Medikamentell abort hjemme

[AnonymBruker]

Har skjønt det slik at det er medikamentell abort som er det vanligste, og ikke kirugisk fjerning. Vil noen her fortelle om sin erfaring med medikamentell abort (hjemmeabort). Hvor store var smertene og hvor lenge varte det? Hvor langt på vei var dere da dere tok abort? Gikk dere via fastlegen for å bli henvist til sykehuset eller ringte dere direkte til sykehuset selv?

 

Anonymkode: e0d90...7fe

[AnonymBruker]

Ni uker på vei. Ringte Volvat og de kontaktet sykehus for meg. 

Det var som veldig kraftige menssmerter og kramper. Tilbragte noen timer på badegulvet, siden det var varmt og godt for ryggen. Husker ikke akkurat hvor lang tid det tok, men satt på do noen timer, og blødde ikke noe mer etterpå. Brukte ikke bind eller noe de neste dagene. 

Det er noen år siden nå, så jeg kan ha glemt det litt. Men som jeg husker var det ikke så ille som jeg trodde det kom til å være. Var veldig glad jeg slapp å være alene, for det hjalp veldig å få litt kos på ryggen og trøst. 

Anonymkode: 1bda8...219

[AnonymBruker]

Jeg hadde ingen smerter, var i uke 10. Begynte å blø, men ikke stort mer enn en vanlig mensen. 

Anonymkode: ae522...bab

[AnonymBruker]

Jeg tok det på sykehuset da jeg var 11 uker på vei, men prinsippet er jo det samme som hvis du tar det hjemme. Jeg husker det som veldig vondt, men jeg vil tro det er mindre smerter hvis man tar det tidligere i svangerskapet. Jeg kastet opp pga smertene. Blødde i ca halvannen uke etterpå, hadde vondt de første par dagene, men ikke så ille som da aborten ble gjennomført - holdt med et par Paracet for å ta toppene  

Jeg tok kontakt med fastlegen min og han henviste meg videre til sykehuset. Du får time relativt kjapt. Du får en innvendig ultralyd først for å bekrefte hvor langt du er på vei, så får du en samtale med jordmor som forteller deg hvordan det fungerer. Når timen er ferdig får du en eller to tabletter som svelges, disse stopper utviklingen av graviditeten. Kaster du opp i løpet av de to første timene, må du ta de på nytt. Så gjennomfører du aborten 48 timer senere, og dette er da stikkpiller som du setter inn i skjeden. Tar alt fra 30 min til et par timer før du merker noe, men du må holde deg i ro og ligge så flatt som mulig den første halvannen timen. 

Anonymkode: 4e95a...dce

[AnonymBruker]

Jeg var nesten 9 uker på vei. Det var et smertehelvette, det verste varte vel 2-3 timer. Lå i dusjen og spydde av smerter. 

Blødde ca. 3 uker etter. 

Anonymkode: c6f21...96c

[AnonymBruker]

10 uker med første og lå da på sykehus. Blødde en del og det gjorde grusomt vondt i flere timer med sammentrekninger i livmor.

7 uker med andre og var da hjemme. Var grusomt smertefullt da også å lå 1-2 timer i nesten uutholdelige smerter.

Men så har du di som ikke føler noenting annet enn at de blør, så det er veldig individuelt. 

Siden jeg opplevde mye smerte med aborten så gruer jeg meg veldig til jeg snart skal føde, da blir det nok enda vondere.

 

Anonymkode: dc9cd...5a3

[N85]

Tok medikamentell abort ved mislykket graviditet (uten foster). Var nesten 10 uker, men graviditeten var underutviklet. Det var vondt, vondere enn vanlig mensen, men fullstendig håndterbart. Begynte å blø en time etter stikkpillene ble satt, og graviditetsposen kom etter 7 timer. Deretter hadde jeg kramper av og på ei lita uke der morkake kom ut i deler helt til siste bit kom 6 dager etter stikkpillene. 

Det gikk greit, og velger sikkert medisinsk abort hvis jeg kommer i samme situasjon flere ganger. Skulle imidlertid ønske at det gikk fortere og at jeg ble ferdig ila 1-2 dager. 

Jeg ville ikke valgt medisinsk abort ved et friskt, men uønsket svangerskap, med mindre jeg var kommet veldig kort. Alt som kommer ut var veldig identifiserbart synes jeg.

[addict]

Fikk paralgin forte, hadde ikke vondt i det heletatt. 9 uker på veg ca. Blødde myye.

[AnonymBruker]

Første gang hadde jeg ikke spesielt vondt, vanlig menssmerter. Tok bare en smertestillende, lurer på.om det var en Paracet. Lå og sov fredelig frem til pillen begynte å virke og jeg fikk litt menssmerter, gikk så på do og fikk ut litt, gikk rundt en stund også kom det ut mer. Blødde i flere uker etterpå, men var ikke vondt etterpå. 

Andre gang gjorde det kjempevondt i et par timer før det kom ut noe. Vonde sammentrekninger som kom i bølger, jeg lå i fosterstilling og ulte. Måtte ta mye smertestillende. Når jeg endelig begynte å blø ut sluttet smertene brått. Blødde bare i et par uker etterpå. 

Begge gangene var i uke 8. Så bare blodige klumper som kom ut begge gangene, ingen komplikasjoner.

Selv om det var trist begge gangene og veldig vondt siste gangen, så tror jeg allikevel jeg vil foretrekke det fremfor kirurgisk hver gang. Man må liksom gjennom aborten på en mer naturlig måte og jeg tror man blir sterkere og takler det bedre da. Uansett om man har mistet et ønsket barn eller om det er en selvbestemt abort. 

Anonymkode: ff9f6...871

[N85]

Glemte å si at det verste for meg fysisk sett var kvalme og diare.. men jeg fikk ikke kvalmestillende, men tror det er vanlig å få det.

[AnonymBruker]

Jeg tok medikamentell abort hjemme da jeg var 6 uker på vei. 

Jeg tok direkte kontakt med sykehuset og fikk time dagen etter. Der utførte de en innvendig ultralyd for å se hvor langt jeg var på vei, deretter hadde vi en samtale. Jeg fikk så den første tabeletten som jeg måtte svelge mens sykepleieren så på. Den pillen gjør at embryoet/fosteret stopper utviklingen. Deretter fikk jeg en konvolutt med piller som jeg skulle ta 48 timer senere. Dagen etterpå våknet jeg og var veldig kvalm. Jeg brakk meg over toalettet. Senere den kvelden startet jeg å blø. Så aborten startet av seg selv. Derfor tok jeg kontakt med sykehuset igjen som fortalte at jeg kunne ta tabelettene med cytotec selv om det ikke hadde gått 48 timer.

Jeg opplevde ikke det som noe smertefullt. Jeg tok smertestillende (Paracet og voltaren). Men jeg synes hele opplevelsen var veldig vond psykisk. Jeg blødde MYE, og det var mye klumper. En uke senere blødde jeg av og på fremdeles og hadde smerter. Tok kontakt med legen, og ble henvist til sykehuset. Jeg hadde fremdeles rester.... Fikk derfor en ny kur med cytotec. Det var snakk om at dersom restene ikke kom ut, måtte jeg inn til utskrapning. Slapp heldigvis det. Jeg blødde vell i 3-4 uker til sammen. 

Hadde jeg visst hvor lang tid det tok, hvor kraftige blødningene var, hvor utmattet jeg ble i ukene etterpå og ikke minst hvor tøft det var psykisk og utføre aborten hjemme så hadde jeg insistert på uskrapning. Selv om jeg sikkert ikke hadde fått det.. Etter denne opplevelsen så kommer jeg aldri til å utføre en abort frivillig igjen. 

Jeg er heldigvis i en helt annen situasjon i dag og er 12 uker på vei med en liten en  Jeg har hele tiden vært livredd for MA og SA fordi jeg vet hvor grusomt det var for meg når det til og med var ønsket... 

Anonymkode: 062ad...8cb