Min mann har fått fødselsdepresjon..

[AnonymBruker]

Altså, dette er vist mulig. Barnet er nesten et år og fars permisjon har akuratt begynt. Mannen har alltid vært negativ til å gå hjemme i permisjon, og nå er han verre enn noen gang. Han synes det er helt forferdelig, koser seg ikke det hele, hans ord. Jenta vår er 10 måneder, skikkelig skjønn, har aldri laga noe fuzz, smiler og koser hele dagen. Mannen har en jobb hvor han jobber veldig mye og har vært borte fra oss i to uker i slengen på jobbtur, så kanskje at han nå virkelig kjenner på at han er alene med foreldreansvaret? Jeg har begynt i jobb igjen og synes det er skikkelig vanskelig at den fine jenta mi må være hjemme med en sur pappa. Samtidig er det vondt å ha en mann som har det slik... 

Hva gjør jeg? Han nekter for at han er syk, eller at det er noe galt. Har foreslått å bestille time hos fastlegen, men det går han ikke med på. Så hva gjør jeg? 😔😔

Anonymkode: 14ef9...b56

[AnonymBruker]

Ikke for å nedvurdere følelsene hans, men dette høres litt mer ut som en mann som ikke liker å være i permisjon enn fødselsdepresjon.

Hvor lenge skal han være hjemme? Kjenner han noen andre fedre i permisjon? Hva bruker de dagene på? Finnes det åpen barnehage eller andre ting de kan finne på for å komme seg ut? Han trenger å bryte tankemønsteret og omstille seg til at sånn er livet en periode. Kan han snakke med helsesøster?

Anonymkode: a242b...3a7

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ikke for å nedvurdere følelsene hans, men dette høres litt mer ut som en mann som ikke liker å være i permisjon enn fødselsdepresjon.

Hvor lenge skal han være hjemme? Kjenner han noen andre fedre i permisjon? Hva bruker de dagene på? Finnes det åpen barnehage eller andre ting de kan finne på for å komme seg ut? Han trenger å bryte tankemønsteret og omstille seg til at sånn er livet en periode. Kan han snakke med helsesøster?

Anonymkode: a242b...3a7

Hehe, ser hva du mener, men dette ekke spøk assa. Han hadde ikke satt seg ned om det ikke var ekte følelser. Alt er vell relativt kvinnedomintert, aldri sett en mann på noe av det jeg og jenta gikk på. Han skal være hjemme til nyttår så starter ho i barnehagen. 

 

Helsesøster var ikke dumt, men er ganske redd for at han møter samme syn som du har.. og det gjør meg så vondt å se han ha det slik, og at fødselsdepresjon hos menn ikke er en annerkjent ting. Da skjønner vi jo godt tabuet, ikke kritikk mot deg. Hadde jo heller aldri hørt om fødselsdepresjon hos menn før jeg googla dette. 

Det begynte forøvrig med et enormt sinne mot meg. Følte jeg måtte liste meg rundt og han ble sint for det meste. 

TS

Anonymkode: 14ef9...b56

[Ild]

Skjønner godt han blir deprimert hvis han ikke finner på noe på dagtid! Mannen min var hjemme halve permisjonen med begge våre, og det er såpass mange fedre hjemme i permisjon at det ikke er vanskelig å finne på noe dersom man vil, både med andre pappaer og mammaer. Åpen barnehage er et fint sted å treffe andre fedre. Min mann var også med i vanlig barselgruppe, dro på babysang og babykino. Tror mannen din vil få det bedre i permisjonen hvis han kommer seg mer ut på ting.

 

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hehe, ser hva du mener, men dette ekke spøk assa. Han hadde ikke satt seg ned om det ikke var ekte følelser. Alt er vell relativt kvinnedomintert, aldri sett en mann på noe av det jeg og jenta gikk på. Han skal være hjemme til nyttår så starter ho i barnehagen. 

 

Helsesøster var ikke dumt, men er ganske redd for at han møter samme syn som du har.. og det gjør meg så vondt å se han ha det slik, og at fødselsdepresjon hos menn ikke er en annerkjent ting. Da skjønner vi jo godt tabuet, ikke kritikk mot deg. Hadde jo heller aldri hørt om fødselsdepresjon hos menn før jeg googla dette. 

Det begynte forøvrig med et enormt sinne mot meg. Følte jeg måtte liste meg rundt og han ble sint for det meste. 

TS

Anonymkode: 14ef9...b56

Jeg fødte for 14 dager siden. Hadde nylig hjemmebesøk av helsesøster og fikk en haug brosjyrer. Den ene brosjyren handlet om fødsels depresjon og der var det masse info om at menn også kan få det og at det hjelper å snakke om det. 

Å snakke om det hjelper veldig. Snakker av egen erfaring fra tidligere depresjoner.

Så helsestasjonen er nok klar over at dette er vanlig og er der for å hjelpe med nettopp slike problemer. 

Lykke til! 

Anonymkode: 9ede7...730

[AnonymBruker]

Hei. 

Min mann har nettopp kommet ut av fødselsdeprisjon, her var først jeg i skikkelig depresjon etter fødsel noe som endte i depresjon hos ham når han sku ta perm. 

Vi begge er kommet oss ut av det og har det kjempe flott no! 

Det viktigste du/dere må gjøre er å snakke om det, HVEM SOM HELST! Helsesøster, lege, foreldre. 

Deretter får dere noen tips.

Då jeg var deprimert fikk jeg lite hjelp og gikk gjennom depresjon med alt ansvar for baby i 6 mnd. Da mannen ble deprimert ble han verre då han skjønte hvor idiot/dum han hadde vært for å latt meg gå rundt uten hjelp til noe i 6 mnd. 

Hjelp hverandre, om han sier han må ha en pause så avlast han. La han kjenne litt på livet som var før baby (kompiskveld, sove lenge en dag, datekveld etc)

Og viktigst av alt! Vit at det går over, det blir bedre! 

Lykke til ❤

Anonymkode: de457...337

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hehe, ser hva du mener, men dette ekke spøk assa. Han hadde ikke satt seg ned om det ikke var ekte følelser. Alt er vell relativt kvinnedomintert, aldri sett en mann på noe av det jeg og jenta gikk på. Han skal være hjemme til nyttår så starter ho i barnehagen. 

 

Helsesøster var ikke dumt, men er ganske redd for at han møter samme syn som du har.. og det gjør meg så vondt å se han ha det slik, og at fødselsdepresjon hos menn ikke er en annerkjent ting. Da skjønner vi jo godt tabuet, ikke kritikk mot deg. Hadde jo heller aldri hørt om fødselsdepresjon hos menn før jeg googla dette. 

Det begynte forøvrig med et enormt sinne mot meg. Følte jeg måtte liste meg rundt og han ble sint for det meste. 

TS

Anonymkode: 14ef9...b56

I den åpne barnehagen vi brukte lenge var det mange menn, gjetter ca 30%. 

Anonymkode: ee9b8...d13

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hehe, ser hva du mener, men dette ekke spøk assa. Han hadde ikke satt seg ned om det ikke var ekte følelser. Alt er vell relativt kvinnedomintert, aldri sett en mann på noe av det jeg og jenta gikk på. Han skal være hjemme til nyttår så starter ho i barnehagen. 

 

Helsesøster var ikke dumt, men er ganske redd for at han møter samme syn som du har.. og det gjør meg så vondt å se han ha det slik, og at fødselsdepresjon hos menn ikke er en annerkjent ting. Da skjønner vi jo godt tabuet, ikke kritikk mot deg. Hadde jo heller aldri hørt om fødselsdepresjon hos menn før jeg googla dette. 

Det begynte forøvrig med et enormt sinne mot meg. Følte jeg måtte liste meg rundt og han ble sint for det meste. 

TS

Anonymkode: 14ef9...b56

Jeg tror ikke fødselsdepresjon hos menn er tull, men leste det første innlegget ditt som om han bare var sur fordi han ikke ville være i permisjon. En helsesøster vil nok være vant til og profesjonell på dette, så ikke vær redd for å be om hjelp. 

Jeg merket at det var mest menn fra påske og til bhg start i august (sammenfaller vel for mange med at det er siste del av permisjon) Da var det ganske mange i åpen barnejage ol

Håper din mann får den hjelpen han trenger 💕

Anonymkode: a242b...3a7