Samboerforholdets dårlige helsetilstand skyldes ulikt syn på økonomi - hvorfor er det slik? er det mulig å generalisere mann/kvinne ..?

[AnonymBruker]

Dette er et nokså forslitt tema, men spør likevel:

Om samboer mann har bygget opp firma med store verdier og tatt ettermiddager/kvelder og helger både lørdager og søndager i bruk, mens samboer kvinne som også har vært i full jobb i alle år har dratt mesteparten av lasset hjemme med barna. Fritt valg ok, men barna krever sitt fra de er babyer og små og oppover og det gir lite overskudd for kvinnen til å vurdere overtid, kveldsarbeid, helgearbeid og selvrealisering slik mannen har fått og får til. På tross av relativt god inntekt for kvinnen er det gjennom årene blitt slik at han har blitt en holden mann mens hun fortsatt har gjeld. Likevel insisterer han på at det skal betales likt (samme beløp fra hver) på alle felles utgifter. Mens hun nå synes at han kan jobbe for en mer samkjørt økonomi, betale hennes restgjeld som han har fin mulighet til uten at det vil merkes for han, begynne å tenke og oppføre seg som om de skal være sammen for resten av livet, anerkjenne at hennes innsats med barna har gitt han mulighet til å jobbe mer enn han ellers hadde hatt mulighet til. Dette er imidlertid helt aparte tanker for han.

Det jeg lurer på er hvordan det er mulig for samboer mann å hevde at økonomi er en helt isolert, nøytral sak som ikke har noe med forholdets "helse" å gjøre, at det ikke er noen grunn til å ha følelser omkring dette i det hele tatt, at tall er tall og ikke noe mer. Mens samboer kvinne ser det så fundamentalt annerledes - at når han valgte å bruke tiden slik at han ble rik, så burde han være takknemlig for også å kunne løfte hennes økonomi. Hun mener at regnskapet eller balansen som han kaller det, ikke handler kun om tall for tall, men også om tid og engasjement i barnas oppvekst, alt teller i en helhet. Og at det naturlige er et parforhold basert på at man yter etter evne og alltid sørger for å ha 1)barnas og 2) den andres beste i fokus. 

Anonymkode: e156d...cea

[AnonymBruker]

Det er lurt å ha slike spørsmål om økonomi og annet avklart før man får barn. Noe særlig mer er det ikke å si om den saken. Kvinnefella burde være kjent for alle nå.

Anonymkode: 5c832...4ee

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er lurt å ha slike spørsmål om økonomi og annet avklart før man får barn. Noe særlig mer er det ikke å si om den saken. Kvinnefella burde være kjent for alle nå.

Anonymkode: 5c832...4ee

Enig 

Men folk er folk, mange har ikke noe bevisst forhold til dette, og når barna først kommer så blir det altoppslukende for mange kvinner 

Anonymkode: e156d...cea

[asterix]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig 

Men folk er folk, mange har ikke noe bevisst forhold til dette, og når barna først kommer så blir det altoppslukende for mange kvinner 

Anonymkode: e156d...cea

Dette er jo kvinnens eget valg i tilfelle og noe hun jo er klar over hele veien. Blir ganske søkt å gå inn i en slik situasjon med åpne øyne og leve slik frivillig i årevis og så klage i ettertid på et valg man selv har tatt. Ønsker man ikke å leve slik lenger så tar man et nytt valg.

Endret 10. september 2018 av asterix

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dette var utrolig sent å komme opp med samtalen på. Dette må de jo ha snakket om flere ganger gjennom samboerforholdet.

Første gang man snakker om fordeling av utgifter er når man flytter sammen. Kanskje har begge ganske jevn inntekt, og man kjøper noe sammen og deler utgiftene likt. (Hvis ikke inntekten er lik når man flytter sammen, må man ta diskusjonen.)

Andre gang er når første barn er på vei. Her må man snakke forventinger til begges bidrag, både økonomisk og tidsmessig. Om han skal jobbe masse ekstra, mens hun tar byrden av å være lenge i permisjon og dra lasset hjemme, så må de være enige om at dette er slik de prioriterer, og for hvor lang tid det er greit at de prioriterer slik.
Men det er allerede her det må gå an å være tydelig på at hun "ofrer" sin karriere og økonomi til fordel for hans karriere og potensielle høyere økonomi. Dette bør det avtales at han kompenserer henne for dersom han tjener på det økonomisk.

Om det nå har gått så langt som det illustreres i eksempelet. Han har fått mulighet til å bygge seg opp formue, mens hun har jobbet normalt/mindre enn normalt og fått familien til å fungere. Da er det på tide å ta en ny alvorsprat. Spesielt om økonomi. Dersom alle utgifter skal deles likt, så må alle utgifter legges på et nivå som er tilpasset hennes inntekt.
Altså: Ingen dyre ferier, ikke noe dyrt matbudsjett og en bolig hun kan sitte igjen med på en inntekt. Heller ingen dyre fritidsaktiviter på barna, eller dyrt fritidsutstyr til dem. Bil må også ligge innenfor hva hun har råd til.

Alternativt så blir man enige om at man er et team, og kjører mer felles økonomi, slik at begge, og barna,  kan ta del i den økningen i velstand som hans firmasuksess har ført til. Det er jo rart å la den personen du deler livet ditt med, og som du har valgt å få barn med, ha masse gjeld, mens du selv har mer enn du klarer å bruke.
Det høres i hvert fall ikke ut som et godt samliv der man star sammen som felles front og er enige om hvilke verdier man ønsker å lære barna sine.

Det høres ut som om han er relativt selvsentrert og egoistisk, og hun er en "enabler" som lar han fortsette å være slik.

Anonymkode: fb22f...8c9

[AnonymBruker]

Man gifter seg, og har fellesøkonomi når man har barn. Det er det eneste fornuftige.

Det dere må gjøre i dette tilfellet, er å gå til advokat og lage en samboerkontrakt som sikrer deg/kvinnen ved mulig samlivsbrudd.

Anonymkode: ed947...1b9

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Enig 

Men folk er folk, mange har ikke noe bevisst forhold til dette, og når barna først kommer så blir det altoppslukende for mange kvinner 

Anonymkode: e156d...cea

Hvis barn blir så altoppslukende for kvinnen, så bør hun se på seg selv. Da betyr det at hun tenker på dette med barn som et "soloprosjekt" og egentlig stenger mannen litt ute. Da er det jo ikke så rart om han bruker energien sin på andre ting enn familien.

Jeg synes både menn og kvinner har en jobb å gjøre her, jeg. Menn bør begynne å forlange å få lov til å være tilstedeværende fedre. De må kreve å få ta ansvar. Og kvinner må begynne å forstå at barn har det best med et nært forhold til begge foreldrene sine. Det er faktisk MYE bedre enn å ha en forelder 90% av tiden, og den andre 5%.
De må la mannen slippe til! (Og tåle at han gjør ting på en annen måte, så lenge det ikke er skadelig for barnet.)

Vil vi ha likestilling, så må vi lære barna våre likestilling. Vil vi ha likebehandling, så må vi lære barna våre likebehandling.
Og vil vi at barna skal endre verden, så må vi vise dem hvilken verden vi ønsker. De gjør nemlig det vi gjør, ikke det vi sier at de skal gjøre.

Anonymkode: fb22f...8c9

[AnonymBruker]

Hun får sende ham regning på gratis barnepass, vaskehjelp, kokke i x antall år.

Han har jo berika seg selv, basert på bl.a hennes gratisarbeid. Og får i pose og sekk. Siden denne mannen ser ut til å snakke kroner og øre språket, så er det kanskje mest effektive måten å få ham til å forstå, at hans formue er basert på kvinnens gratisarbeid gjennom mange år. Hva om han hadde vært alenepappa...?

Anonymkode: 7379f...890

[AnonymBruker]

hey rødstrømper. ta en bolle. hvis mannen har et så mye bedre liv og du finner ut at det er din oppgave å jekke han nedover så gjør som han, begynn å jobb. Sånn syting og klaging kommer du ingen vei og er bare irriterende og gjør deg lite attraktiv.

Anonymkode: 3881a...ab4

[Gjest O.G.]

Forholdet var skakkkjørt økonomisk fra begynnelsen av pga hun skulle fått sluppet å bruke av egne penger til felles utgifter. Hvorfor: Hun jobbet adskillig mer enn ham for når han var hjemme så kunne han faktisk slappe av, mens hennes arbeidsdag hadde knapt started. Hun har vært hans bakkemannskap og han hadde ikke fått til det der hvis hun ikke hadde vært der. Han skylder henne et syvsifret beløp.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

hey rødstrømper. ta en bolle. hvis mannen har et så mye bedre liv og du finner ut at det er din oppgave å jekke han nedover så gjør som han, begynn å jobb. Sånn syting og klaging kommer du ingen vei og er bare irriterende og gjør deg lite attraktiv.

Anonymkode: 3881a...ab4

Slutt. Man må forsørge familien, og når mannen velger å neglekte barn og familien, så må jo kvinnen ta ansvar når mannen er for lat - og velger å prioritere selvrealisering og "satse" på en arriere som kvinnen hans finansierer og gjør mulig. Ikke mye til mann i min mening.

 

Men dette er noe man må være enige om før man gifter seg og får barn. Dette er så klisje og typisk kvinnefella... Hvor mange damer må forsørge familien, mannen og drømmene hans - for å så bli lagt i grøfta, før noen tar tak?

Anonymkode: c8669...276

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

.,,,

Men dette er noe man må være enige om før man gifter seg og får barn. Dette er så klisje og typisk kvinnefella... Hvor mange damer må forsørge familien, mannen og drømmene hans - for å så bli lagt i grøfta, før noen tar tak?

Anonymkode: c8669...276

Hadde de vært gift, hadde saken vært mye greiere. Dette er noe man må tenke på før man får barn ig IKKE er gift.

Anonymkode: ed947...1b9

[AnonymBruker]

Det er et godt råd det å prate om ting før man starter opp AS familien, men samtidig er det litt utopisk å tro at man skal kunne klekke ut alle oppgaver, muligheter og utfordringer på forhånd. Grunnverdiene bør man imidlertid kunne finne ut av før «livet tar løs».

Dessuten forandrer folk seg. Man kan få «blod på tann» av utvikling, suksess, anseelse, makt og penger, og plutselig er dette viktigere enn det man i utgangspunktet trodde. En som går hodestups inn foreldrerollen, og tar en større plass enn godt er, kan plutselig se at en slik skjevfordeling ikke er noe å trakte etter. 

Tror nok mange går i den fella der, meg inkludert. Og det er virkelig ikke kult i det hele tatt. Bærekraftig er det heller ikke.

Anonymkode: 6b75f...655

[Gjest O.G.]

Det samme skjer i alle familier omtrent. Du har et kvinnfolk som omtrent jobber seg ihjel med jobb og familie, mens mannen tar seg fri fra daglig oppfølging av ungene og gir mye godt fanden. De skiller lag og så skaffer han seg ei ny kjerring som etter noen år klager på akkurat det samme, og hun har ENDA mer jobb enn første kjerringa, for hun skal ta seg av hans barn, også kanskje egne barn og atpåtil felles unger. 

På tide dere ser det der nu. 

[AnonymBruker]

I dette (tenkte?) tilfellet er det kvinnen som har blitt overkjørt. Ingen tvil om det.

Kvinnefella er reell. Men jeg tror samfunnet viser uforholdsmessig mye medlidenhet overfor kvinner når de blir overkjørt av menn som er blant de øverste 30-40% mtp. inntekt og formue. Men samfunnet viser ingen medlidenhet overfor de nederste 60-70% av menn når kvinner overkjører dem ved samlivsbrudd/skilsmisse mtp. barnefordeling, barnebidrag og hvem som derfor kan bli boende i huset.

I det store og det hele mener jeg kvinnefella er blåst opp og egentlig ikke noe stort problem.

Anonymkode: 7980d...55c

[Gjest O.G.]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I dette (tenkte?) tilfellet er det kvinnen som har blitt overkjørt. Ingen tvil om det.

Kvinnefella er reell. Men jeg tror samfunnet viser uforholdsmessig mye medlidenhet overfor kvinner når de blir overkjørt av menn som er blant de øverste 30-40% mtp. inntekt og formue. Men samfunnet viser ingen medlidenhet overfor de nederste 60-70% av menn når kvinner overkjører dem ved samlivsbrudd/skilsmisse mtp. barnefordeling, barnebidrag og hvem som derfor kan bli boende i huset.

I det store og det hele mener jeg kvinnefella er blåst opp og egentlig ikke noe stort problem.

Anonymkode: 7980d...55c

Medlidenhet? Det er ingen som snakker om å ha noen medlidenhet med voksne mennesker.