Hvordan forlate en narsissist? Trenger råd.

[AnonymBruker]

Jeg trenger tips og råd for hvordan man best forlater en narsissist. Jeg vet at dette ikke blir enkelt, han kommer til å lage et helvete. Han er veldig hevngjerrig og veldig intelligent, og jeg frykter hva han kan være i stand til. Jeg har ikke klart å gjøre noe før, fordi jeg er redd han. Han har en makt over meg, føler meg helt lammet. Har vært i forholdet altfor lenge desverre, men nå vil jeg ut. Jeg vil være fri igjen, få livet mitt tilbake! Problemet er at jeg må ut på dagen etter jeg gjør det slutt, jeg kan ikke være under samme tak som han da, og det er han som har størst rettighet her vi leier. Han har depositumet, men begges navn er i kontrakten og vi betaler halve leia hver. Vi har 3 mndrs oppsigelse. Hvordan løser man dette. Ser for meg at det blir umulig å snakke fornuftig med han og han kommer til å gjøre alt han kan for å psyke meg ned og ødelegge for meg. Han eier alt av møbler, men jeg må jo få med meg tingene mine på et vis. Noen med lign erfaringer her? Føler meg så rådvill, men jeg planlegger ting i stillhet, han må ikke skjønne noenting, så jeg prøver å bare være som vanlig. Men dette er ikke lett. 

Anonymkode: b2748...c71

[AnonymBruker]

Lykke til. Håper du har et annet sted å bo. Kan du få noen til å hjelpe deg med å flytte ut alt i en omgang? Du bør ha full kontroll på alt av viktige papirer (kontrakter, vitnemål ol.) først, så ikke han kaster dem.

Anonymkode: a9cc1...f3b

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lykke til. Håper du har et annet sted å bo. Kan du få noen til å hjelpe deg med å flytte ut alt i en omgang? Du bør ha full kontroll på alt av viktige papirer (kontrakter, vitnemål ol.) først, så ikke han kaster dem.

Anonymkode: a9cc1...f3b

Takk! 

Jeg har ikke noe sted å bo, jeg må jo få ordnet det på et vis, men det blir jo et stort problem å skulle betale 1 1/2 husleie i 3 mndr. Det er mye penger. Og det stresser meg. Men jeg er i prosessen med å snakke med de rundt meg og de vil hjelpe meg så godt de kan, det vet jeg (jeg må få noen til å hente tingene mine, kan ikke gjøre det selv så lenge han er her) Men det er det å få alt til å gå iorden, for jeg ser for meg at det blir store utfordringer. Dette er ikke et vanlig, normalt menneske man har med å gjøre heller, og det skremmer meg veldig. Føler det er en stor kabal som skal gå opp 😮 og han kommer ikke til å gjøre noe som helst for å hjelpe eller gjøre ting lettere. Heller motsatt. 

TS 

Anonymkode: b2748...c71

[AnonymBruker]

Sørg for å være alene hjemme når du flytter. Dvs di allierer deg med en venn eller venninne som hjelper deg. Pakk så mye som mulig på forhånd, som han ikke forstår er forberedelse. F.eks kan du pakke ned sommerklær i kofferter.

Ha klar en leilighet eller bonpå sofaen hos en venn når du bestemmer deg for å dra. Snakk med huseier slik at ditt navn blir strøket fra kontrakten. Ha klar pengene du skylder for fremtidig husleie. Det viktige er at du har alt på det tørre.

Anonymkode: eca0d...370

[Surikatta]

...Ikke minst, forbered deg mentalt på at han vil prøve å ødelegge deg mentalt eller overtale deg til å bli. Det er det aller viktigste! Ting er ''bare'' ting, tross alt.

Lykke til

Klem

[Muskath]

Du må forberede alt veldig godt, sånn at du vet hva du skal gjøre når.  Er det ikke noen i familien du kan bo billig hos i de tre månedene oppsigelsen varer. Kanskje du skal fjerne dine viktige papirer og ting som er viktig for deg fra hjemmet i porsjoner, sånn at det ikke blir så mye på en gang. Det er fint at du har noen du stoler på som kan hjelpe deg. Det er sikkert en del ting som du kan vente med, som noen kan hente for deg etterpå. Lykke til, vær sterk! 

Endret 6. september 2018 av Muskath

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sørg for å være alene hjemme når du flytter. Dvs di allierer deg med en venn eller venninne som hjelper deg. Pakk så mye som mulig på forhånd, som han ikke forstår er forberedelse. F.eks kan du pakke ned sommerklær i kofferter.

Ha klar en leilighet eller bonpå sofaen hos en venn når du bestemmer deg for å dra. Snakk med huseier slik at ditt navn blir strøket fra kontrakten. Ha klar pengene du skylder for fremtidig husleie. Det viktige er at du har alt på det tørre.

Anonymkode: eca0d...370

Takk! Han skal være bortreist en uke i slutten av oktober, og folk rundt meg sier at jeg bør dra den uka. Men han kommer til å sette himmel og jord i bevegelse! Jeg er veldig redd. Han kommer hjem og jeg er ikke der. Jeg kan ikke sitte ned å snakke med han om det jeg føler og tenker, det er umulig, så eneste mulighet er å dra bare, noe som er veldig leit. At det skal være sånn. Han ignorerte meg i 4-5 uker en gang, bodde på soverommet og var helt iskald mot og snakket ikke til meg i de ukene. Var helt jævli. Skjønner ikke åssen jeg holdt ut. Men jeg fikk sagt at jeg ikke orket mer, men han snakket ikke til meg og han psyket meg veldig ned de ukene. Det ble så ille at familie ble redd for meg og ringte politiet. De sørget for at han måtte dra for natten, han dro til naboen og utleieren vår kom å satte på hengelås på døren så jeg skulle være trygg. (Vi bor et annet sted nå desverre) Sms'ene rullet inn, jeg prøvde å holde meg kald og klar, men han knakk meg. Neste dag var han på plass igjen. Jeg hadde begynt å pakke gjennom natten, men han klarte å sno seg inn igjen. Vært så mange ting opp gjennom, og jeg vet så godt at han kan si og gjøre alt mulig for å få meg tilbake, men jeg faller ikke for det igjen. Jeg vet for mye nå. Han har også utgitt seg for å være andre, han her er ikke god. Men skrur på sjarmen når det trengs. 

Takk for rådene dine! Han har kamera i boden vår, og får melding hver gang noen er der og kan sitte å se på kamera hva som blir gjort der. Og jeg har mye ting der. Må bare finne ut av dette på et vis. 

TS 

Anonymkode: b2748...c71

[Anonym_30]

Ville tatt kontakt med et krisesenter, de kan hjelpe deg med de praktiske forberedelsene slik at du vet hvordan du skal håndtere dette. Ønsker deg lykke til! Dette må være helt en helt forferdelig situasjon å være i. 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Muskath skrev:

Du må forberede alt veldig godt, sånn at du vet hva du skal gjøre når.  Er det ikke noen i familien du kan bo billig hos i de tre månedene oppsigelsen varer. Kanskje du skal fjerne dine viktige papirer og ting som er viktig for deg fra hjemmet i porsjoner, sånn at det ikke blir så mye på en gang. Det er fint at du har noen du stoler på som kan hjelpe deg. Det er sikkert en del ting som du kan vente med, som noen kan hente for deg etterpå. Lykke til, vær sterk! 

Takk! Familie bor i helt andre byer, og jeg har jobb og forpliktelser her, men kanskje jeg kan bo litt hos venner. Vi snakker mye om ting nå, og det er godt å ha folk rundt seg. Alle støtter meg og de vil at jeg skal komme med vekk fra han. Er redd han kommer til å ødelegge ting, eller kaste, men jeg må prøve å få tatt med det viktigste. Tenker å ta bilder av ting, bare sånn i tilfelle. 

TS 

Anonymkode: b2748...c71

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Anonym_30 skrev:

Ville tatt kontakt med et krisesenter, de kan hjelpe deg med de praktiske forberedelsene slik at du vet hvordan du skal håndtere dette. Ønsker deg lykke til! Dette må være helt en helt forferdelig situasjon å være i. 

Takk, ja det er mulig jeg må ta kontakt med de. Høre om de kan hjelpe meg med noe. Nei dette er ikke lett. Redd for hva han kan sette i gang, hva han kan finne på. Men dette er uansett noe jeg må gjøre for meg selv. 

TS 

Anonymkode: b2748...c71

[Trolltunge]

Det er vanskelig å gi råd, men jeg kan jo fortelle om hvilke tabber jeg gjorde. 

Den største feilen min var at jeg ikke fortalte om situasjonen til familien og bekjente. Kun to gode venner visste om hvorfor jeg måtte bort fra ham, og hjalp meg med å komme meg bort. (Fikk bo hos den ene.) Jeg ville ellers skjerme familien og bekjente fra den stygge sannheten. Jeg trodde jo at å komme seg ut skulle være det vanskeligste. Å tro det var tabbe nr 2, og på grunn av at familien og bekjente ikke visste om hvorfor, så ble det veldig vanskelig med at han søkte (og fikk) sympati hos folk, samt at de faktisk ble sinte på meg for å ha tiet om noe så viktig da sannheten omsider kom frem. 

Tabbe nr 3 var at jeg trodde at jeg kunne formilde ham og forhindre ytterligere problemer ved å snakke med ham etter at jeg flyttet. Det fikk absolutt mottatt effekt! Det vedlikeholdt og matet hans dårlige sider og intensjoner, og det gjorde også at jeg ikke slapp fri. Skal jeg komme med et bestemt råd: Ikke snakk med ham overhodet etter at du har flyttet! La ALT foregå skriftlig! La det være eneste måten han får kontakt med deg, og aldri svar i affekt med en gang. Vent litt, la noen andre lese det først, og svar så kort og konsist som mulig. Ikke svar overhodet på ting angående følelser og lignende. Kun svar på praktiske ting, som må svares på. Møt ham for all del ikke, og kan du ikke unngå det, så ha noen med deg. 

Fordi jeg gjorde de feilene som er nevnt varte mitt mareritt flere år etter at jeg faktisk flyttet fra ham. 

Når det gjelder ting i boden, så vet du at han ser, men også at han er bortreist en uke. Pakk og gjør klart alt han ikke kan se først, og så har du en bil klar og folk til å hjelpe deg til å tømme boden rett før du forlater stedet for godt. Da kan han se, men rekker ikke å stoppe noe. 

Send meg gjerne en Pm om du ønsker. 

Endret 6. september 2018 av Trolltunge

[AnonymBruker]

Mange gode råd her. Vær for all del åpen med venner og familie, så reduseres svertekampanjene i ettertid. De kan nemlig knuse deg enda hardere enn selve forholdet og mannen selv. Kommuniser skriftlig, ta vare på ALT han skriver i tilfellet du må levere politianmeldelse senere. Be politiet om besøksforbud osv om nødvendig. Vær forberedt på at han vil komme til å projisere alt over på deg; du er gal, forstyrret, mislikt, umoralsk osv. Det ALLER VIKTIGSTE: spill for all del emosjonelt uberørt av ham. En hver form for respons er nytt narsissistisk drivstoff for han- det er det de lever av. De lider egentlig av bunnløse mindreverdighetskomplekser, så hele livet deres handler om å kompensere for sitt hat til seg selv. Uten dette drivstoffet har de ingenting, og du skal være den som gir ingenting. Det verste en narsissist kan oppleve, er å bli avslørt som en narsissist og at du er uberørt i ditt nye, frie liv

Anonymkode: 612fc...3bd

[AnonymBruker]

Den uka han er borte. Er han langt unna?

Anonymkode: a9c35...a6c

[AnonymBruker]

Se han som det ynkelige mennesket han er. En feig liten jævel.

 

Anonymkode: 482d5...772

[blomstre]

Trolltunge har mange gode poeng her, hør på henne.
Anbefaler deg også å sørge for å omadressere posten din til en postboks eller C/O venner/familie. Tenk over dette med passord, innlogging etc, bytt passord på epostkonto og lignende selv om du kanskje tror han ikke har passord. Han kan lage mye problemer for deg hvis han har tilgang. Står strøm, tlf og andre greier på deg? Husk å si opp din del av leieforholdet.

Det kan være fryktelig lenge til oktober i en slik situasjon. Hvis han jobber dagtid hadde jeg tatt fri en dag selv og fått venner til å komme med varebil. Tøm boden til slutt, om han ser det og kommer hjem, så er du straks ferdig.

Om du var min venninne i en slik situasjon hadde du vært velkommen hos meg, tror mange tenker sånn. Søk støtte hos de du har nært.

Dette fikser du!

 

[Gjest gjestvest]

Hei TS

Det er noe som heter en idealiseringsfase. Starten av en relasjon. Det er i denne fasen en narsissist bruker manipulasjon for å gjøre en avhengig. Denne fasen er så ekstraordinært at en hele tiden søker å finne tilbake til den. En har aldri kjent noe så godt, trygt. Narsissisten er godt klar over dette. Hensikten har vært å gjøre en avhengig.

Når du nå går fra ham vil du kjenne en sterk trang til å gå tilbake. Dette er normalt. Nettopp grunnet avhengigheten, og søket etter idealiseringsfasen.

Det er her en ikke må falle for manipulasjonen og gå tilbake. Han har mest sannsynlig kontinuerlig kastet smuler etter deg, manipulert deg, gitt deg et håp om at dere kan gå tilbake til idealiseringsfasen. Men en narsissist lever på drama. Derfor vil han konstant sørge for å sabotere din lykke. Han vil gjøre deg sint, såre deg. 

Du må gå tilbake til start. Ta skrittene tilbake og huske hva alt han gjorde i realiteten var. Det er når du vet hvem han virkelig var, ser ham for hvem han var, er at vil du være uavhengig. Du vil aldri igjen søke deg tilbake til idealiseringsfasen. 

klem

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Den uka han er borte. Er han langt unna?

Anonymkode: a9c35...a6c

Ja han skal til et annet land, så jeg har egentlig en god mulighet den uka. Men det skremmer vettet av meg 😮 

 

Anonymkode: b2748...c71

[AnonymBruker]

Mange gode tips her, ta alt til deg ❤️Du er verdifull og må tenke på deg selv nå. Hvordan vil du ha det i resten av livet ditt?

Forbered deg på et helvete uten like, og allier deg med familie/venner/krisesenter/politiet!!! Si opp din andel av leieforholdet og bytt passord på alt privat.

Når bruddet er et faktum så skal du ha noen rundt deg til enhver tid, så langt det lar seg gjøre. Jeg flyttet inn i kjelleren til mamma, bodde gratis mens jeg lette etter annet sted å bo, slik at familien min observerte hver gang han stod på døra og laget bråk. Jeg sparte på ALLE meldinger, tok screenshotter, samt lydopptak på mobilen av alle samtaler mellom oss. Det finnes flere apper på tlf til dette. Gjemte tlf i lomma med lydopptaker på hver gang vi møttes, og tok opp alle tlf.samtaler.

Jeg var NØDT til å ha kontakt med min ex pga barna våre, men jeg prøvde å begrense det ved å blokkere han på blant annet facebook.

Jeg angret på at jeg ikke informerte alle de nærmeste om at det ble brudd, tok ikke mange ukene før jeg mistet nettverk pga ting som at han innhentet sympati hos andre, og satte ut falske rykter om meg.

Angret også på at jeg ikke tok en samtale med politiet i forkant, slik at de kunne hjulpet meg når det stormet som verst. Han prøvde å true, manipulere og trakassere meg i et helt år, og jeg turte liksom ikke å ta steget med å varsle politiet - da jeg var redd for hva andre ville synes om meg. Men det er ikke greit med 117 ubesvarte anrop på tlf iløpet av 1 time, at han følger etter deg i bil til enhver tid for å holde øye med deg, at han truer deg med å ta sitt eget liv eller ditt, at han prøver å manipulere deg til å bli værende, at han prøver å sette venner og nær familie opp mot deg, at han setter ut falske rykter for å sværte deg sosialt eller i arbeidslivet, osv.

Ønsker deg lykke til, dette klarer du. Stå løpet ut og du vil få det så mye bedre på sikt!!!

Anonymkode: 403c6...bfc

[AnonymBruker]

Ja, og pakk alt du kan i leiligheten på forhånd, ha stor bil klar, og pakk tilslutt ut av felles bod. Jeg fikk knapt med meg mine egne klær engang, så jeg måtte begynne helt fra "skrætsj" med alt, og det er kostbart selv om man kjøper brukt!!

Anonymkode: 403c6...bfc

[AnonymBruker]

41 minutter siden, gjestvest skrev:

Hei TS

Det er noe som heter en idealiseringsfase. Starten av en relasjon. Det er i denne fasen en narsissist bruker manipulasjon for å gjøre en avhengig. Denne fasen er så ekstraordinært at en hele tiden søker å finne tilbake til den. En har aldri kjent noe så godt, trygt. Narsissisten er godt klar over dette. Hensikten har vært å gjøre en avhengig.

Når du nå går fra ham vil du kjenne en sterk trang til å gå tilbake. Dette er normalt. Nettopp grunnet avhengigheten, og søket etter idealiseringsfasen.

Det er her en ikke må falle for manipulasjonen og gå tilbake. Han har mest sannsynlig kontinuerlig kastet smuler etter deg, manipulert deg, gitt deg et håp om at dere kan gå tilbake til idealiseringsfasen. Men en narsissist lever på drama. Derfor vil han konstant sørge for å sabotere din lykke. Han vil gjøre deg sint, såre deg. 

Du må gå tilbake til start. Ta skrittene tilbake og huske hva alt han gjorde i realiteten var. Det er når du vet hvem han virkelig var, ser ham for hvem han var, er at vil du være uavhengig. Du vil aldri igjen søke deg tilbake til idealiseringsfasen. 

klem

Takk for svaret ditt, det er akkurat sånn det er  Det er fryktelig. Jeg trodde jeg hadde funnet min drømmemann, han var ALT jeg ville ha, aldri møtt noen som han. Men han startet tidlig med å gå over mine grenser, noe jeg overså, fordi jeg var helt hodestups på en måte jeg aldri har vært før. Han så meg og forsto meg, sa alt jeg trengte å høre. Jeg trengte han og han trengte meg. Nå vet jeg bedre. Jeg kan aldri få det bra sammen med han, aldri. Jeg har gitt forholdet så mange sjanser, unnskyldt han og forsvart han, funnet meg i så mye som jeg vanligvis ikke ville funnet meg i.. men nå er det nok. Jeg har sitti fast i hvordan vi hadde det før, og tenkt at det vil kanskje bli sånn igjen, bare gi det tid, vær tålmodig.. har hatt det bildet av han, som ikke stemmer med virkeligheten. Og det har tatt tid å komme hit jeg er nå. Jeg kan ikke overse dette lenger, selv om vi kan ha gode rolige perioder, så kommer jeg alltid tilbake hit. Alltid! Orker ikke å måtte gå på tå hev, være redd for at han skal bli kald og ignorere meg i uviss tid, aldri vite hvordan han vil reagere på ting, ikke kunne uttrykke meg fritt. Føler meg så fanget. Det hjelper å lese det som blir skrevet her. 

TS 

Anonymkode: b2748...c71