Hvilke kjennetegn har folk med høy IQ?

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva slags test var dette?
Jeg må si jeg har en helt annen opplevelse. Jeg satt i 12 timer totalt.

Anonymkode: 75a26...53a

Det er mange år siden jeg tok den, 12 for å være nøyaktig, men jeg satt kun i en time. Det var en time med denne testen, og så en time med psykolog. 

Anonymkode: 4fe45...378

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er mange år siden jeg tok den, 12 for å være nøyaktig, men jeg satt kun i en time. Det var en time med denne testen, og så en time med psykolog. 

Anonymkode: 4fe45...378

Det høres merkelig ut. Den de tradisjonelt bruker er mer omfattende.

Anonymkode: 75a26...53a

[Gud/Jesus]

Har så høy IQ at ingen tror meg. Tok en mensen test. Fikk 93 av 100.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Gud/Jesus skrev:

Har så høy IQ at ingen tror meg. Tok en mensen test. Fikk 93 av 100.

Ah, mensentesten ja! Den tar jeg faktisk en gang i måneden, for å vite om partner kan gå ned på meg eller ikke. 

Anonymkode: ee211...815

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det høres merkelig ut. Den de tradisjonelt bruker er mer omfattende.

Anonymkode: 75a26...53a

Ja, det er det jeg tenker også. Følte meg litt lurt.

Anonymkode: 4fe45...378

[AnonymBruker]

Tja. De som har høy iq har ikke monopol på å kjede seg på skolen. Det gjorde jeg også. Jeg har ikke mensa-iq. Likevel kunne jeg lese før jeg begynte, fikk andre bøker enn de andre. Gjorde meg ferdig med bøkene og oppgavene på begynnelsen av året. Fikk gode karakterer, kjedet meg i hel, fikk dårlige studievaner-etterhvert gjennomsnittelige karakterer-sluttet-fullførte. Ganske sikker på at det har mer med den kjedelige daglige tralten å gjøre enn med intelligens. Livet er så mye mer enn skole.

Anonymkode: 715be...9cc

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Ah, mensentesten ja! Den tar jeg faktisk en gang i måneden, for å vite om partner kan gå ned på meg eller ikke. 

Anonymkode: ee211...815

Haha! Kan du lage en formel for hvor ofte partner kan gå ned på vedkommende?

Anonymkode: 715be...9cc

[AnonymBruker]

2 hours ago, Minesveiper said:

Han var mer impulsiv, gjorde dumme/rare ting, hadde ikke stive og kjedelig samtaler, men var mer random osv. 

Er vel ikke så rart at kompisen din ble mer populær når han ikke hadde "kjedelige og stive samtaler". Spesielt på byen så vil vel de fleste ha det morsomt.  Men vil ikke si man fremstår som dummere man er kun fordi man  prøver å ha det morsomt på byen. 

 

Anonymkode: 039df...4cc

[Gjest Minesveiper]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Er vel ikke så rart at kompisen din ble mer populær når han ikke hadde "kjedelige og stive samtaler". Spesielt på byen så vil vel de fleste ha det morsomt.  Men vil ikke si man fremstår som dummere man er kun fordi man  prøver å ha det morsomt på byen. 

 

Anonymkode: 039df...4cc

Det kommer veldig an på hvem du spør 

[AnonymBruker]

De sitter ikke på KG.

Anonymkode: 67168...add

[JaVel]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

De sitter ikke på KG.

Anonymkode: 67168...add

Hvorfor ikke? KG er jo et studium i den menneskelige psykologi  .

[AnonymBruker]

Jeg tok en nettest for noen år siden, for nysgjerrighetens skyld.

Jeg fikk 79. Altså lettere mentalt tilbakestående. Og siden det umulig kan stemme stoler jeg ikke på iq-tester overhodet.

Anonymkode: b2e99...d3f

[AnonymBruker]

On 9/12/2018 at 12:33 PM, AnonymBruker said:

Har lest litt på tråden, og endel ting noen nevner kjenner jeg meg godt igjen i. En del ting kjenner jeg meg overhodet ikke igjen i. 

Jeg har ikke dratt til psykolog og testet IQ-en min. Men jeg har tatt Mensa sin test blant annet, av ren nysgjerrighet. Jeg har aldri tenkt at IQ er spesielt viktig, og anser vel egentlig EQ som viktigere blandet med livserfaring og følelseskompetanse. 

Uansett, basert på de Mensa testene så er jeg visst nok et stykke over gjennomsnittet intelligent, men ikke helt ekstremt. Jeg havnet vel på rundt 134. Og jeg kan ikke prate for alle som scorer høyere enn gjennomsnittet på slike tester, men de trekkene jeg kjenner meg igjen i etter å ha lest her er at: Jeg alltid har vært svært nysgjerrig, jeg har kjedet meg fort på skolen. Og jeg opplever at jeg har hatt større behov for stimuli enn de jeg har rundt meg. Jeg har også fått kommentarer fra forelesere osv. at jeg gir svært lite innsats i forhold til karakterer jeg får. Jeg dukket ikke opp på en eneste forelesning til et fag på universitetet, leste to døgn før eksamen og fikk en A. Dette var jo urettferdig syntes noen, men men. Det skal sies at dette var et fag jeg interessert meg for i utgangspunktet så jeg hadde kanskje litt bedre forutsetninger til å lære meg det enn et fag jeg tenkte var kjedelig, men jeg var rett og slett for lat til å lese til gjennom året/delta i forelesninger i. Så jeg skippet den delen. 
 

Anonymkode: 998ce...96e

Hva tenker du om at et gjennomsnittsmenneske jobber hardt for å få til det du knapt gidder gjøre insats i? Blir du litt bekymret for hvilken kompetanse som ligger bak menneskene som styrer samfunnet?

Anonymkode: cc10c...3de

[KonemorGunda]

På 10.9.2018 den 18.19, AnonymBruker skrev:

(Jeg vet dette er kjempelangt, så hopp gjerne over om du vil, det er bare noen tanker fra meg) 

Man høres jo selvgod ut her uansett, men samme kan det være:
Jeg er mann, i andre halvdel av 20-årene og har en IQ i topp 1 % (scoret 135+ i Mensas kontrollerte test tilsvarende topp 1%, ikke nettest).

På barneskolen kjedet jeg vettet av meg. Jeg var aldri utagerende, satt heller og "led" i det stille. Jeg var ferdig med timens program etter fem minutter og stirret ut i rommet og kjedet vettet av meg resten av timen. De første årene rakk jeg opp hånden hele tiden, men det var ikke bare populært blant medelever og gjorde meg mer utsatt for mobbing, så jeg sluttet bevisst med det nærmest fra en dag til en annen. Etter hvert gadd jeg ikke gjøre noe særlig av det lærerne sa, men jeg surfet videre på goodwill fra lærere som visste at jeg kunne. I noen fag fikk jeg bøker fra høyere klassetrinn, men de var enten såpass enkle at det ikke utgjorde noen forskjell eller så vanskelige at jeg ville trenge litt veiledning, og det fikk jeg ikke. Ungdomsskolen var mye av det samme: Jeg gjorde ingen verdens ting, men fikk toppkarakterer uansett, og da var det ingen som så på det som et problem selv om jeg ikke hadde lettet på en finger skolemessig på årevis. Hjemme leste jeg aviser og bøker (sakprosa, ikke skjønnlitterært) og fikk med meg spennende ting der.

På videregående tok det meg igjen, særlig det siste året. Jeg ante jo ikke hvordan man skulle jobbe med skolearbeid, og nå holdt det ikke å bare ha et ok hode. Så jeg gjorde ingen verdens ting og møtte knapt opp, og jeg fikk ikke noe vitnemål. Klassekamerater der fikk selvfølgelig med seg at jeg knapt var tilstede, men ingen andre (foruten nærmeste familie) merket noe til det eller fikk vite om det, jeg bare lot som jeg fullførte. Feiret til og med russetiden som om jeg hadde fullført. Siden fullførte jeg videregående som privatist, for så fort jeg faktisk leste tok jeg jo alt raskt, og jeg endte opp med en solid utdannelse likevel. 

Nå i (relativt) voksen alder tror jeg vel ikke jeg skiller meg så fryktelig ut. Jeg har en helt normalt stor bekjentskapskrets, selv om de nok også stort sett er noen hakk over gjennomsnittet rent IQ-messig. Jeg er alltid "han smarte", men jeg aner egentlig ikke hvorfor, for jeg opplever ikke at jeg er så annerledes eller skiller meg voldsomt ut. Jeg føler meg på et vis annerledes, da jeg var liten hadde jeg en idé om kanskje hele verden visste at jeg var kjemperar og bare hadde avtalt å ikke si noe til meg, men nå ser jeg ikke på meg selv som så fryktelig rar lenger. Jeg inkluderes som andre, selv om min rolle i vennegjengen er han smarte man spør om det er noe man ikke vet eller ikke skjønner. Jeg er lynrask i hoderegning, har veldig god retningssans, forstår flere språk enn de fleste andre og snakker egentlig greit med stort sett alle typer folk, selv om en del samtaler innerst inne kan føles ganske lite givende. Hvilke av de trekkene som har med IQ å gjøre og hvilke som bare er personlighet vet jeg ikke sikkert selv heller. Jeg har med årene også blitt flinkere til å bare droppe ting jeg innerst inne egentlig ikke har lyst til, men det tror jeg nok også handler vel så mye om modning som om IQ.

Det er også ting jeg er dårlig på, for eksempel er jeg fullstendig hjelpeløs på alt som handler om musikk og kunst, og jeg er en ganske nervøs type som gripes av angsten jevnt og trutt. Det siste synes tilsynelatende ikke særlig godt utad, for de få som har fått høre om det er overrasket og har ikke tenkt det. Jeg er hverken spesielt populær eller spesielt upopulær, og jeg tror det er veldig få som direkte misliker meg, for jeg er blid og (kanskje litt for) høflig med de jeg møter. Selv om jeg gjerne synes det er temmelig meningsløst å bare stå og slarve blir jeg nå med på det, og det har jeg alltid tenkt at folk flest også innerst inne synes. Jeg kan være litt utålmodig når folk ikke henger med i svingene mens jeg prater, men det er noe jeg tilpasser hva slags relasjon jeg har til vedkommende. Jeg står jo ikke og sier "Åh herregud følg med da" til en jeg møter i jobbsammenheng som ikke henger helt med, men jeg kan irritere meg over de som ikke forstår det som for meg er enkle sammenhenger. Og jeg irriterer meg, når jeg først tenker på det, for eksempel over de som ikke skjønner at man må trykke på stopp-knappen på bybussen eller trykker en gang til på fotgjengerovergangen når det allerede lyser, i den forstand at jeg lurer på hva som foregår i hodet på folk som ikke får med seg om det er trykket eller ei. Uten at jeg aner om det heller er noe andre ser på og innerst inne blir oppgitt over. Men jeg kunne jo aldri funnet på å si noe.

Jeg har en kjæreste og en vennegjeng med folk der jeg tviler på at noen ligger under 100 i IQ, men der det likevel kan skille mye. Det er selvfølgelig ikke noe problem, jeg sitter nå sjelden og presser det logisk-matematiske evnenivået til det fulle med venner. Jeg er med dem og har det hyggelig, og det er helt andre egenskaper enn IQ som gjelder. Av mine fem nærmeste venner, om jeg bare skal prøve å sette opp en kjapp liste i hodet mitt, vil jeg si det er "bare" en som ligger omtrent akkurat der jeg ligger IQ-messig. Uten at jeg har testet dem, akkurat. Men hva så? De er bra folk som jeg har det hyggelig med og som har det hyggelig med meg. IQ er ikke alt, det predikerer enkelte ting særdeles godt og andre ting veldig dårlig, og hva jeg får ut av å tilbringe tid med noen som en venn står sjelden og faller på IQ.

Jeg har ikke opplevd at IQ-en min har vært negativt for kvinner (jeg er da altså en heterofil mann). Det var ikke dritkult å være han smarte da vi var små, men etter hvert har flere sagt at jeg er spennende fordi jeg er smart og kan så mye rart. Uten at jeg helt har skjønt hva de legger i det. Vanskelig å si så mye om eget utseende, men jeg tror jeg slår over min egen vektklasse på datingmarkedet utseendemessig, og det tyder vel på at det er noe med hvordan jeg er som appellerer til en del kvinner.

Jeg tror vel vi med høy IQ kan ha noen fellestrekk, men forskjellene er definitivt også store internt i denne gruppen. Det jeg har merket er at en del med spesielt høy IQ rett og slett ikke gidder å bruke en kalori på ting de ikke er interessert i, da selvfølgelig med unntak for de tingene man er nødt til å gjøre. En del venner av meg som nok ligger omtrent samme sted som meg IQ-messig gjør det veldig tydelig når de er uinteressert i det noen sier til dem, tydeligere enn jeg er vant til at andre mennesker gjør. De snakker bare om noe helt annet med en gang samtalepartneren er ferdig med sitt uten å gløtte til at vedkommende kanskje ønsket en respons. Det virker ganske frekt, selv om jeg ikke egentlig tror det er sånn ment. Samtidig gjelder nå dette et mindretall, de fleste er ganske upåfallende.

Selv pleier jeg å merke det ganske raskt når jeg møter noen som antagelig har en IQ omtrent som min egen. Nå er logisk-matematisk evnenivå også bare en av en haug med kvaliteter og trekk i mennesker, og jeg sorterer ikke vennene mine etter det i det hele tatt. Men det er et eller annet, en eller annen x-faktor, som kommer frem når jeg møter en som minner om meg selv. Jeg tror ikke det i sin natur er særlig annerledes enn når ekstremt sosiale og pratsomme mennesker møter hverandre og hyler av latter etter fem minutters bekjentskap. Man merker at dette er "en sånn", og jeg reagerer annerledes på å møte folk som viser seg å ha uvanlig høy IQ enn det virker som folk flest gjør når de møter de samme menneskene. Men akkurat hva det er vet jeg ikke.

Så forstår jeg selvfølgelig at dette høres litt nedlatende ut samme hvordan jeg formulerer meg. I hverdagen er jeg faktisk ganske hyggelig, jeg lover. Og jeg bruker lite tid på det her. Det er så mange ulike indikatorer og trekk i mennesker at det er meningsløst å bare skille mellom "sånne som meg" og "sånne vanlige", for jeg er jo "sånn vanlig" på veldig mange ting der en tilfeldig valgt person er "en sånn annerledes en". Men jeg føler meg litt annerledes selv iblant, på godt og vondt, selv om jeg ikke behandles sånn.

Anonymkode: 12c87...d40

Åh, så godt å lese! Akkurat som om jeg skulle skrevet det selv (bortsett fra at jeg er dame da).

Jeg må si at jeg lurer veldig på hva det er som gjør at folk kaller meg «den smarte» hele tiden... 

[AnonymBruker]

Og så har man de som er kjempeflinke, ekstremt raske og tar ting utrolig fort. Sånn i "mils omkrets". Ressurs-person.

Men ofte kverrulerende vrange, snakker HELT i munnen på folk, ikke helt "normale normer i snakke-tøyet", gjerne arrogante og overser folk (ser gjerne bevisst en annen vei), gjør selvfølgelig ofte ting uten å si ifra, og ser IKKE andre løsninger enn sine egne før man nesten får hjerteinfarkt av diskusjonen. Og da blir det oftest i beste fall et tja eller unnavridning.

Har en sånn kollega. Noe så inn i H...S...F... ...irriterende, noen ganger. For jeg er faktisk flink selv. Men hva gjør man? Han er jo fortsatt DEN sentrale personen!

Er heldigvis voksen nok til å se 'problemene' : ALT for høyt alkohol-forbruk (synlig mage allerede i tidlig alder) tjukke fingre, og så som så privat-liv (slik jeg har oppfattet det).

Så lastenes sum er visst konstant. Så jeg velger å  prøve (hardt) å holde på mine etiske verdier, hjertevarme, samarbeid, og det jeg ellers tror på.  ❤️

Anonymkode: c8c51...a0e

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva tenker du om at et gjennomsnittsmenneske jobber hardt for å få til det du knapt gidder gjøre insats i? Blir du litt bekymret for hvilken kompetanse som ligger bak menneskene som styrer samfunnet?

Anonymkode: cc10c...3de

Hun må jo inneha de kunnskapene som trengs siden hun fikk en A. Jeg har også alltid lest veldig lite, og allikevel fått veldig gode karakterer, leste rett før eksamen, mens de andre studentene ni-leste hele året. Jeg tar ting veldig kjapt og en annen fordel, jeg vet hva som er viktig å lese på, og det man bare kan glemme. For eksempel hvis man har lyst å bli nevrolog så bør man absolutt kunne det latinske navnet på hver eneste nerve i hele kroppen, men hvis man skal bli sykepleier er det mindre viktig. Nysgjerrighet er også veldig beskrivende for meg, ALT interesserer meg,men ikke planter av en eller annen merkelig grunn.

Anonymkode: 5335e...1eb

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men ofte kverrulerende vrange, snakker HELT i munnen på folk, ikke helt "normale normer i snakke-tøyet", gjerne arrogante og overser folk (ser gjerne bevisst en annen vei), gjør selvfølgelig ofte ting uten å si ifra, og ser IKKE andre løsninger enn sine egne før man nesten får hjerteinfarkt av diskusjonen. Og da blir det oftest i beste fall et tja eller unnavridning.

Dette er jo personlighetstrekk, har ingenting med intelligens å gjøre. Du finner idioter og drittsekker på hele intelligensskalaen.

Anonymkode: 5335e...1eb

[AnonymBruker]

På 8.9.2018 den 15.11, AnonymBruker skrev:

De hadde ikke blitt kalt inteligente om de ikke hadde noe som skiller dem fra andre folk.

Skjønner ikke at folk her inne har så tungt med å forstå det.

Anonymkode: 228b2...a3d

Det er fordi at alle de som svarer her i tråden er middelmådige. Folk flest overvurderer egen IQ. Selvfølgelig henger ikke folk med iq som Einstein og over på kg. Come on.

Anonymkode: 05ba6...1c0