For mye fokus på fotball

[AnonymBruker]

Noen flere som synes det er rart at nesten samtlige i en klasse begynner på fotball? Det er ikke alle som er interessert. Men foreldrene er redde for at de skal gå gli av det sosiale og skyver barna på trening. Jeg synes det er mere viktig at barna får kjenne etter på hva som er riktig for dem selv å fylle fritiden med. Det er så mye annet som skjer enn fotball. Synes mange foreldre villeder barna sine, og skaper forventninger om at det er viktig å gjøre som alle de andre, være like. Noen flere som reagerer på dette fotballmaset?

Anonymkode: 68f3c...7fe

[AnonymBruker]

Mange steder er det vel lite annet som tilbys pga ressurser, tilgang til klubber og foreninger. Men man står da fritt til å velge annet om det finnes, opplever ikke at det er noe press om det ene eller det andre, men så bor jeg også et sted hvor det finnes mye å velge i til tross for at det er en liten by.

Anonymkode: b2cb9...585

[AnonymBruker]

Må si meg ganske uenig. 

Anonymkode: 88595...fed

[blomsterhei]

Enig. Mine fremtidige unger skal få prøve alt mulig og finne det de elsker og ikke bare det som er vanligst eller forventa 

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mange steder er det vel lite annet som tilbys pga ressurser, tilgang til klubber og foreninger. Men man står da fritt til å velge annet om det finnes, opplever ikke at det er noe press om det ene eller det andre, men så bor jeg også et sted hvor det finnes mye å velge i til tross for at det er en liten by.

Anonymkode: b2cb9...585

Mye å velge i her og, men fotballklubben her i området er nærmest som en klan.

Anonymkode: 68f3c...7fe

[Sphere]

Nei, det er jo ikke så rart. Fotball er en interesse som treffer bredt og mange, og selv om man ikke i prinsippet er så veldig interessert, tiltrekkes man av samholdet. Hos oss var det ingen foreldre som presset på. Annet enn at et par stykker ønsket at barna begynte med en eller annen form for idrett fordi det ble altfor mye gaming og stillesitting. Da var fotball det klare alternativet for disse barna. Det var et godt fotballtilbud, og alle ungene trivdes godt. Noen mer interessert enn andre selvsagt, men de første årene var det moro for alle. Frafallet kommer naturlig ettersom det forventes mer av barna etterhvert. 

[AnonymBruker]

Jeg ser nøyaktig hva du mener. Her vi bor spiller alle enten håndball eller fotball. Jeg har to barn som valgte helt andre idretter. Og de idrettene er da ikke så populære innenfor den aldersgruppen de er i. Heldigvis har det ikke vært noe problem i forhold til det sosiale, selv om idrettene mine barn har valgt er mer individuelle og ikke lag-basert. Begge barna har mange gode venner, men de har bare forskjellige fritidsinteresser. Og barna mine gjør det veldig bra innenfor de idrettene de har valgt. Og sosialt sett er det innenfor de idrettene flere eldre, så de har kanskje ikke der mange på sin egen alder, men eldre som pusher dem til å bli flinkere. Og det sosiale felleskapet med samme alder skjer da på skolen og fritid uten aktivitet, som hjemme med besøk av venner osv. Jeg har alltid vært nøye på at barna selv skal velge det de synes er gøy, ikke presses til en idrett fordi alle andre gjør det. Men ser dessverre mange eksempler på det her jeg bor, barn som sier de må spille fotball fordi mamma og pappa vil det osv. Det blir så feil i mine øyne, la barna prøve forskjellige ting slik at de finner det de liker og er flinke til. 

Anonymkode: fbdf2...80a

[AnonymBruker]

Som Sphere sier, så treffer fotball mange, det er jo en populær idrett som mange er interessert i. Slik sett er det naturlig at det er et godt utbygd tilbud mange steder.

Det jeg synes er pussig, er heller at det er så mange som synes det er verdt å begynne på en aktivitet utelukkende pga at venner skal begynne. Vi har hatt flere sånne mase-runder i heimen, der datteren spør om å begynne på alt fra taekwondo til folkedans fordi det plutselig er "en greie" i klassen. Jeg synes at valg av aktivitet bør skje etter hva barnet faktisk liker å gjøre, ikke hva Emma og Lise og Nora har lyst til den uka. De blir jo kjent med nye venner på aktiviteten, og leker med vennene sine utenom. Det har fungert helt fint her, ungene er ikke venneløse ennå

Anonymkode: b01c1...3ec

[AnonymBruker]

Det er sikkert noen som trekkes til fotball utelukkende for det sosiale, at det ikke spiller så stor rolle for dem hva de holder på med, bare de får være der de andre er. Men når barna selv sier at de ikke liker fotball, men likevel må gå der fordi mamma sier det, da synes jeg foreldrene går for langt. De bruker gjerne opp til tre dager i uka og flere helger på noe de ikke har lyst til. Eller barn litt lengre opp i skolealder som sier de skal bli proffe når de blir store, men som er helt talentløse på banen. De begynner å snakke på samme måten som kompisene som faktisk er gode i fotball og søker til ting de ikke evner. Da synes jeg foreldrene leder dem på ville veier, og ikke lar dem lytte til hvem de egentlig er. Dessuten får de innprentet hvor viktig det er "å være med" hele tiden, mens jeg for min del synes det er viktig å skape rom for individuelle forskjeller og likevel være med, på skolen og på fritiden.

Anonymkode: 68f3c...7fe

[AnonymBruker]

Har også hørt voksne folk si at de kastet bort altfor mye tid på fotball i oppveksten.

Anonymkode: 68f3c...7fe

[Gjest BearMama]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Som Sphere sier, så treffer fotball mange, det er jo en populær idrett som mange er interessert i. Slik sett er det naturlig at det er et godt utbygd tilbud mange steder.

Det jeg synes er pussig, er heller at det er så mange som synes det er verdt å begynne på en aktivitet utelukkende pga at venner skal begynne. Vi har hatt flere sånne mase-runder i heimen, der datteren spør om å begynne på alt fra taekwondo til folkedans fordi det plutselig er "en greie" i klassen. Jeg synes at valg av aktivitet bør skje etter hva barnet faktisk liker å gjøre, ikke hva Emma og Lise og Nora har lyst til den uka. De blir jo kjent med nye venner på aktiviteten, og leker med vennene sine utenom. Det har fungert helt fint her, ungene er ikke venneløse ennå

Anonymkode: b01c1...3ec

Samtidig så synes jeg ikke akkurat det er negativt såfremt ungen er inneforstått med at man må gå ut semesteret i valgt aktivitet. Ser ikke grunnen til at de må gjøre én aktivitet i mangfoldige år. Nesten bedre å prøve forskjellige ting om de ikke finner den ene aktiviteten som snakker til dem. 

 

[AnonymBruker]

Sånn er det heldigvis ikke her. Min gutt ville begynne på fotball i 1. klasse, noe jeg syntes var helt topp fordi jeg trodde "alle" gikk der og at man falt utenom hvis man ikke gjorde det. Men det viste seg å være kun 2 andre gutter i klassen hans som gikk der. Han sluttet etter 1. klasse da han ikke var så interessert likevel og heller ville begynne på turn. Helt greit å slippe alt det styret som følger med fotballen. (Selv om jeg selvsagt hadde stilt opp hvis det var det han ønsket å gjøre.)

Nå i 4. klasse er det fortsatt kun 2 gutter i klassen som spiller fotball. De andre er spredd rundt på forskjellige aktiviteter.

Anonymkode: b2074...2b2

[AnonymBruker]

2 timer siden, BearMama skrev:

Samtidig så synes jeg ikke akkurat det er negativt såfremt ungen er inneforstått med at man må gå ut semesteret i valgt aktivitet. Ser ikke grunnen til at de må gjøre én aktivitet i mangfoldige år. Nesten bedre å prøve forskjellige ting om de ikke finner den ene aktiviteten som snakker til dem. 

 

Dette er jeg ikke uenig i, så lenge hovedmotivasjonen kommer av at barnet selv virkelig vil. Det jeg prøvde å få frem i innlegget, er at hvis man skal bytte aktivitet etter hver nye "dille" i venninnegjengen (her varierer det nok fra miljø til miljø, men særlig i klassen til min yngste datter var det mye mas om hva som var kult å gjøre blant den dominerende jentegjengen i klassen. Og det skiftet fort!) kan det bli litt vel mye prøving og feiling, uten at det egentlig har så mye å si for det sosiale. Min erfaring er at venner er venner selv om kompisen spiller i korps og du går på karate, og jeg har prøvd å støtte barna mine i det. Å begynne med aktiviteter kun fordi vennene gjør det, ser jeg ikke hensikten med. 

Anonymkode: b01c1...3ec

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er jeg ikke uenig i, så lenge hovedmotivasjonen kommer av at barnet selv virkelig vil. Det jeg prøvde å få frem i innlegget, er at hvis man skal bytte aktivitet etter hver nye "dille" i venninnegjengen (her varierer det nok fra miljø til miljø, men særlig i klassen til min yngste datter var det mye mas om hva som var kult å gjøre blant den dominerende jentegjengen i klassen. Og det skiftet fort!) kan det bli litt vel mye prøving og feiling, uten at det egentlig har så mye å si for det sosiale. Min erfaring er at venner er venner selv om kompisen spiller i korps og du går på karate, og jeg har prøvd å støtte barna mine i det. Å begynne med aktiviteter kun fordi vennene gjør det, ser jeg ikke hensikten med. 

Anonymkode: b01c1...3ec

Ser heller ikke hensikten. Det overrasket meg veldig når barna begynte på skolen, at det lå en forventning der om at alle skulle gå på fotball. Noe jeg finner veldig unaturlig. Like unaturlig som at alle i en klasse skal drive med turning eller korps. Det er kanskje ekstra press på dette her i området hvor vi bor. Håper barn ellers rundt om får større individuell frihet. 

Anonymkode: 68f3c...7fe

[matrobot]

Jeg merker selv at sønnen min er ikke spesielt interessert i fotball, men han ønsker å delta fordi alle gjør det. Så lenge han har motivasjon eller gleder seg til å trene fotball med de andre gutter, så er det greit for min del. Han vokser nok fra det hvis han er egentlig interessert i en annen idrett. Håper det  

[AnonymBruker]

Min sønn er vel den eneste av guttene i klassen (1. trinn) som ikke har begynt på fotball. Jeg tenkte at han skulle velge mellom taekwondo og fotball. Heldigvis (mtp dugnader og dorullsalg og kioskvakt-økter i fotballen) valgte han det første.

Mulig han ombestemmer seg etter hvert, men det er i så fall greit det også.

Det er noen ildsjeler i barnefotballen som kommer på ALLE foreldremøter og informerer om klubbene og oppstart og treningene. Det sendes lapper med i postmappa til barna om fotballtreninger hver høst - den eneste fritidsaktiviteten som skolen aktivt reklamerer om. Det finnes jo mange andre og spennende fritidsaktiviteter, men fotballen overdøver det meste.

Anonymkode: 35da3...e12

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men når barna selv sier at de ikke liker fotball, men likevel må gå der fordi mamma sier det, da synes jeg foreldrene går for langt.

Anonymkode: 68f3c...7fe

Er dette virkelig vanlig? Sier foreldrene virkelig til deg at de tvinger barna til å være med på ting selv om de ikke har lyst? Høres  rart ut.

 

Anonymkode: 4b42f...f61

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min sønn er vel den eneste av guttene i klassen (1. trinn) som ikke har begynt på fotball. Jeg tenkte at han skulle velge mellom taekwondo og fotball. Heldigvis (mtp dugnader og dorullsalg og kioskvakt-økter i fotballen) valgte han det første.

Mulig han ombestemmer seg etter hvert, men det er i så fall greit det også.

Det er noen ildsjeler i barnefotballen som kommer på ALLE foreldremøter og informerer om klubbene og oppstart og treningene. Det sendes lapper med i postmappa til barna om fotballtreninger hver høst - den eneste fritidsaktiviteten som skolen aktivt reklamerer om. Det finnes jo mange andre og spennende fritidsaktiviteter, men fotballen overdøver det meste.

Anonymkode: 35da3...e12

Jepp. For ikke å snakke om at det tar så utrolig mye tid i forhold til de fleste andre aktiviteter, som kanskje foregår én eller to ganger i uka; med alle treninger, kamper og cuper er det jo nesten umulig å få invitert til bursdag eller arrangere noe som helst annet for ungene i en klasse.  

Anonymkode: 3bd9f...c76

[Arkana]

Fotball er den idretten som samler klart flest gutter på våre barns skole. I første klasse gikk vel 90% av guttene på fotball, så dalte det litt før det stabiliserte seg. Jeg ser ikke problemet med at "alle" spiller fotball. Det er tross alt noe de velger helt selv. Og om de velger fotball pga det sosiale og bare er sånn passe interessert i eller god i selve sporten, hva så? Det er da ikke noe galt i å velge etter samhold og fellesskapsfølelse.

Jeg har aldri opplevd at foreldre nærmest tvinger barna inn på fotball, tvert i mot er foreldre flest veldig åpne for at barna får prøve ut litt forskjellig for å finne akkurat det de trives med. Mine gutter har aldri vært interessert i fotball. De prøvde seg begge to, men sluttet etter et år og har valgt andre fritidsaktiviteter og det har aldri vært et problem i forhold til det sosiale. 

Endret 11. september 2018 av Arkana

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp på ett relativt lite sted. Den eneste aktiviteten som klarte å samle noen voksne frivillige "ildsjeler" til å stille opp, var jo nettopp fotballen. Det var også den eneste idretten hvor det faktisk var flere interesserte barn / ungdommer som meldte seg på, og det var mulig å ha flere lag delt opp etter alderstrinn.  

I tillegg var det en slags håndball-klubb, men der var det ikke så veldig mange som var med. Det var bare såvidt det var med nok barn / ungdommer blant både barneskolen OG ungdomsskolen til å stable  sammen ETT lag. I tillegg gikk det knapt en eneste trening eller kamp hvor noen av ungene (av en eller annen grunn) ikke dukket opp. Så noen ganger var det ikke nok innbyttere under kamper, i tilfelle spillere ble sliten eller skadd. Selvfølgelig veldig vanskelig å holde slike lag gående, hvis det rett og slett ikke finnes noe interesse for det. 

Kommer det forslag om noen andre idretter, så har det veldig lett for å renne bort i sanden. Nærmest ikke-eksisterende interesse er ikke noe man får gjort noe med. 

Anonymkode: 3467e...4b8