Kjæresten min skjuler ting og lyver - og så skylder på meg for at han gjør det

[Louisia]

Jeg må skrive ned mine tanker her, og håper noen kan finne litt tid å avse til å hjelpe meg å sortere ut noen ting, for føler meg så skuffet og overrumplet – samtidig som jeg er redd for at jeg overreagerer og burde være mer forståelsesfull.

Jeg er sammen med en mann, som til tider er en fantastisk partner, og en god venn. MEN, det som kaster skygger over forholdet, og som gjør meg stadig oftere lei meg og frustrert, er enkeltepisoder som faktisk er med på å ødelegge det meste. Grunnmuren slår sprekker, samtidig som jeg tenker at jeg bør finne meg i dette, og slutte å være så sensitiv. Faktum er at min kjæreste skjuler ting, lyver og benekter når han blir konfrontert med det jeg vet - i tillegg til at han klarer å vri ting ofte at det er min feil at han har «måttet lyve».

Vi har vært sammen i 8 år, i et langdistanseforhold (på grunn av hans barn og mine barn), og han bor i liten by A, hvor jeg har barndomshjem/sommerhus. Jeg bor i by B, tre timer unna med fly. Jeg har en krevende jobb, og ikke så mye tid til å besøke by A som jeg hadde ønsket. Han har ikke penger, så han kommer sjeldent til meg.

I helgen skulle en venninne av meg (og kjæresten hennes) låne barndomshjemmet mitt (i by A), fordi de selv lånte ut leiligheten deres til familie som kom på besøk. Den helgen jobbet jeg intenst mot en deadline til mandag morgen her hjemme i by B, og hadde sagt til både min venninne og min kjæreste på forhånd at jeg ikke hadde tid til å snakke med dem den helgen. På mandag, etter arbeidet mitt var ferdig, snakket jeg med kjæresten min i en time og vi pratet om ulike ting. En stund senere ut på dagen, får jeg en melding av min venninne som takker for lånet osv. og sier samtidig at hun håper det ikke gjorde noe at hun og kjæresten inviterte neon folk hjem til meg på kvelden (de satt bare i hagen). Min første innskytelse var at: ok, det går jo bra, fint at de har hatt det hyggelig (selv om jeg hadde verdsatt å få vite det på forhånd – men jeg hadde jo sagt til dem at jeg ikke kunne bli forstyrret), og dernest, det var jo synd hun ikke inviterte min kjæreste (de kjenner hverandre godt - for ellers hadde han jo fortalt meg om det, ikke sant (?)). Jeg ringer han og spør ham: visste du at det var «fest» hjemme hos meg på lørdagen? Han svarer: jeg var der jo. Jeg: Hææ, hvorfor fortalte du ikke det da vi pratet i sted?

Han: Jeg fortalte deg jo det! Meg: Det gjorde du ikke! Han: ja men, mobilen min holdt på å bli utlada. Meg: vi snakket jo i en time! Og det burde være en av de aller første tingene du sier. Hvorfor ikke si da; jeg har noe å fortelle deg, men mobilen er snart utlada. Han: jeg skulle fortelle deg det senere. Jeg ville ikke snakke om det da. Meg: Senere, hvorfor det? Han: fordi mobilen holdt på å bli utlada, og jeg var irritert på din venninne som tok seg til rette. Meg: ja, men du burde ha fortalt meg det da vi snakket sammen, siden du var der. Osv osv… Det som plager meg er at han påstår at han fortalte meg det - noe han ikke gjorde - det vil si en barnslig løgn.

Det plager meg at han lyver til meg på den måten, når jeg tenker den egentlige grunnen er at han trodde jeg aldri ville få vite om denne festen. Han tenkte at dersom han sa det, så ville jeg bli irritert over min venninne – og han orker i grunnen ikke noe «hassle». Samtalene våre skal bare handle om barna, ting og ikke noe «vanskelig».

Grunnen til at jeg nå er kjempefrustrert og lei meg, er fordi dette ikke er første gang han skjuler ting. For et par år tilbake leide jeg ut barndomshjemmet mitt en uke på sommeren. Det var fra en lørdag til en lørdag. Så får jeg plutselig en mail noen dager senere fra de som leide; «tusen takk for at vi fikk være noen dager til. Det hjalp oss utrolig!» Jeg satt der ganske sjokkert. Min kjæreste hadde ikke sagt noe om dette (da han gir og tar imot nøkler for meg). Jeg ringte ham og spurte direkte: de folka som leide, dro de på lørdagen (ja, jeg spurte på den måten)? Han svarte: ja, det gjorde de. Meg: var de ikke der noe dager til? Han: Nei! (på det tidspunktet var jeg veldig i tvil om alt). Er du helt sikker, for jeg fikk en mail fra damen som takket for forlenget opphold. Han: ja, ok de var der lenger. Meg: Hvorfor lyver du til meg? Han: du var så opptatt med jobben, så ville ikke ringe deg for å plage deg med sånne detaljer. Meg: nei, hvorfor lyver du til meg nå? Ham: å, jeg lyver ikke, jeg visste at du visste de var der lenger. Jeg bare sier det for å irritere deg. Meg: irritere meg? Han: ja, fordi jeg synes du var ganske snurt mot meg i forrige uke. Meg: ok, men det gir da deg ingen grunn til å lyve. Hvis du er irritert på meg, så ta opp det da. Hvis du lyver så mister jeg helt tillit til deg. Meg: forresten, betalte de noe ekstra for overnattingene? Han: Nei. (her må jeg innrømme at jeg tok en spansk en, siden han allerede hadde løyet). Meg: det står i mailen her. Han: å, jamen jeg visste at du visste deg også. Ja, de betalte 1000 kroner til. Meg: og det hadde du ikke tenkt til å fortelle meg? Han: jeg kan ikke bry deg med detaljer hele tiden. Dessuten, jeg legger ut for lyspærer etc. når ting går, så jeg kan ikke spørre deg om småpenger hele tiden. Meg: du vet veldig godt at du kan spørre meg om penger. Jeg har alltid gitt deg penger når du spør.

Så dette er relatert til det faktum at jeg har vært ganske generøs mot ham og barna, fordi jeg har hatt lyst til å hjelpe dem når jeg ser de strever, og også fordi han hjelper meg med litt vedlikehold og utleie av barndomshjemmet mitt når ikke jeg er der. Men, jeg har aldri villet utnytte det faktum at han hjelper meg, og har betalt han en god timelønn, siden han ikke har jobb. Det har heller ikke vært  snakk om mye utleie, kanskje maks 4 ganger i året. Som sagt, han har ikke fast jobb og sliter, så har gitt ham penger nå han har trengt (flere ganger fra 10.000 – 20.000). Jeg jobber beinhardt selv, og følgelig ikke mye tid til å glede meg over sommerhuset mitt i by A. For å se ham, må jeg også betale flybillett for ham også, mesteparten av gangene. Når eksen hans treffer deres felles barna, så har jeg også latt ham bo i mitt hus, mens eksen bor i hans hus (for hun har ikke jobb og penger heller). Hun har aldri hatt barna boende hos seg (fordi hun har så liten leilighet), så kjæresten min har hatt barna fulltid. Han har da fått låne bilen min også når hun er i byen, slik at han låner bilen sin til henne.

Det jeg ble veldig skuffet over var første gangen eksen skulle komme til by A for å besøke barna, og i stedet for å finne seg et hotell, (som han sa til meg at hun skulle gjøre), så bodde hun likegodt hjemme hos min kjæreste og barna, i ti dager. Det fortalte han meg heller ikke på forhånd som sagt, for hun skulle jo bo på hotell. Jeg spurte bare noen dager etter at hun hadde ankommet, hvilket hotell valgte hun da? Han: nei, det endte opp med at hun bodde hos oss, men jeg gjorde det for barnas skyld, svarte han. Etter det, har jeg latt ham bo i mitt hus når hun kommer.

Ikke nok med det: jeg ønsket å selge bilen jeg hadde stående der, da det ble unødig dyrt med forsikring – og han brukte den mye, og den ville bare tape seg i verdi, krasjet den en gang også, uten at den ble reparert. Jeg så ikke noe vits å ha en bil der. Kjæresten min sa han kunne håndtere folk som ringte / prøvekjøre og håndtere salget etc. Da det var gjort, ville han ha kr. 5000 for det. Jeg ble ganske sjokkert, for trodde han «uselvisk» ville hjelpe meg. Men neida, men jeg endte opp med å gi ham pengene.

Så nå sitter jeg her, med «deja vu» og flashbacks fra alle tidligere frustrasjoner. Det er ikke slik at alt er svart / hvitt, for han har veldig mange gode sider, og er en utrolig god far. Men nå kjente jeg at jeg faktisk ble veldig lei meg for at han ikke gidder å fortelle meg ting som jeg burde ha fått vite. Og at han ikke lyver til meg. Er det håp å nå frem med mine forklaringer til ham, eller kanskje jeg bare overreagerer? Er det verdt det?

 

[AnonymBruker]

At du gidder å bruke tid og krefter på han. Han er ikke verdt å bruke en kalori på ts. Fokuser på det selv,barns dine og jobb og venner istede. 

Anonymkode: 314ef...7cb

[Makrron]

Han høres ut som et håpløst tilfelle 

[stan]

Du tar han gang etter gang i å lyve. Han ser selv ikke dette som et problem. Så han kommer ikke til å endre seg.

Derfor må du enten akseptere at han er slik og finne en måte å leve med ham på. Sette noen klare grenser. Tenke igjennom hvordan det kan gjøres i praksis. 

Eller så må du vurdere å legge han bak deg. Jeg tviler på at det nytter å stille et ultimatum, men du kan jo prøve. Ikke bry deg om hva han sier og lover, men hva han faktisk gjør. 

[Kvinne87Rogaland]

Høres ut som han utnytter deg, spør du meg. Han får låne sommerhuset ditt gratis, får låne bilen din (og kræsjer den uten å ordne opp?? Går det an??? Og så ha guts til å kreve penger for å selge den???)

Du gir han penger. Han har ikke jobb. Han lyver deg rett i trynet og stjeler penger (det er jo tyveri når han mottar DIN leie og prøver å skjule det).

Enten så er du veldig nai eller veldig forelsket. Våkne! 

[AnonymBruker]

han har det virkelig som plommen i egget. to hus han kan velge fritt i, gratis bil, kjæreste som betaler livsopphold for han, og lønning for å overlevere noen nøkler ett par gang i året, betaler reiser for han og som han slipper forholde seg til når han ikke trenger noe... 

Anonymkode: 310ec...ea0

[AnonymBruker]

27 minutter siden, Makrron skrev:

Han høres ut som et håpløst tilfelle 

Ja.. Noe ts også virker ut til å være.. 

Anonymkode: c55d9...9ef

[Mousj]

Å HERREGUD. For første gang i min KGkarriere - DUMP HAM!!!!

 

[Louisia]

D

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja.. Noe ts også virker ut til å være.. 

Anonymkode: c55d9...9ef

 

Det er ingen grunn til å sparke noen som ligger langt nede allerede...takk! Jeg er faktisk superdeprimert! Ja, jeg er helt sikkert håpløs! Min feil her er at jeg har tenkt at jeg burde være mer forståelsesfull (og snill) - (og jeg ser jo at dette kan ha sammenheng min skikkelige dårlige barndom, hvor jeg har måttet ta til takke med ingenting fra mine foreldre som forsømte meg og mine søsken på det groveste). Jeg har tenkt at jeg burde forsøke å hjelpe noen som har det vanskeligere enn meg selv - siden det er barn i bildet, men det er klart, løgn kan jeg bare ikke takle lenger! Men han har vært god på å komme med svært gode forklaringer på alt mulig!

 

[SoWhat?]

Hvordan kan du være redd for at du overdriver, og hvordan kan du tenke at du skal være mer forståelsesfull?? 

Det er jo helt opplagt at det er feil av ham og skjule ting og lyve! Pluss at han faktisk mottar større summer, låner bil og hus, for så å forlange betaling når han selger bilen din? Hva er det du skulle forstått mener du? 

Det er ikke din plikt å hjelpe ham med penger. Det er fint at en kan hjelpe hverandre iblant, men det er ikke greit å overføre så store summer flere ganger. Han må jo ha en inntekt på en eller annen måte, og nå er det vel sånn at en får hjelp så en klarer seg når en har barn her i Norge? Kan skjønne at det kan bli trangt økonomisk, men 10-20 000 kr er mye penger å bare gi bort gjentatte ganger.

Jeg forstår ikke hvorfor du gjør alt dette for ham? Når en leser det du skriver her, så vil en jo tenke at han utnytter deg. Og all skjuling og juging i tillegg. Skjønner ikke at du vil ha det sånn jeg da. 

[Brimi]

Altså han lyver til deg, ikke bare én gang, men to(!) ganger i løpet av én(!!) samtale🤦‍♀️ Nei, du overreagerer ikke. Jeg godtar mye i forholdet mitt, men lyving godtar jeg ikke.

[AnonymBruker]

Ikke har han jobb eller bil. Ikke har exen jobb eller bil. I tillegg gjør han ingenting av å lyve deg oppi trynet og utnytte deg for penger. Og du lurer på om du er lite forståelsesfull? Han har virkelig funnet seg en sugarmama for både seg selv og exen. Seriøst, er dette det beste du kan få ? 

Anonymkode: 756ee...197

[AnonymBruker]

4 timer siden, Kvinne87Rogaland skrev:

Høres ut som han utnytter deg, spør du meg. Han får låne sommerhuset ditt gratis, får låne bilen din (og kræsjer den uten å ordne opp?? Går det an??? Og så ha guts til å kreve penger for å selge den???)

Du gir han penger. Han har ikke jobb. Han lyver deg rett i trynet og stjeler penger (det er jo tyveri når han mottar DIN leie og prøver å skjule det).

Enten så er du veldig nai eller veldig forelsket. Våkne! 

Signerer dette og i tillegg respekterer han deg ikke siden han lyver og han bryr seg ikke så mye om ditt vel og ve siden han bryter tillitten.  

 

Hadde tenkt det var på god tid å gå fra han 

Anonymkode: d5b4f...bf7

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Signerer dette og i tillegg respekterer han deg ikke siden han lyver og han bryr seg ikke så mye om ditt vel og ve siden han bryter tillitten.  

 

Hadde tenkt det var på god tid å gå fra han 

Anonymkode: d5b4f...bf7

For det skjer aldri at man sparker mannen i stedet for ballen...

Anonymkode: 8e263...c7e