om å føle seg feminin

[AnonymBruker]

Er en etablert mann på 34 som både ser og høres ut som en mann gjør, men det har seg sånn at jeg føler på en femininitet og kjenner at jeg føler meg og sammenligner meg med kvinner. Ikke absolutt alltid, men i perioder er det slik.

Sosialt sett trives jeg bedre sammen med kvinner og "treffer" ofte bedre sammen der. Når jeg ser på damer på gaten, oppstår det delte følelser som at jeg kan se at hun er pen og like å se de myke og avrundede formene. Og så kan det fort gå over i en  åh du er heldig som ser sånn ut og kan ønske jeg selv var slik.

Interessene handler ofte om " de myke tingene" som interiør, klær og jeg vokste opp som en ganske følsom person.

Menn kan oppleves som fremmed og det kan være vanskelig med å" treffe" på det sosiale plan. Ofte så treffer ikke "kjemien" på samme måte som med kvinner.

Seksualiteten har alltid vært problematisk. Har vært utsatt for overgrep som liten. Grunnen til at det er vanskelig er at jeg siden ble seksuelt moden fantaserer om samme kjønn, menn seksuelt. Hadde en periode i livet der jeg over flere år fantaserte om en venn. Etter at jeg ble etablert i et forhold med en kvinne, har den personen på en måte forsvunnet og erstattet av en mer "ansiktsløs" mann som jeg fantaserer om.

Er det noen som kjenner seg i igjen på denne måten med å føle på feminitet og som synes at seksualiteten er, om ikke direkte forvirrende men uavklart?

Anonymkode: cd1f7...c55

[AnonymBruker]

Alt materie består av feminine og maskuline energier for å holdes sammen som atomer. Det er derfor både naturlig og bra at du tillater å kjenne på din feminine side og egenskaper. Det er yin og yang, eksistansen og mennesket i balanse.  Ubalanse blir det når man undertrykker den ene siden og bare dyrker den andre,  for eksempel se hvordan denne "man's world" er full av krig og brutalitet, og samtidig milliarder av menn som ikke får levd ut egne interesser og følelser i seg selv og ender opp med depresjon,  angst og selvmord fordi de tror det er noe galt eller svakt med de når de lytter til helheten i seg selv og ikke bare giftige maskuliniteten.  

 

Ut over det så kan det jo høres ut som at du er bifil, og du skal ikke skamme deg for å hverken leve ut mer feminine sider (anbefaler filmen The Danish Girl baserr på en sann historie om du føler deg som en ansiktsløsmann og noen ganger ønsker å være kvinne, eller å utforske din seksualitet (bare unngå utroskap.  Jeg kjenner til flere som i voksen alder har gjort det slutt med heterofil partner for å finne seg selv med samme kjønn istedet). Også helt uavhengig av dette håper jeg at du har fått prate med noen profesjonelle og hjelp til å bearbeide overgrepet du har opplevd ❤

Anonymkode: 2c4fe...7e9

[AnonymBruker]

Takk for svar og at du ikke dømmer. Vi har vel alle komponenter av feminitet og maskulinitet ja. Først i senere år at den biten med femininitet har dukket opp.

Må bare presusere det med fantasier. Det jeg mente var at jeg over lengre tid fantaserte om en venn før jeg traff min kvinnelig samboer. Etter vi traff hverandre har jeg ikke endret på fantasien om en mann. Eneste endringen er det nå ikke er en konkret person, men heller en mann uten spesielt utseende eller ansikt.

Har sett den filmen og fikk vondt av konen som var godt med henne. Må bære en vanskelig prosess og det forundrer meg hvor mye kvinner kan ettergi eller tilpasse seg nye virkeligheter. Som i den filmen. Likheten der mellom meg og samboer er at jeg alltid vil og alltid har fantasier som retter seg mot samme kjønn. Det er og vondt å kjenne på at hun ikke får ha en mann som hun tenkte seg.

Jeg er ikke en person som kommer til å endre mitt fysiske utseende med østrogener og kirurgi. Jeg er født mann og kan ikke endre på det, men fikk jeg velge fra begynnelsen hadde jeg valgt å bli født som kvinne.

Anonymkode: cd1f7...c55

[AnonymBruker]

Om du alltid fantaserer om menn, så tenker jeg du kanskje egentlig er homofil. Når man har hatt det vanskelig er det ikke uvanlig at å finne ut av denne type følelser kan komme veldig sent i livet. Man kan være glad i en person og like være sammen med den, men det er ikke det samme som å elske noen slik man elsker en partner

Ikke noe galt i det

Anonymkode: ed0d6...7ef

[Gjest Fjolleri]

Kjenner du et seksuelt begjær ovenfor kvinner? 

Eller har du etablert deg i forholdet først og fremst på bakgrunn av vennskapelige følelser og at sex er «helt OK»?

Benestad er jo gift med en kvinne, men veksler på å kle seg som mann/kvinne. 

Andre igjen er biseksuelle(eller lesbiske/homofile) med eller uten følelsen av å ha blitt født i feil kropp. 

Jeg tenker jo at dersom du har seksuelt begjær for kvinner og har romantiske og seksuelle følelser ovenfor din kvinnelige partner - så trenger du jo iallefall ikke å endre noe der. 

Men om dette bunner i at du faktisk egentlig (i tillegg til dette med følelsen av kjønnsidentitet) ønsker romantiske relasjoner med menn, så må du jo begynne med å være ærlig med det. 

At du tenner også på menn er jo ikke et hinder for å kunne leve med en kvinne, ei heller din opplevde kjønnsidentitet.

Hva tror du partneren din tenker om dette?

[Boodelooap]

I en ideel verden skulle ikke identiteten knyttes til hva kjønn du har. Det at du har såkalte "femenine" interesser og egenskaper burde være helt kompatibelt med å ha utovertiss selv om gjennomsnittsmannen ikke er sånn. Hvilket kjønn man har, burde ikke være noe begrensende på din utfoldelse.

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om du alltid fantaserer om menn, så tenker jeg du kanskje egentlig er homofil. Når man har hatt det vanskelig er det ikke uvanlig at å finne ut av denne type følelser kan komme veldig sent i livet. Man kan være glad i en person og like være sammen med den, men det er ikke det samme som å elske noen slik man elsker en partner

Ikke noe galt i det

Anonymkode: ed0d6...7ef

Takk for dine tanker om dette. Menn har alltid vært en del av min seksualitet i form av fantasier. Under oppveksten var det slik at jeg aldri reflekterte over det eller var ganske rask til å distansere meg fra det etter orgasmen.

Samtidig er det menn som har sviktet meg og jeg lurer avogtil på om det er en sammenheng der. Har vokst opp under forhold som barn ikke skal utsettes for, med en får som mishandlet både sine barn og kone.

Noen mener at dette ikke har betydning for utviklingen av seksualiteten, men jeg vet ikke. Og noen mener seksualiteten er slik den er uavhengig fortid.

Den femininiteten jeg kjenner på er det en "flukt" fra den mannligheten jeg opplevde som skadelig eller er det slik jeg var i utgangspunktet? Det verste er at det finnes mange ulike svar og jeg må finne et som passer meg. Og det er vanskelig nok.

 

Anonymkode: cd1f7...c55

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Fjolleri skrev:

Kjenner du et seksuelt begjær ovenfor kvinner? 

Eller har du etablert deg i forholdet først og fremst på bakgrunn av vennskapelige følelser og at sex er «helt OK»?

Benestad er jo gift med en kvinne, men veksler på å kle seg som mann/kvinne. 

Andre igjen er biseksuelle(eller lesbiske/homofile) med eller uten følelsen av å ha blitt født i feil kropp. 

Jeg tenker jo at dersom du har seksuelt begjær for kvinner og har romantiske og seksuelle følelser ovenfor din kvinnelige partner - så trenger du jo iallefall ikke å endre noe der. 

Men om dette bunner i at du faktisk egentlig (i tillegg til dette med følelsen av kjønnsidentitet) ønsker romantiske relasjoner med menn, så må du jo begynne med å være ærlig med det. 

At du tenner også på menn er jo ikke et hinder for å kunne leve med en kvinne, ei heller din opplevde kjønnsidentitet.

Hva tror du partneren din tenker om dette?

Jeg kan kjenne lyst og kåthet sammen med min samboer. Når vi er sammen fysisk. Når vi har sex ønsker jeg gjerne at hun tar på meg som hun ville tatt på en kvinne. Vanskelig å forklare..

Vet ikke hvordan jeg tenkte om å innlede forholdet til en kvinne. Var vel ikke noen spørsmål jeg stilte meg i ung alder. Kan være at jeg opplevde det som en forventing og ble aldri spurt om jeg likte jenter eller gutter i ung alder. Dessuten var det forbudte følelser. Kanskje til og med litt ekkelt at det var sånn.

Har vel seksuelle følelser til min samboer at vi Har sex på det premisset at jeg tenker en del på menn og det gjør meg kåt. Kanskje nesten litt paradoksalt?

Min partner tenker at hun ikke hadde blitt sammen med meg hvis hun visste dette. Problemet er vel at det var tilgjengelig for meg, men samtidig helt utilgjengelig.

Anonymkode: cd1f7...c55

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan kjenne lyst og kåthet sammen med min samboer. Når vi er sammen fysisk. Når vi har sex ønsker jeg gjerne at hun tar på meg som hun ville tatt på en kvinne. Vanskelig å forklare..

Vet ikke hvordan jeg tenkte om å innlede forholdet til en kvinne. Var vel ikke noen spørsmål jeg stilte meg i ung alder. Kan være at jeg opplevde det som en forventing og ble aldri spurt om jeg likte jenter eller gutter i ung alder. Dessuten var det forbudte følelser. Kanskje til og med litt ekkelt at det var sånn.

Har vel seksuelle følelser til min samboer at vi Har sex på det premisset at jeg tenker en del på menn og det gjør meg kåt. Kanskje nesten litt paradoksalt?

Min partner tenker at hun ikke hadde blitt sammen med meg hvis hun visste dette. Problemet er vel at det var tilgjengelig for meg, men samtidig helt utilgjengelig.

Anonymkode: cd1f7...c55

I forhold til menn har jeg også et ønske om å bli ivaretatt av en mann som kan trygge meg og passe på meg.

Jeg ønsket ikke dette selv og visste heller ikke at min seksuelle identitet ikke var det jeg selv hadde tenkt. Er det flere som kjenner seg igjen i disse utfordringene?

Anonymkode: cd1f7...c55

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan kjenne lyst og kåthet sammen med min samboer. Når vi er sammen fysisk. Når vi har sex ønsker jeg gjerne at hun tar på meg som hun ville tatt på en kvinne. Vanskelig å forklare..

Vet ikke hvordan jeg tenkte om å innlede forholdet til en kvinne. Var vel ikke noen spørsmål jeg stilte meg i ung alder. Kan være at jeg opplevde det som en forventing og ble aldri spurt om jeg likte jenter eller gutter i ung alder. Dessuten var det forbudte følelser. Kanskje til og med litt ekkelt at det var sånn.

Har vel seksuelle følelser til min samboer at vi Har sex på det premisset at jeg tenker en del på menn og det gjør meg kåt. Kanskje nesten litt paradoksalt?

Min partner tenker at hun ikke hadde blitt sammen med meg hvis hun visste dette. Problemet er vel at det var tilgjengelig for meg, men samtidig helt utilgjengelig.

Anonymkode: cd1f7...c55

Jeg er bifil kvinne, som på mange måter tenker og har interesser som menn, men er i forhold med mann, og elsker ham. 

Min mann er veldig maskulin, men har også en del feminine sider. Disse har han tidligere holdt tett til bryst et, men så "kjønns åpen" som jeg er lar ham dem nå blomstre sammen med meg. 

Jeg tror mange er slik. Litt av hvert! Og det er ok! 

Min grense går likevel ved utroskap. Jeg fantaserer og min mann fantaserer, og vi fantaserer sammen, men fysisk utroskap er likevel ikke ok. Vi har valgt hverandre, med alle våre sider. 

Anonymkode: 21889...cf8

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for dine tanker om dette. Menn har alltid vært en del av min seksualitet i form av fantasier. Under oppveksten var det slik at jeg aldri reflekterte over det eller var ganske rask til å distansere meg fra det etter orgasmen.

Samtidig er det menn som har sviktet meg og jeg lurer avogtil på om det er en sammenheng der. Har vokst opp under forhold som barn ikke skal utsettes for, med en får som mishandlet både sine barn og kone.

Noen mener at dette ikke har betydning for utviklingen av seksualiteten, men jeg vet ikke. Og noen mener seksualiteten er slik den er uavhengig fortid.

Den femininiteten jeg kjenner på er det en "flukt" fra den mannligheten jeg opplevde som skadelig eller er det slik jeg var i utgangspunktet? Det verste er at det finnes mange ulike svar og jeg må finne et som passer meg. Og det er vanskelig nok.

 

Anonymkode: cd1f7...c55

Jeg tror at det du føler på, helt klart har en sammenheng med din oppvekst. 

Anonymkode: 809ed...a36

[AnonymBruker]

Hvordan har han åpnet seg for deg da? Er det være måten hans som har åpnet seg eller andre aspekter?

Jeg for min del hadde nok blitt glad hvis min samboer anerkjente mine skeive sider med interesse for menn. At vi hadde det sammen og kunne bruke det når vi har sex sammen. Som for øvrig er ganske sjelden.

Anonymkode: cd1f7...c55

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror at det du føler på, helt klart har en sammenheng med din oppvekst. 

Anonymkode: 809ed...a36

Vil du utype det? Hva konkret er det som har sammenheng?

Anonymkode: cd1f7...c55

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror at det du føler på, helt klart har en sammenheng med din oppvekst. 

Anonymkode: 809ed...a36

Det tror ikke jeg.  Dette blir bare spekulering og siden det er alvorlige ting inne i bildet som overgrep syns jeg vi skal la drøfting rundt akuratt det være opp til profesjonelle. 

Anonymkode: 2c4fe...7e9

[Gjest Fjolleri]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan har han åpnet seg for deg da? Er det være måten hans som har åpnet seg eller andre aspekter?

Jeg for min del hadde nok blitt glad hvis min samboer anerkjente mine skeive sider med interesse for menn. At vi hadde det sammen og kunne bruke det når vi har sex sammen. Som for øvrig er ganske sjelden.

Anonymkode: cd1f7...c55

Jeg hadde ikke hatt noe imot at en partner var biseksuell, men hadde synes det var vanskelig å være med på rollelek hvor jeg skulle representere noe mannlig på en eller annen måte.

Jeg hadde nok tolket det som at du egentlig var godt inni skapet og trengte at jeg var en annen for å komme ut liksom. 

Ikke vet jeg, men om du egentlig føler begjær rettet mot menn (jeg tolker utsagnet ditt sånn?) og det er fantasiene om menn som gjør at du føler lyst så betyr vel det at du ikke føler seksuelt begjær for henne sånn isolert sett?

Jeg har bare erfaring med menn som åpenbart tenner på kvinner, og det merkes før en seksuell handling er igang. 

Jeg har jo samme tiltrekning ovenfor (noen) menn, at jeg opplever seksuell lyst kun ved å være i samme rom som personen/tilfeldige ting de gjør som jeg synes er tiltrekkende. Sånn at man tenker at en bare må ha den personen NÅ, og det på veldig skittent vis. Og, man kan bli satt helt ut av den personen i starten.  

Selvsagt ikke sånn konstant og hver gang vedkommende entrer rommet liksom, men jeg har iallefall kjent en uimotståelig seksuell tiltrekning rettet mot menn og merker jo at det er gjensidig. Da fantaserer jeg ikke om kvinner eller spesifikke fetisjer - det er den personen (også i kraft av sitt kjønn). Men under selve akten og ellers i h hverdagen kan en jo selvsagt fantasere om ditt og datt, men det er på ingen måte en forutsetning for min seksuelle lyst ovenfor menn. 

Jeg er rimelig sikker på at jeg ikke er biseksuell/lesbisk nettopp fordi alle mine fantasier og seksuelle drømmer innebærer en p****  og menn som kjønn. En kvinne kan gjerne være med i en fantasi, men aldri med lengsel/uimotståelig lyst. 

Jeg lurer jo på hvordan det er for deg?

Om du regelmessig har kjent et seksuelt begjær rettet mot kvinner (fantasert på bakgrunn av det du ser, at du får lyst til å gjøre diverse med henne/dem og at det føles helt uimotståelig) så tenner du jo iallefall seksuelt på kvinner også. 

Om det mer er at du føler en generell kåthet, synes det er greit nok med kvinnen som kjønn - og igrunnen fantaserer mest om menn og hvordan det hadde vært for deg å bli behandlet som en kvinne i sengen så tror jeg jo du har endel ting å utforske på andre siden av kjønnsgjerdet.

Det er jo kjipt å oppfordre til utroskap, men uavhengig av denne samboeren så tror jeg du bør utforske dette mer.

Livet er for kort til å være i feil kropp/forhold/seksuell relasjon osv.

Ikke sikkert du finner drømmemannen/kvinnen, men du lever jo ikke et ærlig liv ovenfor deg selv heller om du undertrykker ting fullstendig.

Og det er fullt mulig å returnere til kvinner om du finner ut at bi/homolivet ikke var noe for deg i praksis. 

Endret 10. september 2018 av Fjolleri

[AnonymBruker]

Nå er vi alle mennesker både feminine og maskuline. Man er aldri kun en av delene.

Anonymkode: 814f0...08b

[AnonymBruker]

3 timer siden, Fjolleri skrev:

Jeg hadde ikke hatt noe imot at en partner var biseksuell, men hadde synes det var vanskelig å være med på rollelek hvor jeg skulle representere noe mannlig på en eller annen måte.

Jeg hadde nok tolket det som at du egentlig var godt inni skapet og trengte at jeg var en annen for å komme ut liksom. 

Ikke vet jeg, men om du egentlig føler begjær rettet mot menn (jeg tolker utsagnet ditt sånn?) og det er fantasiene om menn som gjør at du føler lyst så betyr vel det at du ikke føler seksuelt begjær for henne sånn isolert sett?

Jeg har bare erfaring med menn som åpenbart tenner på kvinner, og det merkes før en seksuell handling er igang. 

Jeg har jo samme tiltrekning ovenfor (noen) menn, at jeg opplever seksuell lyst kun ved å være i samme rom som personen/tilfeldige ting de gjør som jeg synes er tiltrekkende. Sånn at man tenker at en bare må ha den personen NÅ, og det på veldig skittent vis. Og, man kan bli satt helt ut av den personen i starten.  

Selvsagt ikke sånn konstant og hver gang vedkommende entrer rommet liksom, men jeg har iallefall kjent en uimotståelig seksuell tiltrekning rettet mot menn og merker jo at det er gjensidig. Da fantaserer jeg ikke om kvinner eller spesifikke fetisjer - det er den personen (også i kraft av sitt kjønn). Men under selve akten og ellers i h hverdagen kan en jo selvsagt fantasere om ditt og datt, men det er på ingen måte en forutsetning for min seksuelle lyst ovenfor menn. 

Jeg er rimelig sikker på at jeg ikke er biseksuell/lesbisk nettopp fordi alle mine fantasier og seksuelle drømmer innebærer en p****  og menn som kjønn. En kvinne kan gjerne være med i en fantasi, men aldri med lengsel/uimotståelig lyst. 

Jeg lurer jo på hvordan det er for deg?

Om du regelmessig har kjent et seksuelt begjær rettet mot kvinner (fantasert på bakgrunn av det du ser, at du får lyst til å gjøre diverse med henne/dem og at det føles helt uimotståelig) så tenner du jo iallefall seksuelt på kvinner også. 

Om det mer er at du føler en generell kåthet, synes det er greit nok med kvinnen som kjønn - og igrunnen fantaserer mest om menn og hvordan det hadde vært for deg å bli behandlet som en kvinne i sengen så tror jeg jo du har endel ting å utforske på andre siden av kjønnsgjerdet.

Det er jo kjipt å oppfordre til utroskap, men uavhengig av denne samboeren så tror jeg du bør utforske dette mer.

Livet er for kort til å være i feil kropp/forhold/seksuell relasjon osv.

Ikke sikkert du finner drømmemannen/kvinnen, men du lever jo ikke et ærlig liv ovenfor deg selv heller om du undertrykker ting fullstendig.

Og det er fullt mulig å returnere til kvinner om du finner ut at bi/homolivet ikke var noe for deg i praksis. 

Takk for reflekterte svar :)

Ja, forståelig nok. Det er jo en mann du vil ha og ikke en kvinne.

Det er vanskelig for meg å vurdere om jeg er i "skapet" eller ikke. Opplever en slags indre konflikt der med uike aspekter. Peridoer tenker jeg at ja, det hadde vært fint med en mann som kjæreste. Andre dager er mer smerter knyttet til samboer og forholdet. At jeg skulle være homofil og ville ha en mann. Smertfullt faktisk med tanke på endringen det skulle medføre og frykten for å oppdage at det ikke skulle være sånn likevel.

Ja, det stemmer at jeg føler begjær og kåthet rettet mot menn. I fantasien er det menn jeg tenker på og som gjør meg kåt. Liker å se menn i en erotisk setting og har et mentalt bilde av en struttende naken mann som jeg liker godt. Et bilde som jeg tolker som mer enn bare seksualitet men også noe dypere, en livskraft eller stolthet.  Ellers så ser jeg ikke så mye på menn i virkeligheten. På stranden feks ser jeg ikke så mye på hverken ene eller andre men kan registrere pene kropper av begge kjønn, men på hver sin måte. Har en del sosial angst, så det å se på menn og kvinner i virkeligheten er ikke så prioritet når jeg er ute blant folk. Kan ikke huske å opplevd denne tiltrekningen du beskriver, men forstår hva du mener. en fri og uhemmet lyst mot en konkret person.

Har nok seksuelle begjær og sammen med samboer er vi jo kåte sammen. Muligens mer generell kåthet som du beskriver. Kan ikke huske noensine å ha opplevd denne seksuelle "sult" følelsen mot en kvinne slik du beskriver det i forhold til menn. På den andre siden har jeg heller ikke entret et rom og sett en mann som vekker den følelsen heller.

Sex i forhold til kvinner er ikke en uimotståelig følelse, men heller at vi sammen er kåte og har sex. Er ikke begjær på den måten. Har aldri hatt fantasier rettet mot kvinner heller.

Tror ikke utroskap er tingen for meg. Ville bare skapt smerte som hadde ført med seg skade i forholdet til samboer. Hun vet at jeg ikke fantaserer om kvinner og at jeg aldri har gjort. Merker jo at dette sårer henne og vil ikke såre henne eller meg selv mer enn det jeg allerede har gjort.

Dessuten tenker jeg at menn som regel ikke innleder forhold med bakgrunn i kjemi og følelsen av å høre sammen. Har ofte inntrykk av at menn stort sett er styrt av sin seksuelle lyst og etablerer forhold med det som utgangspunkt. Det er også noe som skremmer meg vekk. En ønsker jo et forhold basert på mer enn sex også. Og inntrykket av homofile menn er de ofte er promiskiøse og lite styrt for som er basert på dypere følelser.

 

 

Anonymkode: cd1f7...c55

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå er vi alle mennesker både feminine og maskuline. Man er aldri kun en av delene.

Anonymkode: 814f0...08b

Ja, heldigvis er vi det. Er så glad for mine "feminine" sider og ønsker de mer enn gjerne velkommen.

Anonymkode: cd1f7...c55

[Lava Anne]

Du skal ikke føle noen skam for at du føler som du gjør, heller ikke at du sosialt sett treffer bedre med kvinner. Jeg treffer sosialt sett like bra med menn og med kvinner, men da de mindre stereotypiske. Samfunnet er for opptatt av kjønn som noe annerledes, og når vi er identitetsforvirret glemmer vi at mye av vår atferd er sosialt skapt. Jeg har aldri definert meg selv som kvinne. Ser ikke hva jeg skulle ha som ikke menn kan ha bortsett fra den anatomiske kroppen min, og den liker jeg jo godt, for den fungerer! At jeg har reist mye og sett at mange mennesker oppfører seg helt annerledes har bekreftet store deler av den tanken. Jeg definerer meg selv som sterk, aktiv, sosial, ung voksen, nysgjerrig, sliten, alt ettersom. Finn de menneskene du liker å være sammen med, uansett hvem de er. Seksuelle overgrep er selvfølgelig noe dypt traumatisk. Håper du har noen å snakke med om det. Det viktigste er at du fortsetter å være åpen og ærlig med deg selv. Min teori er at hvis samfunnet ikke hadde delt inn mennesker i så rigide grupper som de gjør, så kanskje vi også hadde hatt mindre identitetsforvirring og også mindre kjønnsskifter.

[Gjest Fjolleri]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for reflekterte svar

Ja, forståelig nok. Det er jo en mann du vil ha og ikke en kvinne.

Det er vanskelig for meg å vurdere om jeg er i "skapet" eller ikke. Opplever en slags indre konflikt der med uike aspekter. Peridoer tenker jeg at ja, det hadde vært fint med en mann som kjæreste. Andre dager er mer smerter knyttet til samboer og forholdet. At jeg skulle være homofil og ville ha en mann. Smertfullt faktisk med tanke på endringen det skulle medføre og frykten for å oppdage at det ikke skulle være sånn likevel.

Ja, det stemmer at jeg føler begjær og kåthet rettet mot menn. I fantasien er det menn jeg tenker på og som gjør meg kåt. Liker å se menn i en erotisk setting og har et mentalt bilde av en struttende naken mann som jeg liker godt. Et bilde som jeg tolker som mer enn bare seksualitet men også noe dypere, en livskraft eller stolthet.  Ellers så ser jeg ikke så mye på menn i virkeligheten. På stranden feks ser jeg ikke så mye på hverken ene eller andre men kan registrere pene kropper av begge kjønn, men på hver sin måte. Har en del sosial angst, så det å se på menn og kvinner i virkeligheten er ikke så prioritet når jeg er ute blant folk. Kan ikke huske å opplevd denne tiltrekningen du beskriver, men forstår hva du mener. en fri og uhemmet lyst mot en konkret person.

Har nok seksuelle begjær og sammen med samboer er vi jo kåte sammen. Muligens mer generell kåthet som du beskriver. Kan ikke huske noensine å ha opplevd denne seksuelle "sult" følelsen mot en kvinne slik du beskriver det i forhold til menn. På den andre siden har jeg heller ikke entret et rom og sett en mann som vekker den følelsen heller.

Sex i forhold til kvinner er ikke en uimotståelig følelse, men heller at vi sammen er kåte og har sex. Er ikke begjær på den måten. Har aldri hatt fantasier rettet mot kvinner heller.

Tror ikke utroskap er tingen for meg. Ville bare skapt smerte som hadde ført med seg skade i forholdet til samboer. Hun vet at jeg ikke fantaserer om kvinner og at jeg aldri har gjort. Merker jo at dette sårer henne og vil ikke såre henne eller meg selv mer enn det jeg allerede har gjort.

Dessuten tenker jeg at menn som regel ikke innleder forhold med bakgrunn i kjemi og følelsen av å høre sammen. Har ofte inntrykk av at menn stort sett er styrt av sin seksuelle lyst og etablerer forhold med det som utgangspunkt. Det er også noe som skremmer meg vekk. En ønsker jo et forhold basert på mer enn sex også. Og inntrykket av homofile menn er de ofte er promiskiøse og lite styrt for som er basert på dypere følelser.

 

 

Anonymkode: cd1f7...c55

Tja, forskningen støtter deg vel i at homofile menn har en mer direkte tilnærming til sex - men jeg tror ikke så mange hadde valgt å leve med trakassering og stigmaet åpent om forholdene bare var sex.

Menn elsker menn på samme måte som jeg kan gjøre.

Jeg står jo heller ikke på stranden og lengter etter nabomannen, som deg registrerer jeg bare folk av begge kjønn. Om noen er fine å se på kjenner jeg jo ingen sitring i kroppen akkurat.

Mange heterofile/homofile par (omtrent alle igrunnen) lever jo som dere i Hverdagen AS, også med fantasier som er mer vriene å leve ut. Jeg har jo og fantasier jeg skjønner ikke er helt liv laga i praksis.

Men jeg fornekter ikke min kjønnsidentitet eller legning ovenfor meg selv og min ektefelle. 

Om dette ikke gjør det ulykkelig så er det jo ikke noe problem, da har du det bra - og dukker drømmemannen/kvinnen opp så er jo det greit.

Men om dette virkelig plager deg og gjør deg ulykkelig så må du jo ta en prat med samboeren.

Hun fortjener jo også å leve i en slags sannhet.

Altså; jeg sier jo ikke til min mann alt som foregår i hodet, og kunne nok holdt skjult en forelskelse om jeg ville fortsette å ha et liv med ham. 

Men det blir annerledes om man egentlig har en legning hvor partneren ikke passer inn.

Er du biseksuell så er det jo greit. 

Jeg synes dog det er rart du ikke også har fantasert om kvinner i tillegg. De biseksuelle jeg kjenner blir jo forelsket i og tenner på begge kjønn.