Hvordan hjelpe mamma som ikke innrømmer at hun har et alkoholproblem?

[AnonymBruker]

Helt siden jeg var liten har mamma drukket for mye, for ofte. Jeg hadde en utrygg ungdomstid og synes det var vanskelig med en mamma som var «annerledes» og rar hver gang hun hadde drukket. Etter at jeg flyttet hjemmefra (ca 11 år siden) har jeg merket lite til alkoholmisbruket, og jeg trodde det hadde roet seg. Det har riktignok hendt innimellom at jeg har snakket med henne på telefonen på kveldstid og at jeg har hørt at hun har vært påvirket. Det samme en sjelden gang når jeg kommer uanmeldt på kveldstid. Men jeg har unnskyldt det med at hun nok bare hadde kost seg med et glass vin, slik vanlig folk gjør iblant.

Nå bor vi midlertidig hos henne grunnet oppussing av hus, og jeg merker hver kveld at hun forsvinner opp i andre etasje og kommer ned igjen med det jeg mistenker er lukt av alkohol. I tillegg ser hun smått påvirket ut, men jeg har vanskeligheter med å skille det fra slitenhet. 

I sta valgte jeg å gå opp på rommet hennes for å se om jeg fant noen flasker. Det gjorde jeg. En spritflaske i nattbordet. Jeg merker med en gang at jeg prøver å finne en naturlig forklaring, som at de kanskje har slappet av en lørdagskveld og laget seg noen drinker i senga. Men de færreste normale gjemmer vel en spritflaske i nattbordet?! Det hele er ekstra mistenkelig ettersom jeg da jeg bodde hjemme fant en spritflaske i en sengetøyskuff.

Når jeg har konfrontert henne tidligere har hun blitt sint og irritert, og får meg til å føle at det er jeg som misforstår og skaper et galt bilde i hodet mitt. Det er umulig å nå igjennom til henne. Jeg har også snakket med hennes mor, men det fungerer heller ikke. 

Er det noen som har noen råd? Jeg begynner å bli ganske fortvilet.

Anonymkode: 4deac...104

[AnonymBruker]

Det er ikke stort annet du kan gjøre enn å konfrontere henne med at du vet st hun drikker. Mest sannsynlig innbiller hun seg at du ikke vet. 

Hvis det er rom for det, kan du fortelle hvordan du opplevde henne som barn. Og at du ikke ønsker at dine fremtidige barn skal oppleve noe lignende (med henne). 

Du kan selvsagt spørre om du kan hjelpe henne på noen måte. 

Mest sannsynlig vil ikke noe av dette bedre situasjonen. Men da vet du i hvert fall at du har prøvd. 

Anonymkode: f228d...021

[AnonymBruker]

La mora di være ifred. Du har ikke merket noe til dette på 11 år, nå bor du (gratis?) i hennes hus, på kveldstid smyger hun seg opp og (muligens) drikker alkohol, og kommer ned (muligens) litt brisen. 

Hun er en godt voksen kvinne, hun har åpenlyst ikke så store alkoholproblem at hun står i fare for å påføre segselv eller andre noen sorger, lidelser eller annet ubehag. Hun forsøker tilogmed å kose seg med drinken sin i skjul nå da du bor under hennes tak igjen. Hun er ikke en tenåring. 

La det fare. 

Anonymkode: ef38e...07c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

La mora di være ifred. Du har ikke merket noe til dette på 11 år, nå bor du (gratis?) i hennes hus, på kveldstid smyger hun seg opp og (muligens) drikker alkohol, og kommer ned (muligens) litt brisen. 

Hun er en godt voksen kvinne, hun har åpenlyst ikke så store alkoholproblem at hun står i fare for å påføre segselv eller andre noen sorger, lidelser eller annet ubehag. Hun forsøker tilogmed å kose seg med drinken sin i skjul nå da du bor under hennes tak igjen. Hun er ikke en tenåring. 

La det fare. 

Anonymkode: ef38e...07c

Er du seriøs? At vi bor gratis har da ingenting med saken å gjøre?! Jeg er bekymret for mamma basert på henne tidligere historie, både med tanke alkohol og det psykiske. Det er ikke normalt å drikke sprit hver dag, og gjør man det har man et problem. Jeg ønsker ikke å sitte på gjerdet å se på at mamma drikker bort sine sorger, og løser problemene sine gjennom alkohol. Ikke bare går det utover psyken, men det er ikke bare helsemessig heller. 

Da jeg var ung prøvde hun en gang å kjøre meg i påvirket tilstand, så jo, det går absolutt utover de rundt henne. I tillegg har hun barnebarn som er på overnatting,

At jeg ikke har merket noe til det på 11 år, er jo fordi jeg ikke har bodd hjemme! Dessuten har jeg jo merket noe til det, når jeg innimellom har kommet uanmeldt.

Jeg trenger råd for hvordan jeg kan hjelpe henne, ikke til hvordan jeg best skal drite i henne.

Anonymkode: 4deac...104

[AnonymBruker]

Jeg forstår frustrasjonen, men det er ikke noe du kan gjøre uten at hun selv vil. Man kan ikke bruke tvang på en alkoholiker. 

Anonymkode: 39231...0ec

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår frustrasjonen, men det er ikke noe du kan gjøre uten at hun selv vil. Man kan ikke bruke tvang på en alkoholiker. 

Anonymkode: 39231...0ec

Det forstår jeg. Det er derfor jeg ønsket å høre fra noen som har vært borti noe liknende selv, og har noen god råd til hvordan man best kan ta det opp. Når det gjelder mennesker med et avhengighetsproblem kan det ofte være metoder som fungerer bedre enn andre.

Anonymkode: 4deac...104

[AnonymBruker]

Jeg har slitt meg avhengighet selv. Det eneste som hjalp meg til å stoppe var redselen for å miste barna mine. Hadde de vært voksne, så hadde jeg nok ikke kommet meg ut av det. 

Det ligger jo noe bak. Men å finne ut det er ikke så lett, er ikke sikkert hun vet det selv engang. Å være avhengig er å selvmedisinere seg selv i de aller fleste tilfeller. Og da må man også være veldig klar for å komme ut av det selv også. For det er steintøft. 

Anonymkode: 39231...0ec

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har slitt meg avhengighet selv. Det eneste som hjalp meg til å stoppe var redselen for å miste barna mine. Hadde de vært voksne, så hadde jeg nok ikke kommet meg ut av det. 

Det ligger jo noe bak. Men å finne ut det er ikke så lett, er ikke sikkert hun vet det selv engang. Å være avhengig er å selvmedisinere seg selv i de aller fleste tilfeller. Og da må man også være veldig klar for å komme ut av det selv også. For det er steintøft. 

Anonymkode: 39231...0ec

Takk! Det hørtes ikke enkelt ut. Hun er mormor til våre barnebarn, og da jeg var innom en kveld hun passet dem, hadde hun drukket. Jeg sa i fra om at jeg ikke syntes det var greit, og at det ikke var aktuelt med barnepass hvis hun fortsatte. Jeg vet ikke hvor klart jeg gjorde det for henne, eller om det er glemt. Kanskje hun ikke tror jeg vil gjennomføre det. Men hun forguder barnebarna sine, og greier ikke engang reise på ferie uten dem, fordi hun er avhengig av å se dem flere ganger i uken. Kan det være en innfallsvinkel, eller er det dumt å true med noe?

TS

Anonymkode: 4deac...104

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk! Det hørtes ikke enkelt ut. Hun er mormor til våre barnebarn, og da jeg var innom en kveld hun passet dem, hadde hun drukket. Jeg sa i fra om at jeg ikke syntes det var greit, og at det ikke var aktuelt med barnepass hvis hun fortsatte. Jeg vet ikke hvor klart jeg gjorde det for henne, eller om det er glemt. Kanskje hun ikke tror jeg vil gjennomføre det. Men hun forguder barnebarna sine, og greier ikke engang reise på ferie uten dem, fordi hun er avhengig av å se dem flere ganger i uken. Kan det være en innfallsvinkel, eller er det dumt å true med noe?

TS

Anonymkode: 4deac...104

Jeg ville ikke direkte truet, men heller fortalt henne stille og rolig at du ikke er trygg på at hun er en god omsorgsperson for barna, og at det derfor ikke er aktuelt at hun er alene med barna så lenge du ikke kan være helt trygg på at hun er fullstendig edru. Dette i tilfelle noe skulle skje med barna og hun da skal være en ansvarlig voksen. 

Anonymkode: be60a...5f4

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk! Det hørtes ikke enkelt ut. Hun er mormor til våre barnebarn, og da jeg var innom en kveld hun passet dem, hadde hun drukket. Jeg sa i fra om at jeg ikke syntes det var greit, og at det ikke var aktuelt med barnepass hvis hun fortsatte. Jeg vet ikke hvor klart jeg gjorde det for henne, eller om det er glemt. Kanskje hun ikke tror jeg vil gjennomføre det. Men hun forguder barnebarna sine, og greier ikke engang reise på ferie uten dem, fordi hun er avhengig av å se dem flere ganger i uken. Kan det være en innfallsvinkel, eller er det dumt å true med noe?

TS

Anonymkode: 4deac...104

«Barnebarn» skulle være «barn», selvfølgelig.

Anonymkode: 4deac...104

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk! Det hørtes ikke enkelt ut. Hun er mormor til våre barnebarn, og da jeg var innom en kveld hun passet dem, hadde hun drukket. Jeg sa i fra om at jeg ikke syntes det var greit, og at det ikke var aktuelt med barnepass hvis hun fortsatte. Jeg vet ikke hvor klart jeg gjorde det for henne, eller om det er glemt. Kanskje hun ikke tror jeg vil gjennomføre det. Men hun forguder barnebarna sine, og greier ikke engang reise på ferie uten dem, fordi hun er avhengig av å se dem flere ganger i uken. Kan det være en innfallsvinkel, eller er det dumt å true med noe?

TS

Anonymkode: 4deac...104

Jeg ville absolutt ikke ha truet. Men sett deg ned og fortell henne dette. Hvorfor du ikke vil at hun skal passe dem når du vet hun er beruset. At du er livredd for at noe skal skje, et uhell. Vær vennen hennes, hun trenger det. 

Anonymkode: 39231...0ec

[AnonymBruker]

Det kommer an på om hun er kanon hele påsken?

Anonymkode: 3831d...a33

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville absolutt ikke ha truet. Men sett deg ned og fortell henne dette. Hvorfor du ikke vil at hun skal passe dem når du vet hun er beruset. At du er livredd for at noe skal skje, et uhell. Vær vennen hennes, hun trenger det. 

Anonymkode: 39231...0ec

Ja, du har nok rett. Jeg bare kjenner at det sinnet mot henne når hun hadde drukket da jeg var liten, fortsatt henger i. Den følelsen av urettferdighet og frykt. Det har preget svært mye av den jeg er i dag, og jeg bærer nag mot henne som jeg sliter med å legge vekk. Men jeg har jo sett det at en så direkte konfrontasjon jeg har forsøkt tidligere og mistensomheten ovenfor henne ikke har fungert.

TS

Anonymkode: 4deac...104

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, du har nok rett. Jeg bare kjenner at det sinnet mot henne når hun hadde drukket da jeg var liten, fortsatt henger i. Den følelsen av urettferdighet og frykt. Det har preget svært mye av den jeg er i dag, og jeg bærer nag mot henne som jeg sliter med å legge vekk. Men jeg har jo sett det at en så direkte konfrontasjon jeg har forsøkt tidligere og mistensomheten ovenfor henne ikke har fungert.

TS

Anonymkode: 4deac...104

Jeg forstår godt sinnet ditt. Klart det har preget deg å vokst opp med en mor som er alkoholiker, selv en funksjonell alkoholiker merkes på hjemmebane. 

Men en direkte konfrontasjon fungere sjeldent bra. Da ender man ofte opp med alle piggene ute også kommer man ingen vei. Men være ærlig. Jeg vet du drikker og jeg føler ikke jeg kan la deg passe barna, for jeg tør ikke. Er redd for at det skal skje noe, en ulykke. Når du bruker "jeg eller jeg føler" så anklager du ikke, så det er safe. 

Men det er vanskelig, for hun må ønske å få hjelp ellers så går det ikke. Kanskje går hun rundt og håper at noen skal tilby henne hjelpen, kanskje ønsker hun å få fortsette drikkingen i fred? Ikke godt å si. 

Men husk, at under avhengigheten så ligger det en grunn til drikkingen. Og å være avhengig er en sykdom. Så ikke bli sint, det hjelper ikke. Selv om jeg forstår at man kan bli både frustrert og sint. 

Anonymkode: 39231...0ec

[Tingelling]

Min mamma drakk tett gjennom store deler av barndommen min og voksenlivet.det nyttet ikke å ikke ha kontakt med henne eller si at vi kunne hjelpe henne å skaffe hjelp. En gang drakk hun seg nesten i hjel,men vi reddet henne i siste sekund. I år fant vi henne ikke tidsnok,og hvor hun fikk hjerneskade pga alkoholen,havnet i koma og deretter døde etter 1-2 døgn. Du kan be mammaen din lese litt om Wernicke-Korsakoff-syndrom. Dette er en veldig smertefull måte å dø på desverre. Eller får alkoholikere også skrumplever til slutt,og det er også smertefullt. 

 

min erfaring er desverre at du kan ikke hjelpe noen som ikke vil ha hjelp selv.jeg prøvde å få sykehuset til å tvangsinnlegge min mor for noen år siden,men de sa det nyttet ikke.mennesker må ønske det selv. Det du kan gjøre derimot er å skjerme deg og dine barn.trekk deg unna henne og vær konsekvent. Si at hun får ikke passe barna i påvirker tilstand og du vil ikke ha noe med henne å gjøre når hun drikk. Med spørsmålet du stiller,er du enda snill datter og har omsorgsrollen inne. Det er helt vanlig,men du bør søke hjelp hos eksterne for at du ikke skal bli spist opp innvendig av dårlig samvittighet. Vi kan ikke redde andre mennesker som mener de ikke har et problem. 

Første rådet er å flytte ut,unner ingen barn å bo med noen som er påvirket. Jeg bodde selv i et slikt hjem som barn,og det er ikke bra.

 

lykke til og god klem 😊

[AnonymBruker]

Sett deg ned med henne og prøv å ta det opp på en ikke anklagende måte. 

Si at du har registrert at hun drikker mer enn normalt og at du er redd hun skal dø fra deg og barnebarna sine. Det skal faktisk ikke mer enn 5 enheter i uken over 12 år for å kunne gi skrumplever for en kvinne. Om hun får det er det irreversibelt. 

Fortell at om hun får det vil hun få væske i buken som gjør det tungt å bevege seg og å puste. Den kan tappes bort men kommer fort tilbake. 

 

Anonymkode: 24ef3...4ad

[AnonymBruker]

Tusen takk til dere som har svart. Det hjelper mye å høre fra både de som har hatt foreldre som drakk, eller at man selv har vært avhengig, selv om det er vondt å vite at andre har kjent på de samme følelsene jeg har gjort og gjør. 

Jeg finner nye flasker så fort den forrige er tom. Og alt er gjemt. Så det jo tydelig at hun vil skjule det. I tillegg har hun tilbudt seg å kjøre, enda jeg vet hun er påvirket. Det provoserer meg. Huff, det er så vanskelig. Tenker jeg tar en prat med henne når vi er tilbake i eget hus.

TS

Anonymkode: 4deac...104

[AnonymBruker]

Begge foreldra min er alkoholiker, snakk med ho før det er forseint! Dei ser det sjeldent selv og det blir ikkje enkelte når problemene er synlige.

Anonymkode: 5b2a6...e4b

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Begge foreldra min er alkoholiker, snakk med ho før det er forseint! Dei ser det sjeldent selv og det blir ikkje enkelte når problemene er synlige.

Anonymkode: 5b2a6...e4b

Jeg bare greier ikke sette meg inn i hvordan de ignorerer alle tegn på at man er avhengig? Hvordan rettferdiggjør de alle gangene på polet? Hva gjør at de føler det er normalt? 

TS

Anonymkode: 4deac...104

[AnonymBruker]

På ‎05‎.‎09‎.‎2018 den 21.29, AnonymBruker skrev:

Er du seriøs? At vi bor gratis har da ingenting med saken å gjøre?! Jeg er bekymret for mamma basert på henne tidligere historie, både med tanke alkohol og det psykiske. Det er ikke normalt å drikke sprit hver dag, og gjør man det har man et problem. Jeg ønsker ikke å sitte på gjerdet å se på at mamma drikker bort sine sorger, og løser problemene sine gjennom alkohol. Ikke bare går det utover psyken, men det er ikke bare helsemessig heller. 

Da jeg var ung prøvde hun en gang å kjøre meg i påvirket tilstand, så jo, det går absolutt utover de rundt henne. I tillegg har hun barnebarn som er på overnatting,

At jeg ikke har merket noe til det på 11 år, er jo fordi jeg ikke har bodd hjemme! Dessuten har jeg jo merket noe til det, når jeg innimellom har kommet uanmeldt.

Jeg trenger råd for hvordan jeg kan hjelpe henne, ikke til hvordan jeg best skal drite i henne.

Anonymkode: 4deac...104

Hvis din mor har et alkoholproblem så kommer hun ikke til å slutte drikke fordi du ønsker det, dette ønsket må komme fra henne selv.Pass på at du ikke blir medavhengig.

Anonymkode: 90c95...869