Flere som har takket nei til høyere stilling?

[AnonymBruker]

Saken er at jeg jobber i team med sju andre, og jeg stortrives i jobben. Vi har frihet og et veldig godt samarbeid. Jeg er ikke spesielt utadvendt, men omgjengelig og den som sier fra om det er noe. Er opptatt av rettferdighet og inkludering fordi jeg liker et godt arbeidsmiljø og avskyr drama og uløste konflikter. Det er studenter hos oss i perioder, og de har jeg hatt ansvar for. Noe som er helt ok.

Nå skal lederen for teamet over i en annen stilling, og da fikk jeg tilbud om denne lederstillingen. Det ble lagt vekt på at jeg var ryddig i relasjon til andre, og at jeg er respektert blant kollegaene. Hyggelig det, men! Jeg vil ikke ha noen lederstilling! Jeg har grei nok lønn som det er, jeg liker friheten nå, og jeg orker ikke ansvaret og det å måtte være tilgjengelig for andre hele tiden. Og det forklarte jeg på en rolig måte, samtidig som jeg jo takket for tilliten.

Nå var det ikke mange som forsto meg, og jeg føler meg litt idiotisk. Må alle ha ambisjoner om høyere stilling - og lønn? Er ikke det viktigste å trives i jobben? Det er ikke kjedelige dager, og en får brukt både hode og kreativitet. Si meg, er det noen som forstår meg her? Flere som har vært i samme situasjon? 

Anonymkode: e07b5...4f0

[Eneri]

Ditt valg!! Du er reflektert i valget ditt, og det er faktisk du som skal ha en hverdag med valget ditt etterpå, uansett om du hadde valgt å bytte stilling eller ikke. 

Har ikke vært helt i samme situasjon, men var i en annen jobb for tre år siden, i et firma der jeg definitivt kunne klatret mye høyere enn i den gamle jobben jeg etter hvert valgte å gå tilbake til. Godt arbeidsmiljø begge steder, men bedre kjemi med kollegene på gammel arbeidsplass, og også der hadde jeg god match mellom utdanning og arbeidsoppgaver. 

Ønsker ikke en altoppslukende jobb. Har et liv utenom jobben også. Trygg jobb, tjener greit nok for 'mine krav til økonomisk frihet', og har ikke et evig jobbkjør 24/7. Så: forstår valget ditt! 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Eneri skrev:

Ditt valg!! Du er reflektert i valget ditt, og det er faktisk du som skal ha en hverdag med valget ditt etterpå, uansett om du hadde valgt å bytte stilling eller ikke. 

Har ikke vært helt i samme situasjon, men var i en annen jobb for tre år siden, i et firma der jeg definitivt kunne klatret mye høyere enn i den gamle jobben jeg etter hvert valgte å gå tilbake til. Godt arbeidsmiljø begge steder, men bedre kjemi med kollegene på gammel arbeidsplass, og også der hadde jeg god match mellom utdanning og arbeidsoppgaver. 

Ønsker ikke en altoppslukende jobb. Har et liv utenom jobben også. Trygg jobb, tjener greit nok for 'mine krav til økonomisk frihet', og har ikke et evig jobbkjør 24/7. Så: forstår valget ditt! 

Fint å se at miljø betyr mye. Det er så mange som tenker mest på hvor høyt opp de kan komme, og det må de gjerne gjøre. Noen er mer ambisiøse enn andre. Jobben er så viktig å trives i, for den er jo hverdagen vår. Takk for svar, og at du forstår. 

Anonymkode: e07b5...4f0

[AnonymBruker]

Jeg har vært den lederen, og var sjalu på de jeg ledet fordi de kunne sitte og grave seg ned i oppgavene sine i flere timer uten å bli forstyrret. Jeg derimot fikk henvendelser hele tiden, telefoner 3-4 ganger i timen og 4 ganger så mange møter. Kutter heller 100 000 kr av lønna for å jobbe med de faktiske produktene.

Jeg synes forresten at forventningen om at alle skal ha himmelhøye ambisjoner er irriterende. De fleste mennesker jobber ikke som leder en eneste gang i løpet av livet, og trives fint med det. Og så er JEG liksom den rare som ikke ønsker å klatre mot en stilling som konsernsjef i Orkla.. 

Anonymkode: 05479...a11

[AnonymBruker]

Ja jeg takket ja til det. Både første og andre gangen jeg ble spurt. Tok det som et kompliment og en tillitserklæring, men ønsket ikke det økte ansvar og mindre frihet. Det ble respektert det også, selv om de altså spurte to ganger. Var vel et år mellom, så det kunne jo hende at jeg hadde endret syn. 

De har nå ansatt en veldig flink person i den jobben, og jeg trives ennå i min jobb.

Mer i lønn betyr ikke alt! 

Anonymkode: 075b1...950

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ja jeg takket ja til det. Både første og andre gangen jeg ble spurt. Tok det som et kompliment og en tillitserklæring, men ønsket ikke det økte ansvar og mindre frihet. Det ble respektert det også, selv om de altså spurte to ganger. Var vel et år mellom, så det kunne jo hende at jeg hadde endret syn. 

De har nå ansatt en veldig flink person i den jobben, og jeg trives ennå i min jobb.

Mer i lønn betyr ikke alt! 

Anonymkode: 075b1...950

Takket nei mente jeg selvfølgelig. 

Anonymkode: 075b1...950

[AnonymBruker]

Ditt valg:) Jeg har en kollega som ble tilbudt høyere stilling jevnt og trutt, men hun takket alltid nei, for hun ville jobbe på gulvet, hun trivdes der. Og hun var sinnsykt dyktig så vi var alle glad for å få beholde henne, samtidig som jeg absolutt tror hun kunne blitt en likså god leder. Men hennes trivsel veide tyngre og det må jo være greit:)

Anonymkode: 996dd...52b

[SunnivaOslo]

Ja.

Har vært leder og valgte å gå ned i stilling. Etter det har jeg fått 2-3 forespørsler om å bli leder igjen med "lokkemat" som ekstra ferie osv men takker nei. Lei av å være "på" 24/7, lange treige møter og stadig nye krav + problematiske ansatte.

Det var faktisk ikke ansatte som var det verste, heller alle de andre tingene men når man skal måles på alt og svare på mailer ila av 5 min (som blir sendt som high priority uten å egentlig være det) så blir alle disse problemene med ansatte i tillegg dråpen som får begeret til å renne over.

Grunnen til at jeg har blitt tilbudt det er fordi den nye lederen tydeligvis ikke fungerer. Hun har "null peiling" ifølge kollegaer. Og jeg hadde ganske gode resultater samt at jeg scoret høyt hos de ansatte.

Men nei takk,koser meg i stillingen jeg har nå.

[Duff]

Jeg leste ett sted at de beste lederne er de som takker nei til å bli leder.

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært den lederen, og var sjalu på de jeg ledet fordi de kunne sitte og grave seg ned i oppgavene sine i flere timer uten å bli forstyrret. Jeg derimot fikk henvendelser hele tiden, telefoner 3-4 ganger i timen og 4 ganger så mange møter. Kutter heller 100 000 kr av lønna for å jobbe med de faktiske produktene.

Jeg synes forresten at forventningen om at alle skal ha himmelhøye ambisjoner er irriterende. De fleste mennesker jobber ikke som leder en eneste gang i løpet av livet, og trives fint med det. Og så er JEG liksom den rare som ikke ønsker å klatre mot en stilling som konsernsjef i Orkla.. 

Anonymkode: 05479...a11

Ja, det er sånn jeg også tenker. Ved å bli leder så mister jeg mye av den jobben jeg jo er veldig veldig fornøyd med. Blir jo mer på utsiden av alt, og det at jeg må være tilgjengelig hele tiden. Nei takk! Godt å se at vi er flere som tenker på jobben fremfor høyere lønn! 

Anonymkode: e07b5...4f0

[AnonymBruker]

8 timer siden, Duff skrev:

Jeg leste ett sted at de beste lederne er de som takker nei til å bli leder.

Hehe. Mulig det. Jeg vet godt at jeg bidrar til et fint arbeidsmiljø, men det er noe helt annet å delta og også si fra om det er er noe, som en "likestilt". Det blir noe helt annet å skulle ha lederansvar. Viktigst er at jobben blir annerledes. Jeg kan fremdeles gjøre mitt for arbeidsmiljø. Det er en fin gjeng å jobbe med, og alt er så bra det kan bli, akkurat som det er.

Anonymkode: e07b5...4f0

[Englejenta]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil ikke ha noen lederstilling! Jeg har grei nok lønn som det er, jeg liker friheten nå, og jeg orker ikke ansvaret og det å måtte være tilgjengelig for andre hele tiden

Er så enig med deg.

Jeg har også blitt forespurt mange ganger om å bli leder,  men jeg setter privatlivet mitt veldig høyt.

Det er en befrielse å vite at man kan gå på jobb, gjøre jobben sin og så gå hjem når man er ferdig og ikke tenke på eventuelle problemer eller telefoner som ville kommet om jeg ikke bare var en vanlig ansatt.

Var leder i mange år, men kommer aldri til å bli det igjen om jeg ikke starter noe for meg selv, men da vil jeg ansette en til å ta seg av den daglige driften 🙂 

[Khloe P.T]

Har opplevd flere ganger å bli tilbudt lederstillinger. Har alltid sagt nei, men satt to ganger i lederstillingen en periode før ny leder ble tilsatt. Disse periodene gjorde det bare enda klarere for meg at det ikke er min greie. Jeg liker også å jobbe "i felten" og i team. 

Vi er heldigvis forskjellige

[AnonymBruker]

Jeg kan forstå deg, men det er jo litt avhengig av hvor man jobber. Enkelte steder som i konsulenthus f. eks. så er det forventet at man sier ja til høyere stilling og mer ansvar etterhvert, da det gjerne kjøres en "up or out politikk" (dvs. at man enten tar en høyere stilling, eller etterhvert slutter i den jobben). Men jeg kan forstå det, for nøkkelrolleoppgaver (er ikke leder, men har en nøkkelrolle) er virkelig ikke så oppskrytt som man skal ha det til. I Norge er lønna for det lav med tanke på at man er tilgjengelig for jobb 24/7/365. Det blir ikke hele arbeidslivet for å si det sånn. 

Anonymkode: 16719...e0f