Gjest Anonymous Skrevet 15. mars 2005 #1 Skrevet 15. mars 2005 Ble dere fridd til eller tok dere "saken" i egne hender? Hadde dere i forkant gitt deres kjære klar tale om at dere ønsket å gifte dere eller sa dere ikke noe og ventet i år og dager på at han skulle få ut finger'n? I min vennekrets er det vist sånn (hos de fleste) at jentene har gitt klar beskjed om at NÅ er det på tide med ekteskap. Vet også at flere har snakket om det, etter initiativ fra jenta, og så har dem blitt enige om å gifte seg.... Hvordan er det med dere?? Hilsen ei som ikke vet om hun skal si fra enda klarere eller om hun skal legge ønsket sitt helt på hylla og gå tilbake til "vente" modus.
Snutus Skrevet 15. mars 2005 #2 Skrevet 15. mars 2005 Jeg ble fridd til i et utrolig romantisk frieri. Vi hadde tidligere snakket om at vi ønsket å gifte oss før vi skulle prøve å bli gravide, men ikke når dette skulle skje. Jeg ymtet litt frampå om at iallefall jeg var klar, uten at det skjedde noe. Da jeg sluttet å tenke så mye på det kom frieriet. Til tross for at jeg håpet at det skulle skje, ble jeg skikkelig overrasket og utrolig rørt.
TeddyToria Skrevet 15. mars 2005 #3 Skrevet 15. mars 2005 Jeg ble selv fridd til...men veldig uventet, for vi hadde faktisk snakket om at vi ikke skulle forlove oss enda, og se forholdet an! En meget gledelig overraskelse da!!! :-) Så ingen klar tale akkurat! Men det ville jeg vel ikke gjort heller, for det siste jeg vil er at min kjære skulle følt seg presset eller lignende. Samtidig så er det jo klart at man må kunne spørre om forholdet har noen framtid (for så vidt det samme om man gifter seg eller ikke da) og hva man ønsker og ser for seg at fremtiden vil /skal/kan bringe. Og, la meg bare si! Jeg synes det er veldig tøft med jenter som tar saken i egne hender og frir! Er jo ikke noe som er fasit der da, selv om mange ønsker at mannen tradisjonelt skal gå ned på kne! Så hvis du har lyst til å fri, og føler dette er riktig tidpunkt, sier jeg bare - GO FOR IT!!!
Gjest Betty Boop Skrevet 15. mars 2005 #4 Skrevet 15. mars 2005 Sambo ble vel ganske fort klar for ekteskap, mens jeg brukte litt mer tid og gjorde det klart for han at vi måtte vente til jeg var rede. Vi har hele tiden vært enige om å gifte oss før vi får barn. Etterhvert fant jeg ut at jeg også var klar. Han skjønte nok det ut i fra ting jeg sa, men vi snakket aldri direkte om det før en dag i oktober da han tok frem en vakker diamantring og spurte om jeg ville gifte meg med han Det var helt perfekt, og jeg er veldig glad for at det ikke var planlagt mellom oss!
dyveke Skrevet 15. mars 2005 #5 Skrevet 15. mars 2005 Jeg ble fridd til, og frieriet kom som lyn fra klar himmel - trodde det var en spøk først. Han har vært gift tidligere, og da vi en gang for et par år sia var inne på temaet ekteskap ga han klart uttrykk for at han var ferdig med denslags. Jeg har aldri hatt noen drøm om å gifte meg så derfor tenkte jeg ikke mer på den saken. Skulle gjerne sett ansiktet mitt da jeg skjønte at han mente alvor, maken til hakeslepp
Minerva Grey Skrevet 15. mars 2005 #6 Skrevet 15. mars 2005 Ikkeno' fasitsvar her - en venninne fridde 4 - fire! - ganger til sin kjære (3 skuddårsdager eller no' sånt) før han plutselig fridde til henne! (Trenger vel ikke forklare at det ikke ble noe 'ja' da hun fridde... ) Selv ble jeg fullstendig tatt på sengen en Valentinsdag for 2 år siden - vi hadde snakket om ekteskap rent 'teoretisk' tidligere, a la "Om vi fremdeles er sammen om fire år blir jeg vel nødt til å fri", men han tjuvstarted med flere år! :-) Romantisk overraskelse - som viste seg å være middag på Teaterkafeen - ble fulgt av enda mer romantisk overraskelse da han fisket opp en boks av lommen, falt på kne ved siden av stolen min, holdt opp ringen og fridde! Kjemperomantisk, han var helt skjelven (i tilfelle jeg skulle finne på å si nei... 8) ).
solisol Skrevet 15. mars 2005 #7 Skrevet 15. mars 2005 Det var min kjære som fridde til meg. En helt vanlig hverdag. Jeg hadde vært på rommet med noen klær og da jeg kom ut igjen var stuen dekket med sterinlys og på bordet en flaske med rød champagne. Jeg var helt stum og sjokkert da han satte seg på kne og fridde at det gikk en liten stund før jeg klarte å få frem et JA!!! han fikk noen:kysse: den kvelden.
prikkeline Skrevet 15. mars 2005 #8 Skrevet 15. mars 2005 Jeg fridde til han. Vi hadde snakket om det tidligere og hadde funnet ut at 2005 var et fint år å gifte seg i - men han brukte så lang tid og jeg var utolmodig etter å komme igang med planlegging, så da fridde jeg likesågodt selv. Og svaret vart selvsatg JA.
Gjest Anonymous Skrevet 15. mars 2005 #9 Skrevet 15. mars 2005 Tusen takk for svar.... Jeg ønsker virkelig av hele mitt hjerte å dele resten av livet mitt med den mannen jeg elsker.. Derfor ønsker jeg også å gifte meg... Han sier han elsker meg og at han vil være sammen med meg alltid... Men ekteskap nevner han ikke... Bare gliser av meg når jeg prøver å snakke om det.. Jeg har et par andre lange forhold bak meg, men jeg har aldri hatt snev av lyst til å gifte meg med noen av dem. Sikkert derfor det er så vondt at samboeren min ikke sier noe om det, men som sagt bare gliser... Noen sier jo at menn er trege som fy, at dem ikke tenker som oss og at dem trenger klar tale... Jeg begynner for alvor å tro at dette er sant... Hjemme har jeg alle papirer liggende i en konvolutt.. Kanskje jeg bare skal legge dem på bordet og se hvordan han reagerer? Hva sier dere til det? Hverken samboern min eller jeg er romantiske, så for meg betyr det ikke noe om han ikke går ned på kne og frir eller gjør det på noen annen romantisk måte..
Linn3c Skrevet 15. mars 2005 #10 Skrevet 15. mars 2005 Eg fridde sjølv. - Frieriet fins i bryllaupsdagboka mi. (21.05.05-linken i signaturen min)
Gjest Mex - ikke pålogget Skrevet 15. mars 2005 #11 Skrevet 15. mars 2005 Vi ble vel i grunn bare "enige".. hehehe.. ikke noe romantisk eller idyllisk .. men det føltes riktig for oss.
tommeline Skrevet 15. mars 2005 #12 Skrevet 15. mars 2005 Hei du som startet denne diskusjonen. Vil bare si at enten må du trå til selv eller smøre deg med tålmodighet og vente til han finner det for godt å fri. Mye masing ville jeg ikke satset på, så lenge du har gitt uttrykk for at du vil satse på ham. Lykke til i alle fall
Gjest Sukkerert Skrevet 15. mars 2005 #13 Skrevet 15. mars 2005 Jeg ble fridd til. Hadde ikke gjort klart at jeg ønsket å gifte meg. Det var heller ikke noe jeg ventet lenge på. Overraskende og veldig romantisk.
Gjest Anonymous Skrevet 15. mars 2005 #14 Skrevet 15. mars 2005 Vi var kommet til et veldig dramatisk veiskille i livet og i forholdet. Jeg gjorde det klart at enten så satser vi 100% eller så går vi hver vår vei. Om ikke han kunne si til familie og venner og eksen med barn at det nå var oss to det gjalt så var jeg ikke villig til å dele mer av min tid med han. Så noe romantisk var det definitivt ikke. Men han tenkte over det og kom til at vi burde satse alt på hverandre. Nå har vi en flott familie med mine (1) dine(2) og våre(3) barn. Romantikken har vi tatt i ettertid..
leela Skrevet 15. mars 2005 #15 Skrevet 15. mars 2005 Han ønsket veldig å gifte seg - jeg skulle aldri. Han fridde vel 5 ganger kanskje før han nesten ga opp håpet om bryllup. Etterhvert tenkte jeg at skulle jeg først gifte meg, så kunne jo jeg overraske han med et frieri
Gjest Soon Mrs S Skrevet 15. mars 2005 #16 Skrevet 15. mars 2005 Jeg ble fridd til av min kjære men etter litt mas Ikke misforstå men sambo er ikke den som gir seg etter mas, mas er det værste han vet. Fikk til svar hver gang jeg tok opp temaet ekteskap; den som venter på noe godt venter ei forgjeves Litt mas og snakk men skjønte egentlig til slutt at det var liten vits
Bokalven Skrevet 15. mars 2005 #17 Skrevet 15. mars 2005 Ble dere fridd til eller tok dere "saken" i egne hender? Verken eller, vi ble enige om det etter å ha disktert det. Så her var det ikke noe frieri fra hverken den ene eller den andre. Noe som passet meg veldig godt.
Annie78 Skrevet 15. mars 2005 #18 Skrevet 15. mars 2005 Vi hadde vel snakket om det en stund... Et vennepar av oss giftet seg for 1og1/2 år siden, så vi ble kanskje inspirert.... Men jeg hadde gjort det klart at det var helt opp til han, og vi hadde pratet om at vi ville gifte oss før barna kom, og at det skulle være kirkebryllup. Jeg hintet veldig, men en kveld gikk han ned på kne og fridde. " dager etterpå kjøpte vi ringer. Fortalte det ikke til noen før om kvelden dagen vi hadde kjøpt ringer...Var vanskelig å ikke si noe til noen, men det ble to dager hvor vi var som nyforelsket og nesten litt sjenerte for hverandre... :-) Morsomt å tenke tilbake på!
Gjest Gjesta Skrevet 15. mars 2005 #19 Skrevet 15. mars 2005 Jeg fridde sjøl jeg - på skuddårsdagen i fjor! Vi hadde snakket om at vi ville gifte oss, og jeg hadde sagt klart i fra, at om han ikke fridde innen førstkommende skuddårsdag, så kom jeg til å gjøre det da. Så da ble det sånn da! Og han ble ikke veldig overraska da! Men det var veldig romantisk! K
tommeline Skrevet 15. mars 2005 #20 Skrevet 15. mars 2005 Vi hadde snakket om at vi ville gifte oss, og jeg hadde sagt klart i fra, at om han ikke fridde innen førstkommende skuddårsdag, så kom jeg til å gjøre det da. K Sa det samme i fjor til min kjære... men her i gården kom han meg i forkjøpet
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå