ALT er resultat av hva vi har lært. Hvorfor er det så vanskelig for oss å bryte ut?

[AnonymBruker]

Jeg ser det på hvordan land kritiserer andre land og kulturer. Jeg ser det på hvor påvirket folk er av hvilken familie de voks opp i. veldig ofte ser jeg at gemytt går igjen i folk som er født inn i en familie. Flere jeg kjenner som er veldig frempå, ledertyper og liker å holde showet, har ofte foreldre som er slik. foreldre som er med barna og fester osv.

Ei tidligere venninne begynte å ha sex i veldig ung alder, og har vel egentlig vært det man kaller "løs". det jeg ser går igjen er at foreldrene til disse også er slik.

jeg er selv oppvokst i en mer reservert familie. folk som ikke liker å bli snakket om eller stikke seg ut. 

du har folk som vokser opp på vestkanten i Oslo, de høffeligste og mest voksne barna jeg noen gang har sett. datet en derfra en gang, og vi avsluttet som venner. bare så at vi ikke passet sammen. hans familie var veldig stiv, høffelig og "fin". selv er jeg fra ei bygd, er oppvokst med en helt annen språkbruk og væremåte. nei, jeg oppfører meg ikke som en harry jente fra bygda, for jeg vil ikke være sånn.

så har vi de som vokser opp i muslimske land. virker som de lever greit med det. det er vi som er i vesten som mener de lever feil. mens mange av de mener at veslige kvinner er for løse. det finnes også norske kvinner som mener andre kvinner er løse.

folk gjør seg opp meninger om at navn høres ut som navn for en jente eller navn for en gutt. navn som slutter på "a" er oftest jentenavn. men dette er jo bare noe vi har lært. og det som er lært er overført fra generasjonen før oss. 

derfor synes jeg alt egentlig er så meningsløst. hvorfor streber vi sånn etter å være likt av andre? i det store og hele så er det vel egentlig ingen som har rett?! 

Anonymkode: 3c0f1...b34