Psykisk syk søster - hvordan være pårørende

[AnonymBruker]

Min søster er bipolar, og har gode og dårlige perioder i sykdommen sin som alle andre. Hun ble dårligere og dårligere på vårparten og har vært innlagt to ganger før sommeren og etter ferien. Det siste nye er en vond angstspiral, som har endt opp med en sånn angst for angst situasjon der hun stort sett ligger på sofaen og tygger sobril. Jeg bor langt unna og får ikke holdt kontakt annet enn på telefon. 

Alle som har vært deltagernde i behandlingen hennes, samt pårørende har bedt henne

• Ta tilbake hjemmet sitt, jobbe målrettet med å klare praktiske gjøremål mm
• Komme i jevnlig fysisk aktivitet og ikke gro fast i sofaen
• være sosial, men ikke flytte inn hos/ha slektninger boende fordi det kan føre til usunne avhengighetsforhold

Sist gang hun var innlagt, avsluttet hun behandlingen etter få dager selv, antageligvis fordi det ble stilt krav til hennes egen innsats. Det som er frustrerende, er hvordan hun er helt passiv i behandlingen. Hun gjør lite til ingenting for å forbedre egen situasjon og går til tider stikk i strid med legens anbefalinger (hun har blant annet flyttet inn til en annen slektning og ligger på sofaen der og venter mens slektningen tar seg av det meste).

Hun nekter all ikke-medikamentell behandling, det tror hun nemlig ikke på, og har tilsynelatende tenkt å sitte i sofaen og spise piller og vente til det går over av seg selv. Jeg er frustrert over dette. Når jeg spør om hvordan det går, får jeg et ærlig svar 50% av tiden, hvis jeg er snill. 

Er det eventuelt noen som har gått gjennom noen tilsvarende som eventuelt kunne dempet uroen min angående dette? Eventuelt hvordan det kan hjelpe å sette ned foten?

Anonymkode: 83bfa...1b5

[AnonymBruker]

Kast henne ut. Når de ikke gidder å samarbeide så ville jeg blitt sint. Hun trenger et spark bak. Å tygge sobril hele dagen hjelper hvertfall ikke! Hun burde vært innlagt i minst 3 mnd. Fått bort sobrilen og hjulpet med psykolog og samtaler. Dere har lov å bruke tvang. Tvang er også omsorg. Blir hun sobrilavhengig så lever hun ikke lenge. 

Anonymkode: ad7ab...11d

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kast henne ut. Når de ikke gidder å samarbeide så ville jeg blitt sint. Hun trenger et spark bak. Å tygge sobril hele dagen hjelper hvertfall ikke! Hun burde vært innlagt i minst 3 mnd. Fått bort sobrilen og hjulpet med psykolog og samtaler. Dere har lov å bruke tvang. Tvang er også omsorg. Blir hun sobrilavhengig så lever hun ikke lenge. 

Anonymkode: ad7ab...11d

Hadde jeg bestemt, hadde hun blitt kastet ut, men slektningen lar henne bo der så da er en like langt. 

Hun er nok "dessverre" et godt stykke unna bruk av tvang. Det skal mye til for å bli tvangsinnlagt og da må en være en fare for seg selv og andre. Hun er smart, og sier nok det behandler/lege vil høre i riktige situasjoner. Derfor også vanskelig å forholde seg til. 

Anonymkode: 83bfa...1b5

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hadde jeg bestemt, hadde hun blitt kastet ut, men slektningen lar henne bo der så da er en like langt. 

Hun er nok "dessverre" et godt stykke unna bruk av tvang. Det skal mye til for å bli tvangsinnlagt og da må en være en fare for seg selv og andre. Hun er smart, og sier nok det behandler/lege vil høre i riktige situasjoner. Derfor også vanskelig å forholde seg til. 

Anonymkode: 83bfa...1b5

Forstår det. Psykisk syke er eksperter på å snakke folk rundt. De lyver og manipulerer. De skal kun ha alt på sin måte. Tenker meg hun kjefter og smeller på dere om dere ikke gjør som hun sier. Spørs hvor lenge de orker å ha henne på sofaen der. En dag får de nok. Dere kan konrakte dps selv, si dere får skaffe hjemnehjelp til henne siden hun er så 'syk'. 

Anonymkode: ad7ab...11d

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Forstår det. Psykisk syke er eksperter på å snakke folk rundt. De lyver og manipulerer. De skal kun ha alt på sin måte. Tenker meg hun kjefter og smeller på dere om dere ikke gjør som hun sier. Spørs hvor lenge de orker å ha henne på sofaen der. En dag får de nok. Dere kan konrakte dps selv, si dere får skaffe hjemnehjelp til henne siden hun er så 'syk'. 

Anonymkode: ad7ab...11d

what?

Anonymkode: e634b...b9f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

what?

Anonymkode: e634b...b9f

De gjør jo det. Har erfaring selv. Er blitt kommandert og kjeftet på i mange år av psykisk psyk person i livet vårt. Det er tøft skal jegvsi deg. 

Anonymkode: ad7ab...11d

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

De gjør jo det. Har erfaring selv. Er blitt kommandert og kjeftet på i mange år av psykisk psyk person i livet vårt. Det er tøft skal jegvsi deg. 

Anonymkode: ad7ab...11d

Din påstand om at psykisk syke personer lyver og manipulerer er forkastelig. 

Anonymkode: e634b...b9f

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det eventuelt noen som har gått gjennom noen tilsvarende som eventuelt kunne dempet uroen min angående dette? Eventuelt hvordan det kan hjelpe å sette ned foten?

Anonymkode: 83bfa...1b5

Jeg er riktignok ikke bipolar med har dystemi, som kun er en høytfungerende depresjon, men har hatt deppresive perioder i tillegg til dette og motivasjonen er på null. Det har gått 10 år siden jeg fikk diagnosen og først de siste åra har jeg faktisk innsett at mosjon hjelper på dignosen. Og motivasjonen er fortsatt dritt.

Har du prøvd å få familie og venner til å ta henne med ut? Mase på henne, spørre henne, oppfordre henne? Har hun ikke maniske episoder, hvordan er hun da?

Anonymkode: 9a829...562

[Gjest MizBiz]

skaff henne ordentlig hjelp før dere bare ditch'er henne ut i ingenting. det kan, for enkelte ta mange år før de får ordentlig kontroll på sin bipolare lidelse. det ser sikkert ut som latskap sett utenfra, men tipper hun har det helt jævlig. og det kommer ikke til å bli bedre av å bli møtt med så kjipe holdninger som du har, ts. #SorryNotSorry

[Gjest gjestvest]

Det er tøft å være pårørende, men vi må alltid huske på hvor mye tøffere det må være å være den med lidelsen.

Ved bipolar opplever en humørsvingninger som i tillegg til depresjon tapper pasienten for energi. Jeg er sikker på at hun ikke gir opp behandlingen. Det er symptomene som setter begrensninger.
Sterke personligheter er videre vant til å ta vare på seg selv. Å ta imot medisinsk hjelp må være vanskelig. Hvilket betyr situasjonen hun er i må også være av stor belastning: Det må være vanskelig å være avhengig av andre, være boende hos andre. Det overrasker ikke at din søster er i en dyp depresjon. 

Om det er en trøst er det positivt at din søster er sterk. Sterke personer har en tendens til å finne egne veier til å takle det vanskelige. Når hun uttrykker: " Gå over av seg selv " er det egen styrke hun referer til. Hun trenger litt tid til å finne sin vei. Om hun trenger å sitte på en sofa hos en slektning mens hun finner denne veien ville jeg latt henne gjøre det: Jeg ville gitt henne min støtte. Jeg ville i ny og ne spurt om det var noe jeg kunne bistå med. 

[AnonymBruker]

13 timer siden, MizBiz skrev:

skaff henne ordentlig hjelp før dere bare ditch'er henne ut i ingenting. det kan, for enkelte ta mange år før de får ordentlig kontroll på sin bipolare lidelse. det ser sikkert ut som latskap sett utenfra, men tipper hun har det helt jævlig. og det kommer ikke til å bli bedre av å bli møtt med så kjipe holdninger som du har, ts. #SorryNotSorry

TS her.

Hun har vært syk i over 20 år. Vært innlagt flere ganger, og har nå skrevet seg selv ut som jeg refererte til i åpningsinnlegget. Hvor mange år til mener du altså at vi skal gi henne på å finne ut av det? 30? 40?

Anonymkode: 83bfa...1b5

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her.

Hun har vært syk i over 20 år. Vært innlagt flere ganger, og har nå skrevet seg selv ut som jeg refererte til i åpningsinnlegget. Hvor mange år til mener du altså at vi skal gi henne på å finne ut av det? 30? 40?

Anonymkode: 83bfa...1b5

Så slitende. Ja hva gjør man. Noen blir bare evig kronisk psyke. De er lullet inn i den verden og kommer ikke ut. Det finnes boliger for psykisk syke. Omsorgsboliger. Hør med kommunen hva de kan tilby. Hun høres jo ut som hun ikke vil ha hjelp. Da kan dere si at da må hun flytte i omsorgsbolig der kommunen overtar henne. Dere sliter dere jo ut her.

Anonymkode: ad7ab...11d

[Hedy Lamarr]

En mann i min omgangskrets var bipolar da han var yngre, men har det helt fint nå. (Dvs bruker ikke medisiner og er stabil etc. Kan sikkert ikke den rette terminologien her, så bekalger om jeg skriver noe dumt.) Husker han sa engang at "Ingen kunne hjelpe meg den gangen, ikke før jeg selv forsto at jeg trengte hjelp".

Ikke alle bipolare er like, selvsagt, men om din søster er som ham, er det jo dessverre lite dere får gjort siden hun selv ikke skjønner hun trenger hjelp (utover å knaske piller). 

Jeg skjønner godt at du vil hjelpe søsteren din til å aktivt behandle sykdommen sin, men noen ganger har vi det kanskje bedre med oss selv om vi innser at det faktisk ikke er mulig akkurat nå? 

Endret 10. september 2018 av Amawhatsnot

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her.

Hun har vært syk i over 20 år. Vært innlagt flere ganger, og har nå skrevet seg selv ut som jeg refererte til i åpningsinnlegget. Hvor mange år til mener du altså at vi skal gi henne på å finne ut av det? 30? 40?

Anonymkode: 83bfa...1b5

Om hun absolutt ikke ville ha hjelp ville jeg sendt en bekymringsmelding til lege. Forklar problemet, legen kan ikke gi tilbakemelding, men kan ta det opp med søstra di. Ellers står vel mye av skylden på familiemeldmemmet. Jeg skal være ærlig, mye mindre motivasjon å ta av når man blir dullet med og ma uansett er opptatt med sykdommen.

Men som jeg spurte i forrige innlegg, hva gjør hun i de maniske periodene? Om hun ligger på sofaen hele dagen lang høres det jo ikke helt bipolar ut.

Anonymkode: 9a829...562

[Gjest MizBiz]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

TS her.

Hun har vært syk i over 20 år. Vært innlagt flere ganger, og har nå skrevet seg selv ut som jeg refererte til i åpningsinnlegget. Hvor mange år til mener du altså at vi skal gi henne på å finne ut av det? 30? 40?

Anonymkode: 83bfa...1b5

er jo helt opp til dere hvor mye/lite dere stiller opp. har to bekjente med bipolar 1 lidelse; hun ene fungerer mer eller mindre helt normalt takket være riktig medisinering og stor egeninnsats; har jobb og egen leilighet. han andre er trygda og heltids-psykiatrisk pasient. det er dermed store forskjeller i hvor fungerende man kan bli/være selv med en alvorlig lidelse.

jeg fikk inntrykk av at søsteren din var ung og at dette var en ny situasjon. jeg tror jeg hadde stått på for være sikker på at hun blir godt fulgt av hjelpeapparatet og deretter hatt litt mindre tett kontakt. er uansett ikke noe poeng å stille opp mer enn man vil/kan...

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Om hun absolutt ikke ville ha hjelp ville jeg sendt en bekymringsmelding til lege. Forklar problemet, legen kan ikke gi tilbakemelding, men kan ta det opp med søstra di. Ellers står vel mye av skylden på familiemeldmemmet. Jeg skal være ærlig, mye mindre motivasjon å ta av når man blir dullet med og ma uansett er opptatt med sykdommen.

 Men som jeg spurte i forrige innlegg, hva gjør hun i de maniske periodene? Om hun ligger på sofaen hele dagen lang høres det jo ikke helt bipolar ut.

Anonymkode: 9a829...562

Beklager, jeg misset den biten.

De maniske periodene har hun stort sett klart å holde i sjakk med en cocktail av medisiner. Av og til har ikke denne truffet 100%, og det har variert fra mildere grad av hypomani der hun "bare" er ekstremt produktiv og irritabel til et par episoder med sånn full-fledged mani med innleggelse for å roe seg ned/skjermes med mer. Disse har vært sjeldne (typ min 5 år mellom hver gang)

Anonymkode: 83bfa...1b5

[Khloe P.T]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS her.

Hun har vært syk i over 20 år. Vært innlagt flere ganger, og har nå skrevet seg selv ut som jeg refererte til i åpningsinnlegget. Hvor mange år til mener du altså at vi skal gi henne på å finne ut av det? 30? 40?

Anonymkode: 83bfa...1b5

Det er jo ikke slik at man bestandig finner ut av en psykisk sykdom. Hun er jo syk!

 

2 timer siden, Amawhatsnot skrev:

En mann i min omgangskrets var bipolar da han var yngre, men har det helt fint nå. (Dvs bruker ikke medisiner og er stabil etc. Kan sikkert ikke den rette terminologien her, så bekalger om jeg skriver noe dumt.) Husker han sa engang at "Ingen kunne hjelpe meg den gangen, ikke før jeg selv forsto at jeg trengte hjelp".

Ikke alle bipolare er like, selvsagt, men om din søster er som ham, er det jo dessverre lite dere får gjort siden hun selv ikke skjønner hun trenger hjelp (utover å knaske piller). 

Jeg skjønner godt at du vil hjelpe søsteren din til å aktivt behandle sykdommen sin, men noen ganger har vi det kanskje bedre med oss selv om vi innser at det faktisk ikke er mulig akkurat nå? 

Ved bipolar lidelse er det først og fremst medikamentell behandling (stemningsstabiliserende) som gjelder. Sobril kan være nødvendig i perioder. Om en som har en alvorlig lidelse som bipolar ikke skal kunne bruke Sobril og sovemedisin periodisk, hvem er da være syk nok til å få denne medisinen?

[Hedy Lamarr]

6 minutter siden, Khloe P.T skrev:

 

Ved bipolar lidelse er det først og fremst medikamentell behandling (stemningsstabiliserende) som gjelder. Sobril kan være nødvendig i perioder. Om en som har en alvorlig lidelse som bipolar ikke skal kunne bruke Sobril og sovemedisin periodisk, hvem er da være syk nok til å få denne medisinen?

Jeg sier ikke at hun ikke skal medisineres, da misforstår du med vilje. Han jeg skriver om var innlagt i flere perioder og var med i en støttegruppe, og han takker det (pluss medisin, selvsagt) for at han ble så mye bedre - men som jeg nevner, ingenting hjalp ham på veien til å bli frisk før han selv forsto han trengte hjelp av mer enn medisin.

[Khloe P.T]

7 minutter siden, Amawhatsnot skrev:

Jeg sier ikke at hun ikke skal medisineres, da misforstår du med vilje. Han jeg skriver om var innlagt i flere perioder og var med i en støttegruppe, og han takker det (pluss medisin, selvsagt) for at han ble så mye bedre - men som jeg nevner, ingenting hjalp ham på veien til å bli frisk før han selv forsto han trengte hjelp av mer enn medisin.

Neida jeg forstår hva du mener, men mennesker er ulikt rammet av sykdom og håndterer det forskjellig. Kommentaren din om å "knaske piller" var ikke spesielt heldig synes jeg. Din venn var heldig som klarte "å finne ut av ting", jeg tror ikke det er så mange som klarer det.

[Hedy Lamarr]

6 minutter siden, Khloe P.T skrev:

Neida jeg forstår hva du mener, men mennesker er ulikt rammet av sykdom og håndterer det forskjellig. Kommentaren din om å "knaske piller" var ikke spesielt heldig synes jeg. Din venn var heldig som klarte "å finne ut av ting", jeg tror ikke det er så mange som klarer det.

Ts skrev: ....hun stort sett ligger på sofaen og tygger sobril. 

Hvis det jeg skrev var mye verre så beklager jeg. Jeg skrev også at "ikke alle bipolare er like", så jeg vet jo at ikke alle håndterer sykdommen likt.

Nok avsporing nå?