Savnet kommer i bølger.

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å få sove i natt for jeg savner vennen som har ghostet meg i 5 mnd. Jeg innser etterhvert at jeg aldri mer vil høre fra ham, at vi aldri mer kommer til å treffes, le sammen, sende meldinger, fortelle om små el store begivenheter i livet. Jeg har mistet han. En av mine viktigste venner.

Men ville jeg virkelig hatt kontakt igjen med en person som har ghostet meg i så mange måneder? Både ja og nei. Denne personen ønsker meg ikke i sitt liv og nøler ikke med å behandle meg dårlig, noe silent treatment/ghostingen beviser. Samtidig har vi hatt mange gode opplevelser og stunder, som jeg savner. Og jeg må være ærlig på at jeg ønsker jo han i mitt liv. Jeg ønsker å vite hvordan det går med ham. Har han det bra?Har han fått seg jobb? Har han funnet ny leilighet? Glede meg over at det går fint i kjærlighetslivet hans. Høre om hobbyen og det galne han kan finne på med kompiser osv. 

Å bli vandt til å aldri mer være involvert er tungt. Jeg sørger! Tapet av et menneske som fremdeles er i live, er utrolig mye tyngre enn jeg hadde forestilt meg. I tillegg merker jeg at det gjør mer og mer vondt å se oppdateringer på SoMe, selv om de er få. Jeg bør vel egentlig slette han på facebook og instagram etterhvert.

I vår slettet han meg på snap og Instagram, og han gir ingen respons på facebook, så jeg regner med at han kun er proforma venn, som ikke følger meg der. Men jeg synes det er vanskelig å sette spikeren i kisten og slette/blokke. Det blir så endelig da.

Så hva har jeg gjort for å fortjene dette, tenker dere. Ingenting ville jeg svart, eller kanskje vært for tilgjengelig, brydd meg for mye, eller bare vært en vanlig venn. Helt ærlig så vet jeg ikke! Men når tausheten startet, prøvde jeg å få svar på om noe var galt, om jeg hadde sagt noe feil osv. Etter en uke ble jeg frustrert og skrev på en fin måte at det var trist og uforståelig å bli behandlet på denne måten, og at jeg savnet vennen min. Da fjernet han meg på insta. Prøvde videre å være mest mulig positiv når jeg prøvde å henvende meg til han, uten å få respons. Og nei, ingen masing, jeg sendte kanskje en snap el to i uka, og vanligvis sendte vi til hverandre hver dag. Etter 3-4 uker slettet han meg på snap. Ja, nå burde jeg virkelig forstått, eller hva?

Problemet er at denne vennen har sagt tidligere at det er sånn han gjør, men at han alltid tar kontakt igjen. I tillegg syntes han det er ok at en ikke gir ham opp i disse periodene, for da ser han at noen bryr seg. Men så lenge? Jeg har dessverre prøvd å få kontakt flere ganger, for å vise at jeg ikke gir opp, at jeg bryr meg. Men det går på bekostning av meg selv. Jeg blir såret og lei meg. Og nå mister jeg virkelig håpet, dette er ikke et vennskap lengre. Jeg tror ikke at han kommer til å ta opp igjen kontakten. Det er tydeligvis noe jeg har gjort feil. Jeg er ikke verdt noe som venn. Jeg er ikke verdt en forklaring eller et farvel en gang. 

Uff, beklager at det ble så langt, men det hjelper å skrive det ned. Sorgen og savnet kommer i bølger. Det ligger baki der hele tiden, men noen ganger blir det for mye. 

Anonymkode: 81871...2bf

[AnonymBruker]

Hatt en lignende opplevelse, det gjør vondt. Mest fordi man ikke får en forklaring eller avslutting . Derfor er det vanskeligere å legge bort vennskapet og slutte å tenke på det. Fordi avisningen gjør så vondt. Har dessverre ingen gode tåd. Synd at han ihvertfall ikke kunne begrunnet oppførselen sin. Man blir sittende igjen med så mange spørsmål man ikke får svar på. 

Anonymkode: 8018e...aa5

[AnonymBruker]

Dere er begge verdt mer en de som avviser på den måten. Jeg har opplevd det samme, etterhvert glemmer man personen mer og mer. Jeg er glad jeg ikke har vedkommende i livet mer, syns faktisk synd på henne som har et så snevert syn på vennskap og null selvinnsikt. 

Anonymkode: f6cab...261

[AnonymBruker]

Takk til dere fine mennesker som tok dere tid å svare.

Ja det er tungt fordi en ikke får en skikkelig avslutning. En blir liksom hengende der i usikkerheten, samtidig som en forstår det som forblir usagt. Vennskapet er over. Sannsynligvis vil jeg aldri høre fra eller se min tidligere venn igjen. 

Men en klarer liksom ikke skru av smerten, savnet, skuffelsen, følelsen av å være uverdig og uviktig. Hjernen vet hva som bør gjøres, sletting/blokking og slutte å håpe og tenke, for å skåne meg selv. Mens hjertet lager krøll, for det savner og håper fremdeles på at vennskapet kan bli som før. Men det kan det ikke. For alt er ødelagt!

Anonymkode: 81871...2bf

[AnonymBruker]

På 6.9.2018 den 2.11, AnonymBruker skrev:

Hatt en lignende opplevelse, det gjør vondt. Mest fordi man ikke får en forklaring eller avslutting . Derfor er det vanskeligere å legge bort vennskapet og slutte å tenke på det. Fordi avisningen gjør så vondt. Har dessverre ingen gode tåd. Synd at han ihvertfall ikke kunne begrunnet oppførselen sin. Man blir sittende igjen med så mange spørsmål man ikke får svar på. 

Anonymkode: 8018e...aa5

Kan han slite med depresjoner?? Uansett, du fortjener et svar..varm klem 

Anonymkode: 75377...60b

[AnonymBruker]

På 9.9.2018 den 21.22, AnonymBruker skrev:

Kan han slite med depresjoner?? Uansett, du fortjener et svar..varm klem 

Anonymkode: 75377...60b

Ja, det kan han, men han er veldig aktiv på sosiale medier. Han liker masse på andres innlegg, poster en god del og det virker som han egentlig har det fint. 

Er tydeligvis bare jeg som er ute i kulden. Dess lengre tid det går, dess vanskeligere og mer bittert blir det. Hjernen forstår at vennskapet er over, men hjertet ønsker at alt skal ordne seg. En avslutning hadde vært fint i det minste.

Anonymkode: 81871...2bf

[AnonymBruker]

Jeg fortsetter bare i egen tråd her, da jeg kjenner det hjelper litt å få ut frustrasjon.

’Vennen’ min la meg til på snap for noen uker siden og sender meg 1-2 snap daglig. Ingen forklaring, ingen unnskyldning etter nesten 6 mnd med taushet. Jeg har heller ikke spurt, da jeg er redd for å ta opp temaet, for da forsvinner han helt igjen tror jeg. Nesten alle snap som sendes er ubetydelige felles snap, kun få er direkte til meg. Sender jeg noe tilbake går det ofte 20-30 timer før den åpnes, selv om han er kjempe aktiv og sender/mottar masse. Spør jeg om noe direkte, svarer han sjelden, og jeg tørr nesten ikke sende noe personlig.

Da han begynte å sende meg snap igjen, fikk jeg nytt håp om at vi kanskje kan være venner igjen. Men jeg ser jo at det ikke vil skje. Jeg var tåpelig og likte/kommenterte på noen bilder på Instagram i håp om at han skulle begynne å følge meg igjen. At relasjonen skulle bli litt som før og at vi kunne treffes igjen. Men jeg er så tåpelig.

Så klart han ikke fulgte meg på Instagram igjen, og han har ikke indikert for å treffes igjen what so ever. Så egentlig er jeg like langt. Vennskapet er over, det er tapt! Ingen vennskap vedlikeholdes kun med godmorgen/godnatt snap for å opprettholde dager(verdens verste oppfinnelse). Usj! Det er bare jeg som er dum som tillater noen å dra ut smerten jeg føler. Jeg tror, hver dag, at nå, nå blir det helt taust igjen, for det kommer til å skje før eller senere! Men jeg blir så usikker på hva jeg bør gjøre? Bør jeg la vær å sende snap tilbake? Bør jeg slette ham på sosiale medier? Eller skal jeg smøre meg med tålmodighet og håpe det blir bedre?

Off, det blir mye tankekjør på sene netter dette. Skulle virkelig hatt en oppskrift på hvordan en bør forholde seg til visse mennesker!

Anonymkode: 81871...2bf

[AnonymBruker]

Etter at jeg skrev innlegget over, ble det taust igjen! Nesten 6 mnd med ghosting, så 2 1/2 uke med noen få daglige snap, og så taust igjen i 5 uker. Han har ikke åpnet snap eller meldinger på disse ukene. Ser bare på storyene mine av og til. Hører nok aldri mer ifra ham.

Veksler mellom sorg, sinne og tomhet. Vet han ikke er verdt det, men jeg skjønner virkelig ikke at venner som en gang var nære venner kan behandle noen på denne måten. Jo, jeg savner vennskapet og jeg synes det er trist å aldri høre noe, aldri få vite hvordan det går og ikke være verdig som venn. Å takle denne oppførselen, tar enormt med krefter. Vet jeg må glemme og komme meg videre osv, men det er det som er så vanskelig. 

Har andre gode venner og familie, men det er rart når slike ting skjer, blir det så overveldende og altoppslukende. 

 

Anonymkode: 81871...2bf

[AnonymBruker]

Jeg sliter fremdeles med sorg og savn. Nå i julen er det vanskelig. Alle er så glade, alle skal kose seg, være med familie og venner, gi gaver, vise hverandre hvem som betyr noe osv osv. Savnet blir så sterkt i disse tider, så hver gang jeg sitter i bilen alene, kommer tårene. Jeg får vondt i magen og det snører seg i brystet flere ganger til dagen. Trygler og ber høyere makter om å gjøre meg sterk, og la hjertet mitt innse det hjernen vet. Men jeg blir hele tiden minnet på det.

Fikk 2 random snap fra denne «vennen» for 2 uker siden. Jeg svarte ingenting, da det virket som det var fellessnap. Har selv klart å ikke sende noe på 7 uker. Men jeg får det allikevel ikke på avstand.

Når det nå har gått snart 9 mnd siden vi treftes sist, og ellers minimalt med kontakt, vet jeg at jeg ikke er verdt å være venn med, men det gjør så vondt å ikke være verdig. Er det noen som har blitt gode venner etter å ha blitt sviktet sånn?

Er det noen av dere som kan gi meg noen gode råd? Jeg trenger virkelig litt oppmuntring.

Anonymkode: 81871...2bf

[Diamant20]

Kan du ikke sende «God jul» til vennen din?

[AnonymBruker]

På 22.12.2018 den 9.12, Diamant20 skrev:

Kan du ikke sende «God jul» til vennen din?

Vennen min tok kontakt sist helg, og ville treffes, hadde så mye han ville si. Jeg gikk med på det, for jeg ville gi han en sjans til å forklare eller avslutte vennskapet, men han avlyste. Først utsatte han til dagen etter, så hørte jeg ingenting før i tolv tiden på kvelden, den dagen vi skulle møtes. Da hadde jeg sendt snap som ikke ble åpnet, selv om han var aktiv. Og jeg spurte hvilket klokkeslett vi skulle møtes på messenger, som heller ikke ble lest. 

Nå er det taust igjen på 3 dagen. Snap ligger uåpnet, selv om han sender masse, legger ut på story og styrer på. Så min julegave, fra han, er igjen, taushet og ignorering! Så jeg tror ikke det vil ha noen hensikt å sende et God Jul, som ikke blir åpnet. Julepresangen fra meg med ønske om god jul, har han fått i posten.

Anonymkode: 81871...2bf

[AnonymBruker]

Gå videre, du fortjener bedre!! 

Klem ❤

Anonymkode: 185c4...e75

[AnonymBruker]

På 6.1.2019 den 23.23, AnonymBruker skrev:

Gå videre, du fortjener bedre!! 

Klem ❤

Anonymkode: 185c4...e75

Tusen takk♥️Jeg vet det! Det er bare det å gå videre som er så vanskelig. 

Fikk en fin melding på julaften, som jeg svarte på. Men etter det har jeg kun fått to random snap. Sendte en nyttårshilsen på nyttårsaften, som ikke er åpnet. Prøvde å sende to til i tilfelle den var kommet så langt ned at han hadde glemt av å åpne. Men ingenting er åpnet! Har ikke hørt noe mer, og kommer nok ikke til å høre mer heller. Så...

Psykologen min kaller ham narsissist og sier jeg bør gi slipp, slette ham og aldri tillate ham å kontakte meg igjen, for han gjør meg bare vondt. Jeg vet hun har rett, men jeg er så feig! Jeg er redd for å ta det steget. Jeg er ikke klar! For jeg bryr meg så masse om han, selv om han gir faen i meg. Jeg savner de gode tidene, fine turene, samtalene, oppmerksomheten, men skjønner jo at alt dette er over. Skulle så gjerne visst hvordan han kan forsvare måten han kutter meg ut på. Det er handlingene, eller mangel på handlinger som er det verste. Det at jeg ikke er verdt å være venn med mer, etter alt!

Anonymkode: 81871...2bf