12 år og spør aldri om hjelp

[AnonymBruker]

Tror nok dette er noe jeg har kjørt meg fast i, men aner ikke hvordan jeg får endret (fikset?) dette.

Jeg er bonus/stemor til ei jente på 12, vi har henne 50% og har et kjempeforhold. Men i det siste halve året, går hun å forteller om "problemer" hjemme, eksempelvis til mor. "hjemme hos pappa har jeg ikke internet på nettbrettet". Det kom jo for en dag at vi har byttet internett, og den uken hadde hun ikke med seg sitt nettbrett. Vi hjalp henne med tilgang til nett på telefonen (bor tettbygd - så har passord på internett), og ga beskjed om at vi skulle fikse på nettbrettet når hun tok det med neste gang. Dette ble (naturligvis!) glemt av to voksne i en travel hverdag, så etter en måned ringte mor til oss, og kjefta fordi vi nekta(!) barnet å ha internett.

Det samme skjer når eksempelvis barnet kom i forrige uke fra mor med nye støvler i en pose. Vi sier at du fikk jo støvler av oss for 3-4 uker siden, og får bare svar at de var forsvunnet. Jeg går umiddelbart i skoskapet i gangen (!!) og tar de frem, og barnet kommer med et "åja hehe".

Dette gjelder forsåvidt alt, som for meg utelukkende er fordi barnet ikke spør om ting? Hun har blant annet ikke hatt med drikke på trening fordi hun ikke har funnet drikkeflaska. Vi spør hver gang før trening om hun har alt. Ja, er svaret. HUn har også bedt oss om å kjøpe ny spilleskjorte i fotball fordi den har forsvunnet. Jeg prøver å forskjellige måter å spør om hun har lett, og hvor hun så den sist. Det ender med at den henger til tørk/til vask, og sist gang hun så den var "i går" på kampen.

Vi/jeg blir litt paffe. Hun skal vittelig ikke være redd for å spørre om noe, vi hjelper alltid til, og svarer aldri frekt eller "herregud"-ish når hun spør om noe som helst. Ellers et svært pliktoppfyllende barn..

Hva i all verden gjør jeg feil?

Anonymkode: bfb72...f3b

[AnonymBruker]

Dette høres ut som en helt vanlig tenåring..? Tror ikke du gjør noe galt, men ta en prat med henne. Kanskje er det noe som plager henne. Moren høres overdramatisk ut, be far ta en liten samtale med henne om barnet også. 

Anonymkode: a6c20...9f2

[AnonymBruker]

Sånn er mine stebarn også, og jeg synes ærlig talt ikke at det virker normalt. I stedet for å spørre om hjelp (med virkelig hva som helst) så gjør de feil eller dropper å gjøre ting. Og feks hvis de skal ha tentamen, så kan de si fem min før de skal gå "idag kan jeg ha med brus og kjeks" eller "idag skal vi på tur og grille". Det er akkurat som de har visst/husket det hele tiden, men ikke klarer å si noe før de må. Jeg skjønner godt at det kan bli et problem når jenta kan fortelle hos moren at dere ikke hjelper henne 😳 Her virker det ikke som ungene prater noe mer med moren. Egentlig veldig stusselig er greier, at de ikke tør å spørre om ting til foreldrene sine. Jeg forstår virkelig ikke hvordan det har blitt slik. 

Anonymkode: d6994...7e3

[AnonymBruker]

Det er da vanlig å være litt fjern i den alderen eller? Jeg jobber på skole, og 7.klasse kunne gjort det godt i demensforeninga alle sammen. Sitter en hel time uten å gjøre noe fordi de har glemt pennalet/boka/paden, har ikke sko med til gym eller jakke til kalde friminutt. Hei tenåra!

Anonymkode: e15ff...43f

[AnonymBruker]

Det er en tafatt unge. Ikke verre enn det. En 12-åring bør fint klare å ha oversikt over ting selv og si ifra hvis noe mangler. Å skaffe seg passordet til internett tar ett minutt. Hun kunne jo bare spurt "hva er passordet?". Høres vanvittig tafatt ut å ikke klare det. Jeg syns dere burde stille krav til at hun skal få til ting selv. Og mor burde slutte å være hysterisk 

Anonymkode: 168b4...64f

[AnonymBruker]

Far må snakke med mor om dette. Hører hun ikke etter så får han kreve samtale på familievernkontoret. 

Far og mor burde sette seg ned med jenta og si at dette går ikke. Hvis jenta ikke sier hvorfor hun ikke spør eller bare glemmer å spørre. Så får de be henne skjerpe seg. Er viktig at far og mor er på samme lag. 

Anonymkode: b2926...e94