AnonymBruker Skrevet 9. september 2018 #1 Skrevet 9. september 2018 Hvor lang tid tok det før sorgen over tapt familie blir litt mindre? Er i en enorm sorg nå. Anonymkode: 05edc...446
AnonymBruker Skrevet 9. september 2018 #2 Skrevet 9. september 2018 20 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hvor lang tid tok det før sorgen over tapt familie blir litt mindre? Er i en enorm sorg nå. Anonymkode: 05edc...446 Ja. Om det er mye dritt og tungt å leve med familien er det mye lettere uten. Hadde ikke noen sorg. Da jeg ikke hadde det godt med de. Bare fælt. Selvfølgelig er det sårt å se andre med familiene sine og høre om det. Og savne familie i blandt. Men livet er bedre uten all negativiteten og styret med de. Lykke til Anonymkode: 3383f...a9a
AnonymBruker Skrevet 9. september 2018 #3 Skrevet 9. september 2018 27 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ja. Om det er mye dritt og tungt å leve med familien er det mye lettere uten. Hadde ikke noen sorg. Da jeg ikke hadde det godt med de. Bare fælt. Selvfølgelig er det sårt å se andre med familiene sine og høre om det. Og savne familie i blandt. Men livet er bedre uten all negativiteten og styret med de. Lykke til Anonymkode: 3383f...a9a Takk for svar. Godt det gikk bra for deg 🙂 Anonymkode: 05edc...446
AnonymBruker Skrevet 10. september 2018 #4 Skrevet 10. september 2018 13 timer siden, AnonymBruker skrev: Hvor lang tid tok det før sorgen over tapt familie blir litt mindre? Er i en enorm sorg nå. Anonymkode: 05edc...446 Det har gått i daler over ca ett år nå, men eskalert siste 8-9mnd. Snakk om en steforeldre som hae oppført seg fullstendig ufordragelig i forbindelse med min foreldre sitt dødsfall. Steforeldren forsøkte å presse ut meg (og mine barn) var generelt ufin, mye negative personkarakteristikker og gjorde livet mitt mildt sagt jævlig. Forsøkte å leve videre med en viss distanse til denne personen men erkjenner at vedkommende aldri vil ta ansvar eller beklage sin egen oppførsel, bare late som om det aldri har skjedd. Det kan jeg såklart ikke akseptere. Resultet da blir derfor full brudd. Mister nok hele stefamilien i samme slengen, men det får så være. Må ta vare på egen psykisk helse. Det er grusom, men bedre enn å leve med noen som behandler en dårlig. lykke til. Anonymkode: 0e97e...7fb
AnonymBruker Skrevet 10. september 2018 #5 Skrevet 10. september 2018 13 timer siden, AnonymBruker skrev: Hvor lang tid tok det før sorgen over tapt familie blir litt mindre? Er i en enorm sorg nå. Anonymkode: 05edc...446 5 år siden moren min brøyt med meg. Føler sorg over at det skjedde, samtidig husker jeg at hun aldri har vært tilstedet. Føler sorg i blant samtidig som det er til det beste, jeg har virkelig blitt den beste versjonen av meg selv. Jeg tror ikke jeg ønsker meg akkurat henne, jeg ønsker meg en støttende mor som jeg kan ringe for råd og oppskrifter. Som ønsker å være mormor til mitt barn og som jeg kan prate med om gamle minner. Sorgen over å ikke ha en mor er der, sorgen over å miste henne - den er ikke der. Sorgen over alt det stygge hun mener om meg er veldig der. Spørs hva slags sorg du har og for hva. Anonymkode: 329c9...6fb 1
AnonymBruker Skrevet 10. september 2018 #6 Skrevet 10. september 2018 Har brutt med min søster som har truet meg og sagt masse stygge ting. Kommer ALDRI til å tilgi henne. Og stemoren min nekter jeg å ha noe med, fordi hun er en gold digger-hore som bare utnytter pappa. Likevel blir jeg invitert gang på gang i ulike familieselskap med disse folka jeg hater, og får kjeft fordi jeg ikke møter opp. Ender alltid med sure miner om jeg møter disse folka, jeg orker bare ikke. Anonymkode: 6d980...374 1
AnonymBruker Skrevet 10. september 2018 #7 Skrevet 10. september 2018 2 timer siden, AnonymBruker skrev: 5 år siden moren min brøyt med meg. Føler sorg over at det skjedde, samtidig husker jeg at hun aldri har vært tilstedet. Føler sorg i blant samtidig som det er til det beste, jeg har virkelig blitt den beste versjonen av meg selv. Jeg tror ikke jeg ønsker meg akkurat henne, jeg ønsker meg en støttende mor som jeg kan ringe for råd og oppskrifter. Som ønsker å være mormor til mitt barn og som jeg kan prate med om gamle minner. Sorgen over å ikke ha en mor er der, sorgen over å miste henne - den er ikke der. Sorgen over alt det stygge hun mener om meg er veldig der. Spørs hva slags sorg du har og for hva. Anonymkode: 329c9...6fb 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Har brutt med min søster som har truet meg og sagt masse stygge ting. Kommer ALDRI til å tilgi henne. Og stemoren min nekter jeg å ha noe med, fordi hun er en gold digger-hore som bare utnytter pappa. Likevel blir jeg invitert gang på gang i ulike familieselskap med disse folka jeg hater, og får kjeft fordi jeg ikke møter opp. Ender alltid med sure miner om jeg møter disse folka, jeg orker bare ikke. Anonymkode: 6d980...374 Enig med begge disse Anonymkode: 0e97e...7fb
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå