AnonymBruker Skrevet 6. september 2018 #1 Skrevet 6. september 2018 Jeg syns forskjellene mellom meg og mannen ble større da barnet ble tenåring,trodde vi var mer enig om tenårings oppdragelsen.. Vi har begge et godt forhold til hen,men jeg stusser over ekteskapet nå.setter pris på erfaringer fra andre..hilsen mor. Anonymkode: c901d...d32
Trolltunge Skrevet 6. september 2018 #2 Skrevet 6. september 2018 Nei, vi er ikke bestandig enige, men vi snakker om det vi er uenige om på tomannshånd. Det vil si, jeg kan til tider gi uttrykk for at jeg er uenig i noe som far allerede har avgjort, for å sette forutsetninger. Har far sagt ja til noe, så kan jeg si "Ja, jeg vet ikke om jeg er helt enig, men har pappa sagt ja allerede, så er det greit, men...!" Stort sett respekterer jeg imidlertid hans avgjørelse der og da, men tar opp med far hvordan og hvorfor jeg var uenig, slik at vi ikke havner i samme situasjon igjen. Som regel blir vi enige, selv om jeg i utgangspunktet nok er litt strengere enn far.
AnonymBruker Skrevet 6. september 2018 #3 Skrevet 6. september 2018 Nei, vi er ikke enig om absolutt alt, og det har vi aldri vært. Det er ikke normalt?! Vi diskuterer mellom oss de fleste ting og har på forhånd bestemt oss ang ting som kan dukke opp, men dersom noe må avgjøres på sparket så er det den som er der sin avgjørelse og den andre må støtte. Jeg viser heller ikke barna at jeg ikke støtter far i det han har bestemt og omvendt. De tror jeg og far ALLTID er 100% enig 😂 jeg tar opp ting med alene. «Var ikke enig at Ola og Kari skulle ut sådant, men det går fint». Neste gang er han muligens uenig med meg og min avgjørelse, men står ved det. Anonymkode: fae2b...605
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå