unna legevaktsenteret. Har dessverre ingen som kan stille opp og ta seg av de andre barna.

Er virkelig eneste utvei å bestille taxi og vekke alle ungene og ta de med på legevakten?

Er det abselutt ingen i nabolaget som kan komme innom å sitte der mens du er der?

Noen du prater med ellers?

[Gjest Anonymous]

Hvordan gikk det

[Gjest Anonymous]

Det er som regel bare en lege som har vakt hele døgnet. I tillegg har en annen lege bakvakt, og kan bli tilkallt hvis det oppstår flere akutte situasjoner. Slik er det i allefall på litt større plasser. I små bygder er det sikkert lettere å få hjemmebesøk av lege på kveldstid.

Så det sier seg vel selv at legen ikke har mulighet å komme på hjemmebesøk.

Du sier du er alene med 4 barn. Det er faktisk ditt eget ansvar, ikke samfunnets. Jeg har selv vært alenemor, så jeg vet akkurat hvor håpløst det kan være, når en av barna blir syk.

Når du fikk time så seint, vurderte nok sykepleieren på legevakta at sønnen din ikke var syk nok til å bli prioritert i køen. Og da var det nok lang kø der fra før.

Det er faktisk snakk om knallhard prioritering.

Man må settes opp på time, slik at det ikke blir fullstendig kaos. Akutte tilfeller blir tatt med en gang, og da må de som har time bare vente (og gjett om folk kan bli sure og hissige pga det!!).

Nå sier du ingenting om hva som feiler sønnen din. Kanskje det er noe som faktisk kan vente til neste morgen??!

[Gjest Anonymous]

Neste gang ringer du 113! Dette var jo horribelt!

[Gjest Anonymous]

Neste gang ringer du 113! Dette var jo horribelt![/quote

Ja, vet du hva som da skjer? Du blir bedt om å ringe legevakta hvis det ikke dreier seg om noe som haster/er akutt.

Forøvrig er det forkastelig å be andre om å misbruke nødnumre!!

[Gjest ikke innlogget Sissi]

Merkelig at legene ikke lenger kan komme på hjemmebesøk - det kunne de nemlig før. Da min var liten, er 10 nå, hadde vi legevakt lege hjem flere ganger, så det er faktisk ikke så lenge siden det var mulig.

Og til den alenemor gjesten som mener det er hennes eget ansvar at hun har barn og er alene- SO BLOODY WHAT!!!!!! (hun kan faktisk ha blitt enke eller et eller annet for alt du vet!)

:evil: :evil: :evil: min mening om det du skriver

[Gjest urfen]

Takk for alle svar.

Jeg vet selvfølgelig at barna er mitt ansvar og ikke samfunnets. Grunnen til at jeg er aleneforsørger er at mannen min døde like før jul. Dessverre har jeg ingen naboer her som jeg kunne bedt om å stille opp og passe de andre barna. Yngstemann har en kronisk sykdom som gjør at jeg ikke kan overlate ham til "hvem som helst".Løsningen ble å ringe 113, da situasjonen ble mer alvorlig enn jeg først hadde foutsett.

[Gjest Melk]

I all verden, time på legevakten? Skal man ikke få hjelp med en gang når man ringer legevakten?

Selvfølgelig må man vente når det ikke er livstruende. Legene prioriterer sakene som kommer inn. Klart en med brukket nese og pusteproblemer prioriteres foran en med influensa, og at en med knivstikk prioriteres foran en med ukomplisert brudd i armen.

Mener du at legevakten skal ha en lege ledig per tenkelig tilfelle som kommer ramlende inn i løpet av en kveld?

[Gjest Anonymous]

Takk for alle svar.

Jeg vet selvfølgelig at barna er mitt ansvar og ikke samfunnets. Grunnen til at jeg er aleneforsørger er at mannen min døde like før jul. Dessverre har jeg ingen naboer her som jeg kunne bedt om å stille opp og passe de andre barna. Yngstemann har en kronisk sykdom som gjør at jeg ikke kan overlate ham til "hvem som helst".Løsningen ble å ringe 113, da situasjonen ble mer alvorlig enn jeg først hadde foutsett.

Først og fremst: synd å høre om mannen din!

Løsningen kunne også ha vært og ringt legevakta en gang til og sagt at tilstanden forverret seg. De ville da ha prioritert han og tatt han fortere inn.

Håper sønnen din fikk den hjelp han trengte og at han er bedre nå.

Jeg har bare vært alene med to barn. Jeg kan ikke forestille meg slitet med å være alene med fire. Men du vet vel at du har krav på avlastning? Og kommunen plikter å gi deg mer avlastning til barnet med kronisk sykdom.

[Gjest Anonymous]

Merkelig at legene ikke lenger kan komme på hjemmebesøk - det kunne de nemlig før. Da min var liten, er 10 nå, hadde vi legevakt lege hjem flere ganger, så det er faktisk ikke så lenge siden det var mulig.  

Og til den alenemor gjesten som mener det er hennes eget ansvar at hun har barn og er alene- SO BLOODY WHAT!!!!!! (hun kan faktisk ha blitt enke eller et eller annet for alt du vet!)

:evil:  :evil:  :evil: min mening om det du skriver

Jaja, Sissi. Du må da bare bli sint. Men slik er det nå. Det er de færreste plasser hvor man kan få lege på hjemmebesøk idag. Skyld på hvem du vil (og husk det neste gang du stemmer på et eller annet parti).

Vil forøvrig minne dere alle på at også ambulansetjenesten er iferd med å bli svekket. Ambulanser tas ut av drift. Det blir lengre avstand til nærmeste ambulanse, og tilsvarende lengre tid før man får hjelp i akutte situasjoner. Dette for å spare penger (i vårt "rike" land).

[nallemaja]

har vært på legevakta med ungen mi to ganger på kveldstid. Ringte i 5 tida, og kom inn kl 11, når ungen var 2år og hadde fått armen ut av ledd og hadde forferdelig vondt. Ikke hadde de åpen kiosk, og ikke fikk han tilbud om mat og drikke. Jeg spurte faktisk også om dette, og da lo sykepleieren og sa at han så ut som han klarer seg godt noen timer uten mat(han var ikke tykk engang, men hadde så store gode kinn, at alle trodde han var tykk så lenge de ikke så han uten klær). Fryktelig holdning spør du meg. den gangen satt det flere eldre mennesker i køen foran ungen min, som syntes så synd på han og sa fra til betjeningen at han kunne få komme inn før dem, men det fikk han ikke...

sist måtte vi også vente til kl11 om kvelden før han kom inn, da hadde han fått vepsestikk og hovnet kraftig opp, men der fikk han oppmerksomhet av personalet og vi fikk info om hvor lenge vi måtte vente innemellom slik at vi kunne gå tur rundt på sykehuset og slikt.

Der vi bodde før kom legen hjem til oss uansett om det ikke var alvorlig så lenge det ikke skjedde noe spesielt andre steder i kommunen, men det er et lite sted hvor det ikke skjer så mye alvorlig. så noen fordeler er det med å bo på små steder også :-)

[Gjest Anonymous]

....Som aleneforsørger så må vi faktisk innse at vi må be andre om hjelp.

Mulig du ikke mener det slik, men jeg har aldri sett på det å be om hjelp som noe man bør unngå. De fleste hjelper gjerne hvis man ber om det og jeg mener også enhver som blir bedt om hjelp har ansvar for å si nei hvis det ikke passer/de ikke vil.

Du er ikke sterk før du tør innrømme at du er svak

[Gjest Anonymous]

har vært på legevakta med ungen mi to ganger på kveldstid. Ringte i 5 tida' date=' og kom inn kl 11, når ungen var 2år og hadde fått armen ut av ledd og hadde forferdelig vondt. quote']

Jeg synes det var rart han måtte vente så lenge med armen ut av ledd (skulderen??). Det ville faktisk blitt prioritert her.

Og sykepleieren kan putte han inn i køen foran de andre hvis hun mener det trengs.

Synes faktisk du skulle ha klagd den gangen!!

[nallemaja]

faren min var med(morfaren til ungen) og han er slik som godtar alt slikt, og er veldig imot å klage å lage braåk og å "være vanskelig". Han fikk meg til å la tingene gå sin gang osv... vanligvis ville jeg klaget høylytt og lenge helt til jeg fikk vilja mi, men vil jo ikke gjøre han flau heller....(har verdens snilleste pappa og vil ikke lage problemer for han)