Egne barn vs stebarn

[AnonymBruker]

Jeg har en gutt fra før og min samboer har 2. De er ca like gamle. 1-2 år aldersforskjell.

problmemet er st jeg ser st samboe sliter med hele situasjonen pga mitt barn og guttene hans er veldig forskjellige. 

De er ungdommskoleelever. Min er alltid hatt faste rutiner, arbeidsoppgaver hjemme, vært veldig sosial og har holdt på med idrett i mange år. Jeg har ikke hatt mulighet å kjøre og hente hele tiden sånn at han er vant å ta buss og sykle.

Guttene hans er ganske stille, sliter med det sosiale og er veldig avhengig av foreldre. De kjører de og henter overalt. De har sluttet med idrett og tilbringer mye tid foran pc. Begge foreldre er veldig snille og stiller opp 24/7. 

Jeg har prøvd å snakke med han at foreldre må sette krav og at barna må lære å bli mer selvstendige. At de må pushes av og til. Han et helt enig , men ingentig endres.

Noen i lignede situasjon ?

barna rr hos oss 50/50

Anonymkode: 67403...d63

[Rotemor]

Han velger for seg og du for deg.

Å starte denne kampen med ungdommer er dødfødt. 

Jeg synes du skal gjøre minst mulig. H er gang du tar opp temaet så forteller du mannen din at han har mislyktes.

I tillegg: Du har bare ett barn; det skulle bare mangle om ikke det var enklere.

[AnonymBruker]

Nettopp fordi de er forskjellige, trenger de kanskje forskjellige ting? Hvorfor skal stebarna bli mer lik din sønn, når de ikke er det i utgangspunktet? Er faren enig i at de skal endres, eller er han bare enig i at «det hadde vært mer praktisk/fint/mindre bekymringsfullt hvis de var det»? Uansett, det er han ig morens sak. Det er ikke din sønn som setter standarden, like lite som de gjør det. 

Anonymkode: eca4c...459

[AnonymBruker]

Jeg tenker at barnas foreldre må ta den jobben hvis de er missfornøyd med situasjonen. 

Jeg vil ikke blande meg i deres oppdragelsemetode. Tingen er at han sier at han klarer ikke alt alene og at han må aktivisere guttene og at jeg er ,, heldig,, og kan bare slappe av. At jeg ikke forstår ham pga han syns synd på barna sine pga de er ikke med venner osv. 

Ts

Anonymkode: 67403...d63

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at barnas foreldre må ta den jobben hvis de er missfornøyd med situasjonen. 

Jeg vil ikke blande meg i deres oppdragelsemetode. Tingen er at han sier at han klarer ikke alt alene og at han må aktivisere guttene og at jeg er ,, heldig,, og kan bare slappe av. At jeg ikke forstår ham pga han syns synd på barna sine pga de er ikke med venner osv. 

Ts

Anonymkode: 67403...d63

Forstår du han da? Og hva er hans forslag? Det er altså DU som skal endre deg? Det virker urimelig. 

Anonymkode: eca4c...459

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Forstår du han da? Og hva er hans forslag? Det er altså DU som skal endre deg? Det virker urimelig. 

Anonymkode: eca4c...459

Jeg skal bekymre meg sammen men han og hjelpe ham. Når jeg kommer med forslag så er vi ikke helt enige.

ts

Anonymkode: 67403...d63

[AnonymBruker]

Jeg blir alltid litt betenkt når jeg leser en mor berømme og snakke opp sine egne barn for deretter å klage på stebarn.
Det er veldig tydelig at du mener det er feil hvordan stebarna er og at du mener det bør bli endring.

Så store barn skal ikke en stemor valse inn i livene til å begynne å endre. Dette skal du holde deg unna og la far og mor ta seg av.
Man blir ikke en forelder til så store barn, men man kan bli en støttespiller og venn. Eller man kan bli den som pappa er sammen med og som barna egentlig ikke liker, Du må nesten velge hva du ønsker å bli.

Anonymkode: 1a10f...543

[Rotemor]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg blir alltid litt betenkt når jeg leser en mor berømme og snakke opp sine egne barn for deretter å klage på stebarn.
Det er veldig tydelig at du mener det er feil hvordan stebarna er og at du mener det bør bli endring.

Så store barn skal ikke en stemor valse inn i livene til å begynne å endre. Dette skal du holde deg unna og la far og mor ta seg av.
Man blir ikke en forelder til så store barn, men man kan bli en støttespiller og venn. Eller man kan bli den som pappa er sammen med og som barna egentlig ikke liker, Du må nesten velge hva du ønsker å bli.

Anonymkode: 1a10f...543

Kloke ord.

Ts burde ta noen skritt tilbake. Hennes sønn har ikke noe med saken å gjøre her.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg blir alltid litt betenkt når jeg leser en mor berømme og snakke opp sine egne barn for deretter å klage på stebarn.
Det er veldig tydelig at du mener det er feil hvordan stebarna er og at du mener det bør bli endring.

 

Anonymkode: 1a10f...543

Jeg har aldri sett det omvendt.

Hva har din flotte sønn med dette å gjøre ts?

Anonymkode: dc3ae...559

[AnonymBruker]

Jeg har barn og stebarn, de er nå alle passert 20 år. I perioder har noen av barna vært lite sosiale, spilt alt for mye og vært veldig tilbaketrukket, tror dette er ganske normalt blant tenåringer. Vi voksne har pushet på å få de minst sosiale til å bli mer med venner, feks arrangert lan hjemme. De har også deltatt på større lan. Ingen tenåringer er like, og dere som foreldre/steforeldre kan ikke gjøre annet enn å oppfordre de til å være sosial på den måten de selv ønsker. Snakk med guttene, tilby å feks lage pizza til spillkvelder eller overnattingslan (jada, de spiller hele natta) 

Ser at selv om de i perioder ikke var sammen med venner fysisk, hadde de daglig kontakt med andre gamere, ergo sosiale på en annen måte enn vi voksne både skjønner og liker.  

Når det gjelder plikter hjemme bør dere bli enige alle 5 om hvordan dere skal bidra slik det blir ganske likt for alle tre guttene.

Kjøring kan reduseres noe ved at dere avtaler litt buss, litt sykling osv, null kjøring tror jeg dere kan droppe om de aldr har måttet gå, sykle eller å ta buss. Start i det små, og se om kjøringen kan reduseres litt om ikke annet. 

Anonymkode: e3298...758

[Parasoll]

Hei hi

Hbordan klarte du å få en så fin unge? Du har gjort en strålende jobb

Er selv gravid ig tar imot alle tips

Din mann og hans eks har jo mislykkes helt. Og hans barn høres svært usympatiske ut. I motsetning til din sønn 😍

[Rotemor]

5 minutter siden, Parasoll skrev:

Hei hi

Hbordan klarte du å få en så fin unge? Du har gjort en strålende jobb

Er selv gravid ig tar imot alle tips

Din mann og hans eks har jo mislykkes helt. Og hans barn høres svært usympatiske ut. I motsetning til din sønn 😍

Du tuller?

 

[GammelKaktus]

52 minutter siden, Parasoll skrev:

Hei hi

Hbordan klarte du å få en så fin unge? Du har gjort en strålende jobb

Er selv gravid ig tar imot alle tips

Din mann og hans eks har jo mislykkes helt. Og hans barn høres svært usympatiske ut. I motsetning til din sønn 😍

😄 Herlighet...nesten creepy jo..

[Biloba]

Introverte er et hodebry, altså...

Finnes det ikke en leir eller noe som man kunne internert slike i så man slipper å forholde seg til at noen er stille og mindre sosiale?

Og så steriliserer vi foreldrene som skaper slike annenrangs borgere....

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Biloba skrev:

Introverte er et hodebry, altså...

Finnes det ikke en leir eller noe som man kunne internert slike i så man slipper å forholde seg til at noen er stille og mindre sosiale?

Og så steriliserer vi foreldrene som skaper slike annenrangs borgere....

Jeg er ikke ts, men man trenger ikke nødvendigvis være introvert for å være usosial gamer i tenårene. Hos oss var to slik i tenårene, nå er de begge utadvendte og sosiale (en gamer enda selv om han er 23...) 

Jeg har selv hatt en som trakk seg inn i seg selv i tenåra og som omtrent ikke var ute av rommet på over et år, tenårene er ikke lett og det kan være vanskelig å bli kjent med seg selv og å finne sin plass i blant klassekamerater og venner. Man starter på ungdomsskole og blir kastet ut i en ny og langt større verden. 

Anonymkode: e3298...758

[AnonymBruker]

Mitt barn er ikke perfekt. Han har sine greier også som jeg styrer med. Det som er problemmet er konstant sammenligning fra min samboer side. 

Eks. Hvis min sønn er ute med venner og barna hans sitter på rommet og spiller så endrer humøret hans. Hvis min sønn skal på overnatting skjer det akkurat det samme. Det samme skjer med gode karakterer( det er ikke alltid gode karakterer!) . Hvis han sparer og kjøper seg noe så må alle få eller blir det urettferdig. 

Jeg prøver å være ærlig og vi snakker om både utfordringer og gleder. Utfordringer er han med på samtaler og virker helt ok. Når det skjer noe veldig bra som gjelder mitt barn blir han betenkt og stille

 

Anonymkode: 67403...d63

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mitt barn er ikke perfekt. Han har sine greier også som jeg styrer med. Det som er problemmet er konstant sammenligning fra min samboer side. 

Eks. Hvis min sønn er ute med venner og barna hans sitter på rommet og spiller så endrer humøret hans. Hvis min sønn skal på overnatting skjer det akkurat det samme. Det samme skjer med gode karakterer( det er ikke alltid gode karakterer!) . Hvis han sparer og kjøper seg noe så må alle få eller blir det urettferdig. 

Jeg prøver å være ærlig og vi snakker om både utfordringer og gleder. Utfordringer er han med på samtaler og virker helt ok. Når det skjer noe veldig bra som gjelder mitt barn blir han betenkt og stille

 

Anonymkode: 67403...d63

Det virker jo rett og slett som din sønn er mer klassisk "vellykket" og at det irriterer samboeren din. At han blir usikker på sine egne evner som forelder, og dermed sur. Du skal selvsagt stå på ditt og være stolt av din sønn, ikke la stefar snakke ned hans prestasjoner eller aktive sosiale liv. 

Hadde jeg vært far, så hadde jeg ikke tillatt så mye gaming hos ungene. Jeg hadde satt en grense, og når den er nådd, så skal pc-en av, og man må gjøre andre aktiviteter. Idrett, friluftsliv, lese bøker, spille sjakk, hva som helst som ikke involverer å isolere seg foran en skjerm uten refleksjon eller økt kunnskap om det virkelige liv.

Å game hele dagen er ikke bare "introversjon". Det kan også være en måte å trekke seg unna verden, å unngå utfordringer og andre mennesker. Selv om mange tenåringsgamere blir ordentlige folk, så tror jeg ikke det er spesielt positivt å tilbringe de mest formative årene foran en skjerm i en kjellerstue. Det er noe med det å møte verden, være der ute hvor det skjer sosialt, skaffe seg hobbyer, lære å takle livet på strak arm. Jeg kjenner til flere ungdommer som sliter med overgangen til det selvstendige voksenlivet, og overdreven gaming er ofte et symptom. I stedet for å møte de utfordringene som hører med den alderen, så har de sunket inn i et fiktivt spill.

Anonymkode: a58e7...543

[Rotemor]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mitt barn er ikke perfekt. Han har sine greier også som jeg styrer med. Det som er problemmet er konstant sammenligning fra min samboer side. 

Eks. Hvis min sønn er ute med venner og barna hans sitter på rommet og spiller så endrer humøret hans. Hvis min sønn skal på overnatting skjer det akkurat det samme. Det samme skjer med gode karakterer( det er ikke alltid gode karakterer!) . Hvis han sparer og kjøper seg noe så må alle få eller blir det urettferdig. 

Jeg prøver å være ærlig og vi snakker om både utfordringer og gleder. Utfordringer er han med på samtaler og virker helt ok. Når det skjer noe veldig bra som gjelder mitt barn blir han betenkt og stille

 

Anonymkode: 67403...d63

Utifra dette innlegget så er det ikke du som har problemet. Men i Hi var det hva du kunne gjøre..

[Lycka]

Jeg er litt i samme situasjon som deg bortsett fra at her går det mer på regler og forventninger. Vi har to hver som er nære i alder alle sammen.

Mine bor her 100%, hans er her annenhver helg og i ferier. Hans barn har ingen regler når de er her. De får være oppe så lenge de vil, spille x-box 17 timer i døgnet, spiser så mye godis de bare vil og hjelper ikke til med noe. Tingene deres ligger og slenger overalt og rommene er bomba. Far vegrer å stille krav til dem på grunn av sin dårlige samvittighet over å se dem så sjelden.

Dette oppleves naturligvis som blodig urettferdig av mine barn som har sine regler og plikter uavhengig av om stesøsknene er her eller ikke. De anser dem jo som sine søsken og reagerer på forskjellsbehandlingen.

Vi har prøvd å komme fram til en løsning, men det er neimen ikke lett 😕

Som deg synes jeg også at mine barn er hakket mer selvstendige og selvhjulpne, men jeg vet jo ikke hvordan stebarna er hjemme hos mor. Kan jo hende de viser en helt annen side der 😉

[Parasoll]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mitt barn er ikke perfekt. Han har sine greier også som jeg styrer med. Det som er problemmet er konstant sammenligning fra min samboer side. 

Eks. Hvis min sønn er ute med venner og barna hans sitter på rommet og spiller så endrer humøret hans. Hvis min sønn skal på overnatting skjer det akkurat det samme. Det samme skjer med gode karakterer( det er ikke alltid gode karakterer!) . Hvis han sparer og kjøper seg noe så må alle få eller blir det urettferdig. 

Jeg prøver å være ærlig og vi snakker om både utfordringer og gleder. Utfordringer er han med på samtaler og virker helt ok. Når det skjer noe veldig bra som gjelder mitt barn blir han betenkt og stille

 

Anonymkode: 67403...d63

For en familie ❤️