Angrer på 50/50 fordeling - trenger råd

[AnonymBruker]

Hei. Barnet tisser seg ut hver natt, endret væremåte, fars mor snakker stygt om meg til barnet. Far snakker stygt om barnet til felles venner. Vi kommuniserer så å si ikke. Vi samarbeider ikke. Får så vondt i meg, vil ikke at barnet mitt skal ha det slik. Jeg har prøvd alt for å få bedre samarbeid/kommunikasjon med far, uten hell. Føler meg rådløs, angrer på 50/50 delingen. Hva kan jeg gjøre? Har vurdert advokat samtale. Far har løyet til barnevern om meg og min hjemme situasjon. Han skal gjøre alt han kan for å knuse meg - sier han til felles venner. Er heilt knust, tenker sånn på korleis barnet vårt har det oppi alt dette. Barnet er snart 10 år, verdens snilleste barn, men føler jeg «ødelegger han med 50/50 fordeling. Hva kan jeg gjøre? 

Anonymkode: 067df...59a

[Zienna]

Det høres ut som dere trenger en prat sammen hos familievernkontoret.  Har dere vært der? 

[AnonymBruker]

Først vil jeg gi deg en klem 💙for en vanskelig situasjon. Kan du kontakte fvk og fortelle..og ppd for barnet så han får snakke med noen.

Anonymkode: 3c2cb...28b

[AnonymBruker]

Vi har vært hos familievernkontoret mange ganger, men blir ikke bedre, desverre. Barnet snakket av og til med en person, men vil ikke snakke om «hjemmesituasjon» da begynner barnet å snakke om andre ting. Føler meg heilt alene om dette, da barnefar har løyet til barnevern og andre. Føler meg ikke hørt når jeg utrykker min bekymring ang dette. Vil det beste for barnet. Er heilt rådløs nå:-/

Anonymkode: 067df...59a

[AnonymBruker]

Hva med å snakke med lege og få dokumentert at tissingen ikke har årsak i noe fysisk, da har du litt mere kjøtt på beinet. Har barnet vert hos en barnepsykolog?

Anonymkode: e9546...af7

[AnonymBruker]

Barnet har ikke vært hos barnepsykolog, men både lærere, helsesøster og barnevern har prøvd, men konklusjonen er « barnet har det bra» barnet forandrer snakke tema/ når dei nemner hjemmesituasjon. Jeg har mange ganger vist min bekymring til barnevern, men dei sier barnet har det bra hos mor og hos far. Jeg griner bare ved å tenke på dette og det er så vondt å ikke kan gjøre noe. 

Anonymkode: 067df...59a

[AnonymBruker]

Jeg har vært borti akkurat det samme, så jeg vet hvor vondt det er! 🌸

Hva sier din sønn til deg? Sier han selv at han ikke vil være hos far så mye? Isåfall ville jeg kjempet videre for å endre samværsavtalen. 

Gutten din er såpass stor at hvis han ikke ønsker denne ordningen så vil en evt dommer ta hensyn til dette. Det er selvfølgelig en tung prosess å måtte gå igjennom, men det kan være verdt det.. 

Har han snakket med helsesøster og lærer alene, eller har du eller far vært tilstede? At gutten din endrer tema når de spør om hjemmesituasjon er jo ikke akkurat et bra tegn i mine øyne.. 

Jeg anbefaler psykolog. De har en helt annen kompetanse og de har gjerne helt andre metoder for å få barn til å åpne seg.

Anonymkode: 53732...816