Nær døden opplevelse

[Gjest Soft]

HEI!

Føler du at du skulle hatt en "nær døden opplevelse" for å få mer mer ut av livet?

Eller lever du ut alle dine drømmer og kaster deg ut i det, som hver dag var den aller siste?

Jeg tror jeg trenger en påminnelse om at vi bare har et liv..

[Gjest Anonymous]

[Gjest Anonymous]

[Gjest gjesta]

Jeg tror kanskje noen setter mer pris på livet etter å ha opplevd det. Jeg stresser og bekymrer meg endel, når jeg kanskje heller skulle se på det positive i livet & ta alt som det kommer.

Men sånn er livet. Jeg klarer ikke være konstant positiv og glad, feks nå når jeg er uten jobb..

[Gjest Anonymous]

Har nesten død to ganger. Opplevelsene har kanskje gjort meg litt "dypere", men det er ikke slik at jeg er gladere og mer fornøyd enn andre: Tenker ikke "takk for en dag til" hver morgen jeg våkner.

Og, begge gangene påførte både meg og familien stor redsel, smerte, og et veldig slit både mens det pågikk og etterpå og er derfor ikke noe jeg vil anbefale.

Kan du ikke sette pris på livet uten en "nær døden opplevelse" tror jeg kanskje ikke du kan det etter en sådan heller.

Men klart opplevelsene har vært med å gjøre meg til den jeg er, men jeg satte stor pris på livet før også jeg

[Gjest Anonymous]

Hei Soft!

Hm. Jeg ser heller ikke bort ifra, at vi mennesker er nødt til å ha en 'i live' opplevelse for siden å sette mer pris på døden også. For heter det seg ikke slik at - døden, er en 'naturlig del av livet'? Dersom det skulle stemme, måtte det jo nødvendigvis være slik at livet er en naturlig del av døden også. Kansje?

For å besvare ditt spørsmål, så tror jeg nok desverre jeg ikke lever livet til det 'fulle'.

[Gjest Chrizzy]

Dersom det skulle stemme, måtte det jo nødvendigvis være slik at livet er en naturlig del av døden også. Kansje?

Morsom tanke

Soft: Jeg trur det er litt både og med meg. Det er mange ganger jeg "gremmes" for at jeg har tatt litt av og levd ut meg selv litt mye, andre ganger er jeg så tilbakeholden at jeg "gremmes". Varierer. Men om jeg setter nok pris på livet, nei det tror jeg ikke (tar meg i nakken å tar en joik for at jeg lever her ).

[*SOL*]

En annen ting er hvor mye som binder deg, slik at om du en ville så var det ikke bare "å kaste seg ut i det". Det er mye jeg kunne tenkt meg å gjort, men jeg ikke kan pga annsvar, for å ta et eksempel.

Enda en ting til: Skal handlingen være spontan eller kan den gjennomføres med planlegging. Blir det det samme som å kaste seg ut i det.......

I tillfelle kunne jeg og ha trengt en nær døden opplevelse.

[Gjest Anonymous]

Et interessant spørsmål, og her kommer litt tanker om dette:

Tror nok mange av oss går rundt i vår stresset hverdag og på en måte venter på at "livet skal begynne når vi blir ferdige med stresset".

Kjenner du deg igjen i dette:

-En dag jeg har bedre tid skal jeg gjøre sånn og sånn med ungene, men idag MÅ jeg bare få unnagjort dette

-Når vi får bedre råd skal vi gjøre sånn og sånn og nyte livet...

-Når ungene blir større blir det lettere å gjøre sånn og sånn..

-Når venner og venninner også blir ferdig med småbarn, blir det lettere å treffes litt mer og finne på noe kjekt

-Når jeg får helt orden på hele huset skal jeg ta ting etterhvert istedenfor disse skippertakene, og bruke mer tid på unger og mann, kanskje besøke noen venner, men akkurat denne helgen må jeg bruke til å få orden her..osv..osv

Dette er iallefall meg. Har sagt til meg selv mange ganger at det faktisk er NÅ vi lever, jeg bør ikke gå å vente på å begynne å leve. Ungene har faktisk rukket å bli ganske store, mens vi voksne har "kavet" oss gjennom det ene hektiske året etter det andre. Å gu hvor jeg savner de små vesenene som løper rundt i snekkerbukse..Ikke det at jeg ikke satte pris på det da, men det gikk så mye tid til unødvendige ting..Og ikke det at jeg ikke ser fordelene med å "endelig" ha fått større barn, men hvor ble det av alle de tingene vi skulle gjøre en dag vi hadde bedre tid, og som de er for store til nå??

Selv om jeg er fullstendig klar over at jeg må leve mer her og nå, og nyte livet hver dag - er det så lett å falle tilbake til den gamle tralten.

En kollega holdt engang en tale på et julebord, hun holdt på å miste mannen sin i en ulykke, men det endte bra..

Hun sa at hun sparer ikke lenger det fineste undertøyet til en bedre anledning, eller den dyreste parfymen til en finere anledning, for på det tidspunktet hun holdt på å miste mannen sin, låg dette uåpnet i en eske i skapet hennes...

Tror hun så livet i et annet perspektiv etter det som hendte, og det er nok helt naturlig.

Men håper de fleste av oss slipper slike opplevelser for å nyte livet helt ut!

[Retz]

Nei takk, jeg har mine nære-døden-opplevelser hver gang jeg sitter i den fordømte tannlegestolen, og jeg kunne godt vært dem foruten!

Når det gjelder å realisere drømmer, så er jeg ganske god på akkurat det. Ikke at jeg kaster meg uti svære greier uten å tenke meg om, det går mer på å møysommelig fjerne de hindringene som står i veien for meg. Eller omgå dem. Noen ganger kan jeg bruke et år eller mer på dette, andre ganger er hindringene mindre og jeg kan velte dem som dominobrikker.

[Gjest Gjesta]

Jeg er heller ikke flink nok til å leve livet fullt ut. jeg gjorde det kanskej litt mere når jeg var ung og bekymringsfri, men nå er det så mye som jeg har ansvar for at det blir vanskelig. Jobber i helgene, har hund, har et studielån som jeg må få betalt mest mulig på..også skal jeg gjøre ferdig siste del av sykepleier studiet , og det koster penger det også. Jeg må nok dessverre si at jeg bekymrer meg mye og tenker mye på økonomi og framtiden.

Jeg glemmer vel litt å ha det gøy, men jeg er flink til å kose meg... Noe av det fineste jeg vet er å ta med hunden på tur i skogen , og det gjør jeg ofte... og da føler jeg at jeg lever..