FÅ FELLES FORELDREMØTER PÅ MAX 30MIN SÅ ER DET FLERE SOM KLARER Å GJENNOMFØRE DET!

[AnonymBruker]

På tide å få ned foreldremøtene på 1-2-3timer og få vekk kaffekos og mingling. Alt skal tilrettelegges for barna. Hvorfor ikke for foreldrene og?

Er ikke lett med sosialangst og andre ting å gå på sånne møter. Grue seg i lang tid. Og tvinge seg selv hver gang.

Og sitte der kaldsvett og håpe det snart er over.

Si det som trengs og bli ferdig! Vær så snill. Ikke sitt opp mingletid midt i.

Det er faktisk helt forferdelig for oss som sliter med ting. Vi vil så gjerne være tilstede og vise at vi er der og. Men ma ge ganger gjør dere det umulig.

Og til noen av dere foreldre som bare MÅ ha lange avslutninger 2timer+ Hvorfor?Er greit om det er underholdning osv. Men max 5min sang og 2timer med angst der det er mingling. Er overhodet ikke nødvendig. Har prøvd så mange ganger å snakke med folk. Selv ned skikkelig angst. Men de fleste er alltid to. Og jeg er alenemor. Og ikke lett å få pass til de andre barna heller. Når man ikke har familie. (så mange i klassene at småsøsken ikke får være med).

Til dere som no sier slutt å syt. Still opp for barna deres. JA det er det jeg gjør hver gang. Men gruer meg i ukesvis Og dere har bok aldri hatt angst og andre ting.

 

Anonymkode: c2c9a...f28

[ajarRun]

Drikk litt vodka først så forsvinner a gsgen.

Men foreldremøter er waste av tid. Send en epost isteden.

[AnonymBruker]

Det ER viktig og kjenne foreldrene til klassekameratene i alle fall litt. Da er det lettere og ta opp ting som aldersgrenser på spill/film, konflikter, inne tider, og når dem blir eldre - festing etc.
 

Det stedet man oftest kan få snakket med foreldrene til andre enn de barna dine omgås mest akkurat NÅ, er på skolen.

Anonymkode: d48cc...52d

[AnonymBruker]

Men.. om du har så forferdelig mye angst. Hvordan klarer du hverdagen med barn da? 

De skal leveres på aktiviteter, du skal på butikken og handle, kansje innom kjøpesenter etc etc

Arbeid? 

eller isolerer du deg bare hjemme?? 

Anonymkode: bac1f...560

[AnonymBruker]

Jeg tror det er ganske urealistisk å sette en 30 minutters grense på foreldremøte, fordi noen synes det er ubehagelig. Du kan kanskje foreslå at de legger minglingen til slutt heller enn midt i?

For øvrig er min erfaring at de færreste kommer to og to på foreldremøter og avslutninger. Noen gjør det, men jeg har aldri vært på en eneste avslutning der det ville vært direkte påfallende at en mor/far kom alene. Mannen min og jeg må alltid dele oss, siden vi har mange barn og timeplanen ikke ville gått ihop ellers. Det er heller ingen regel som sier at man må være igjen til kaffekos etter en avslutning for eksempel, jeg har ofte gått tidlig hjem selv og droppet minglingen.

Jeg har forståelse for at du gruer deg, men skolearrangementer skjer noen få ganger i året. Du må nesten bare møte opp, slik du gjør, eller hvis det koster for mye får du sende en mail til læreren og forklare at du ikke orker. De vil helt sikkert vise forståelse så lenge du tar kontakt. Men alle opplever situasjoner de må stå i som de misliker sterkt eller gruer seg til så svetten siler og magen knyter seg. Så må vi gjennomføre likevel.

Anonymkode: fdb55...162

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men.. om du har så forferdelig mye angst. Hvordan klarer du hverdagen med barn da? 

De skal leveres på aktiviteter, du skal på butikken og handle, kansje innom kjøpesenter etc etc

Arbeid? 

eller isolerer du deg bare hjemme?? 

Anonymkode: bac1f...560

Alt det går fint.Klarer alt. Men ikke de foreødremøtene og avslutningene med påtvunget mingling.. Der ikke alle klarer å snakke og man haler ut ord.. Og det blir bare kleit. Og enda mer angst.

Anonymkode: c2c9a...f28

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Alt det går fint.Klarer alt. Men ikke de foreødremøtene og avslutningene med påtvunget mingling.. Der ikke alle klarer å snakke og man haler ut ord.. Og det blir bare kleit. Og enda mer angst.

Anonymkode: c2c9a...f28

Foreldremøtene skulle det stå!

Anonymkode: c2c9a...f28

[AnonymBruker]

Enig. Mingling er bortkastet tid. Jeg har ting jeg skulle ha gjort hjemme, så minglepauser klarer jeg meg fint uten.

Anonymkode: 07dcb...666

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror det er ganske urealistisk å sette en 30 minutters grense på foreldremøte, fordi noen synes det er ubehagelig. Du kan kanskje foreslå at de legger minglingen til slutt heller enn midt i?

For øvrig er min erfaring at de færreste kommer to og to på foreldremøter og avslutninger. Noen gjør det, men jeg har aldri vært på en eneste avslutning der det ville vært direkte påfallende at en mor/far kom alene. Mannen min og jeg må alltid dele oss, siden vi har mange barn og timeplanen ikke ville gått ihop ellers. Det er heller ingen regel som sier at man må være igjen til kaffekos etter en avslutning for eksempel, jeg har ofte gått tidlig hjem selv og droppet minglingen.

Jeg har forståelse for at du gruer deg, men skolearrangementer skjer noen få ganger i året. Du må nesten bare møte opp, slik du gjør, eller hvis det koster for mye får du sende en mail til læreren og forklare at du ikke orker. De vil helt sikkert vise forståelse så lenge du tar kontakt. Men alle opplever situasjoner de må stå i som de misliker sterkt eller gruer seg til så svetten siler og magen knyter seg. Så må vi gjennomføre likevel.

Anonymkode: fdb55...162

Avslutningene for hver klasse legges ulikt så alle klarer å komme på alle avslutningene. Og de fleste kommer to og to ja. Bortsett fra 2stk som det er umulig å snakke med. (Har prøvd flere ganger). 

Gjennomfører alle tingene. Men det er søren ikke lett.

Syns heller ikke noe om å gå så tidlig. (synger 5min max, så skal vi gå?Blir fort dumt). Tenker at her kan lærerene som ofte faktisk bare står forann og følger med på foreldrene og ikke snakker med noen komme bort og snakke litt.med de som da sitter der alene eller ikke ser ut til å ha det så greit.

Istedenfor å bare stirre på oss.

Syns og at sånn som før var avslutningene våre teater, osv som fikk tiden til å gå. Og kanskje bare kaffe og noen julekaker barna selv hadde bakt på skolen holdt. Men no er det julebuffet foreldrene tar med og sang 5min og mingle 2timer.

 

Noen ganger har man ansvar for å rydde.og må vente til siste er gått.

Er ikke bare bare.

Og lærerene kan ikke klage på at foreldre ikke kommer når det er sånn.

Anonymkode: c2c9a...f28

[Arkana]

Det er helt urealistisk at foreldremøter skal vare bare 30 minutter. På vår skole er det mange som skal snakke i løpet av møtet, det er gjerne ulike faglærere, SFO-ansatte, kanskje helsesøster, sosiallærer, miljøterapeuter osv. Dette tar tid. Etterpå deler man seg opp og foreldrene går klassevis til hver sine rom og har det du kaller "kaffekos og mingling" , men som egentlig er nyttige og viktige diskusjoner. Her tas det ofte opp bestemte tema, som sosiale medier, aldersgrenser, spilling, innetider osv og da er det veldig greit å kunne diskutere med andre foreldre hvordan man gjør det og ha samtaler om hva andre tenker rundt dette og kalibrere litt i forhold til hvilke regler andre har (stemmer det f.eks. når poden sier at "alle andre får lov"?). Dette er faktisk viktig.

Jeg forstår at det er vanskelig hvis man har sosial angst, men det er virkelig ikke et fåtalls psykiske sykdom som skal sette standarden for foreldremøter i skolen. Skolen arrangerer ikke foreldremøter for å plage foreldre. Det er foreldrenes kontakt med skolen, det er viktig for det sosiale. det er forebyggende i forhold til mobbing (når foreldrene kjenner hverandre er det mindre sannsynlig at barna mobber hverandre), det er viktig informasjon og foreldrenes mulighet til å stille spørsmål, komme med forslag og rett og slett være involvert i den institusjonen som barna våre tross alt tilbringer veldig mange timer i hver eneste dag i flere år.

Endret 7. september 2018 av Arkana

[Monky]

2 timer siden, Arkana skrev:

Det er helt urealistisk at foreldremøter skal vare bare 30 minutter. På vår skole er det mange som skal snakke i løpet av møtet, det er gjerne ulike faglærere, SFO-ansatte, kanskje helsesøster, sosiallærer, miljøterapeuter osv. Dette tar tid. Etterpå deler man seg opp og foreldrene går klassevis til hver sine rom og har det du kaller "kaffekos og mingling" , men som egentlig er nyttige og viktige diskusjoner. Her tas det ofte opp bestemte tema, som sosiale medier, aldersgrenser, spilling, innetider osv og da er det veldig greit å kunne diskutere med andre foreldre hvordan man gjør det og ha samtaler om hva andre tenker rundt dette og kalibrere litt i forhold til hvilke regler andre har (stemmer det f.eks. når poden sier at "alle andre får lov"?). Dette er faktisk viktig.

Jeg forstår at det er vanskelig hvis man har sosial angst, men det er virkelig ikke et fåtalls psykiske sykdom som skal sette standarden for foreldremøter i skolen. Skolen arrangerer ikke foreldremøter for å plage foreldre. Det er foreldrenes kontakt med skolen, det er viktig for det sosiale. det er forebyggende i forhold til mobbing (når foreldrene kjenner hverandre er det mindre sannsynlig at barna mobber hverandre), det er viktig informasjon og foreldrenes mulighet til å stille spørsmål, komme med forslag og rett og slett være involvert i den institusjonen som barna våre tross alt tilbringer veldig mange timer i hver eneste dag i flere år.

"Kaffekos og mingling" med ukjente i en sånn setting er unaturlig, rart og unehagelig for alle, før det evt blir "falskt" huggelig, og for mange som sliter med angst, er sånne  ting uutholdelig, jævlig, angstfremkallende og ikke de beste sosiale/tryggeste arenaene for å utsette seg for nle sånt! Mange kommer hjem og er helt tappet og i kjellern etter sånt, fordi det krever "kampmodus" for å gjrnnomført, og det er så utmattende og leit etterpå- i tilegg at selvtilliten og usikkerheten er på bånn, ved  slike lidelser! Vi må effektivisere det  på eg vis

 

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det ER viktig og kjenne foreldrene til klassekameratene i alle fall litt. Da er det lettere og ta opp ting som aldersgrenser på spill/film, konflikter, inne tider, og når dem blir eldre - festing etc.
 

Det stedet man oftest kan få snakket med foreldrene til andre enn de barna dine omgås mest akkurat NÅ, er på skolen.

Anonymkode: d48cc...52d

Man blir ikke kjent med andre ved 2 timers mingling. 

Anonymkode: b0ff0...1e7

[AnonymBruker]

5 timer siden, Arkana skrev:

Det er helt urealistisk at foreldremøter skal vare bare 30 minutter. På vår skole er det mange som skal snakke i løpet av møtet, det er gjerne ulike faglærere, SFO-ansatte, kanskje helsesøster, sosiallærer, miljøterapeuter osv. Dette tar tid. Etterpå deler man seg opp og foreldrene går klassevis til hver sine rom og har det du kaller "kaffekos og mingling" , men som egentlig er nyttige og viktige diskusjoner. Her tas det ofte opp bestemte tema, som sosiale medier, aldersgrenser, spilling, innetider osv og da er det veldig greit å kunne diskutere med andre foreldre hvordan man gjør det og ha samtaler om hva andre tenker rundt dette og kalibrere litt i forhold til hvilke regler andre har (stemmer det f.eks. når poden sier at "alle andre får lov"?). Dette er faktisk viktig.

Jeg forstår at det er vanskelig hvis man har sosial angst, men det er virkelig ikke et fåtalls psykiske sykdom som skal sette standarden for foreldremøter i skolen. Skolen arrangerer ikke foreldremøter for å plage foreldre. Det er foreldrenes kontakt med skolen, det er viktig for det sosiale. det er forebyggende i forhold til mobbing (når foreldrene kjenner hverandre er det mindre sannsynlig at barna mobber hverandre), det er viktig informasjon og foreldrenes mulighet til å stille spørsmål, komme med forslag og rett og slett være involvert i den institusjonen som barna våre tross alt tilbringer veldig mange timer i hver eneste dag i flere år.

Hvorfor skal andre foreldre bestemme når ditt barn skal legge seg eller hvor lenge barnet skal spille? Her prøvde de å bestemme hvilket kosthold andre barn skulle ha hjemme. Lavkarbofanatikere, ja. 

Anonymkode: b0ff0...1e7

[AnonymBruker]

Dersom du har så grusomt angst burde du ikke fått barn. Har du først satt unger til verden har du et ansavr for å følge deg opp, det involverer faktisk å bli kjent med folk som på en eller annen måte har relasjon til ditt barn. 

Anonymkode: 05920...882

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Alt det går fint.Klarer alt. Men ikke de foreødremøtene og avslutningene med påtvunget mingling.. Der ikke alle klarer å snakke og man haler ut ord.. Og det blir bare kleit. Og enda mer angst.

Anonymkode: c2c9a...f28

Men herregud da, hvorfor skal noen få mennesker med angst diktere at hele foreldregruppen ikke kan omgås hverandre og bli godt kjent? Det er langt viktigere at foreldrene kjenner hverandre for å gi barna en trygg skolehverdag og et godt sosialt liv, enn at folk som deg alltid skal hensyntas!

Anonymkode: f0b55...bc7

[Nerine_]

Slike ting er en del av pakka når man får barn, sånn er det bare. Det er viktig å være tilstede. 

[AnonymBruker]

Foreldre burde tenke seg om før de klager på mingling.  

Det er mindre mobbing i klasser der foreldrene kjenner hverandre. Det er svært sjeldent at et barn mobber sønnen/datteren til en venn av familien. Det er også enklere å få slutt på mobbingen når foreldrene kjenner hverandre.

Å bli kjent med foreldrene til ditt barns klassekamerater er en investering i ditt barns klassemiljø. 

 

Anonymkode: 458d0...216

[Biloba]

Det er angsten som er problemet her, ikke at det legges opp til litt prating mellom foreldre til en klasse et par ganger i året/halvåret. 

Det er å øve på å utsette seg for sosiale situasjoner som kan redusere angsten og gjøre at en blir tryggere i mer utfordrende settinger. Gjerne i samarbeid med en psykolog. 

Her gjør du lurt i å tenke på hvordan du er et forbilde for barnet ditt, og hva slags holdninger du vil at barnet skal få til å gjøre ting en opplever som vanskelig. 

[AnonymBruker]

Jeg, og mange andre, synes lange foreldremøter der det også legges opp til litt sosialt er vinn-vinn. 

Det å bli litt kjent med andre foreldre er en stor fordel. Hvem foreldrene er sier mye om barnet. Det skaper nærhet, forståelse. Det gjør det lettere å spørre om en liten tjeneste innimellom, og å hjelpe hverandre i hverdagen. Jeg kunne aldri tenkt meg å sende barnet hjem til et barn der jeg ikke kjente foreldrene. 

I tillegg gir det meg noe nettverksmessig. Jeg har møtt gode venninner på den måten, og jeg har dratt nytte av bekjentskapene i jobbsammenheng. 

Jeg har selvfølgelig sympati og empati med de som sliter sosialt, eller med annet. Men det at flertallet skal tilpasse seg de få som har denne typen utfordringer blir helt bakvendt i min verden. Særlig når det først og fremst går utover egne barn. 

Anonymkode: f37ce...8eb

[AnonymBruker]

Jeg er også en av de som sliter i disse sammenkomstene. Er så tappet av krefter at når barnet ikke er hjemme så må jeg passe på å hvile, dette behovet har jeg noen dager etter møtet. Og kan bruke mye tid i forkant der jeg gruer meg veldig. Jeg har alsdri tenkt at man skal forandre møtene. Jeg forholder meg til det som det er, men det hender jeg blir mer passiv deltaker for å overleve. Noen ganger går jeg tidligere hjem. Og det har hendt jeg ikke har gått. Gjøremål jeg gjør hver dag eller flere ganger i uken går det langt bedre med. Det er når jeg må gjøre noe en sjelden gang det er værst, får da ikke trent bort angsten for disse situasjonene da de skjer for sjelden.
Til de som mener man burde tenkt på dette før man fikk barn...er ikke alt man får planlagt, mulig ditt liv har gått på skinner, men det gjelder faktisk ikke alle andre. Man velger ikke å bli syk etter man får barn, at mannen dør så man blir alene med barn etc etc. Tenk hvis man kunne strekke ut en hånd til de som sliter istedenfor å dømme fra sin høye hest.

Anonymkode: 7e8bb...f8d