Synes du tykke mennesker er dumme og/eller mangler selvdisiplin?

[AnonymBruker]

Ja, gjør du det?

Anonymkode: f2582...47c

[Gjest Stella Rose]

Nei.

[AnonymBruker]

Nei.

Jeg har derimot mange fordommer mot alle som hiver seg på treningsbølgen, poster sykle-til-jobben-bilder hver eneste dag på facebook, og himler med øynene inni seg over andre som tar bussen i stedet.

Anonymkode: 93fa3...1be

[AnonymBruker]

Ja. Eller gjør det med de ikke gjør et forsøk på å bedre helsen sin, har sykdom pga overvekt og fortsatt ikke vil ta tak i livet sitt. Gir faen og koster samfunnet dyrt.

Anonymkode: af770...8b3

[Butterfly20]

Det er nok forskjellige grunner som alt annet. Det jeg manglet som 140 kg var selvinnsikt! Jeg trodde at kostholdet mitt var normalen rett og slett. 3 liter cola, en chipspose og en middag for tre, det var den daglige kosten. 

Sannheten er at man går opp i vekt om man spiser mer enn man forbrenner! 

[emilie123]

Det er mange grunner til at noen blir tykke. Sykdom og/eller medisiner blandt annet.

Da jeg ble syk for mange år siden og fikk en haug med medisiner, la jeg på meg mye. Noe jeg ennå sliter med, men prøver å gjøre noe med. Ja, det er det en spiser en legger på seg av, men når en er sykt sulten hele tiden så er det ikke bare lett å gå ned. Noen medisiner gjør også det tyngre å være i aktivitet. 

 

[AnonymBruker]

Jeg svarer ut fra at jeg selv er overvektig, og har overvektige familiemedlemmer.

Dumme? Nei, absolutt ikke.

Mangel på selvdisiplin? Absolutt.

Jeg tror ikke at tynne folk er så mye bedre enn overvektige, mange av de tynne er bare heldige. Men de overvektige jeg kjenner litt bedre til, er alle litt late og makelig anlagt. De tror selv at de ikke er late, og de ser ikke selv at de kjører når de kan gå, dropper familieturen til fordel for NetFlix, er alltid så slitne og kan ikke delta i fysisk aktivitet osv...

Jeg har mine kilo pga manglende selvdisiplin og at jeg derfor spiser alt for mye. Jeg går ned i vekt når jeg er streng med meg selv, men jeg orker ikke være streng hele tiden. Jeg klarer å styre meg på ukens tre første dager, og så begynner helgen... Kjipt å innrømme, men sånn er det jo :D

Anonymkode: 60b1d...9c5

[Ulla Ullsokk]

 Nei, jeg har mange tjukke venner og det er mange grunner til overvekt, så å anta at tjukke folk er dumme er mildt sagt idiotisk.

Innimellom har jeg dager deg jeg føler skikkelig HUNGER og liksom aldri blir mett. Hvis noen har den hungeren hver dag, da må jeg si at jeg bøyer meg i støvet hvis de klarer å holde seg slanke! Det er lett for meg og sykt hard for endel andre å holde seg slanke, og det bør respekteres. På seg selv kjenner man ingen andre.

 

 

[SPOCA]

Nei.

Jeg veide selv 166 kg. Jeg har gått ned over 75 kg. Det handlet jo ikke om at jeg ønsket å være sånn. Jeg pleier å si at jeg ikke hadde et problem med mat. Det var faktisk ikke problemet i det hele tatt. Mitt problem var noe ganske annet. Maten ble min venn i en ellers vond og trist tilværelse. Den lo ikke av meg, den sa ikke stygge ting, og ikke var maten voldelig heller.

Jeg tok tak i vektproblemet mitt den dagen jeg klarte å rømme fra eksen min. Det tok derimot lang tid før man merket en endring, fordi det var mye som måtte ordnes opp i. For min del handlet det om skifte av miljø. Jeg fikk meg ny jobb. Jeg flyttet tilbake til hjembyen, omtrent halve landet rundt. Jeg fullførte graden jeg holdt på med. Jeg fikk meg ny kjæreste. Kjøpte ny leilighet. Jeg spurte meg selv om jeg var lykkelig og glad. Det var jeg ikke, jeg hadde det vond, og jeg valgte å gjøre noe med det.

Og ved å gjøre noe med alle de andre faktorene, og samtidig begynne å tenke på meg selv, begynte også vekta så smått å gå ned. I dag lever jeg et meget godt liv, og med svært få grep har jeg klart å gå ned et helt menneske. For meg var maten aldri problemet, men heller problemene maten var symptomet på. Jeg kunne like gjerne ha misbrukt alkohol, eller shoppet vekk pengene mine, men for meg var det maten som var tilgjengelig og enkel å ty til.

Dette er også grunnen til at jeg mener at man ofte ikke løser et vektproblem hvis man ikke tar tak i de underliggende faktorene som har gjort at man har fått et vektproblem i utgangspunktet. 

Endret 5. september 2018 av SPOCA

[AnonymBruker]

Det handler ofte om prioriteringer, jeg kjenner flere litt overvektige folk, og de har rett og slett andre prioriteringer. De har ikke alltid mangel på selvdisiplin for å si det sånn. Noen er dedikert i jobben, tjener godt og velger å bruke fritiden sin på å kose seg isteden for å løpe på treningssenteret. Flere av disse har selvfølgelig relativt stillesittende jobber, men de har selvdisiplin i bøtter og spann når det kommer til jobb og hobby. De bryr seg rett og slett ikke om at de har noen kilo ekstra. 

men selvfølgelig finnes det også de som er sykelig overvektige, og det kan man kanskje argumentere for at selvdisiplin kan være en faktor, men det er jo også sykdom og andre faktorer som også spiller inn. 

Anonymkode: e7527...5f5

[exictence]

Nei, over hode ikke.

Går ikke rundt å tenker på det, men noen ganger tenker jeg at jeg er heldig som har lært mye om kost og vet hvor viktig det er med aktivitet og bevegelser.

Mange tror at de spiser lite, men så spiser de hveteboller, kunstige ost, kunstige snop, mye salt, light produkter mm. Kanskje ting som har mindre kalorier enn andre sunne ting som f.eks advokado. Men fordøyelsen og andre helserelaterte ting har også veldig mye å si i det lange løp. Man arver ofte spisevaner.

Det er også mye psykisk som ligger bak overspising. 

Det er ikke rett å dømme noen.

Jeg tror ikke det har veldig mye med selvdisiplin å gjøre. Man har forskjellige preferanser. Mange ganger kan maten være en trøst. Andre trøster seg med noe annet enn mat. Det kan være mange ting.

Medisiner og sykdom også, ja.

[Ild]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg svarer ut fra at jeg selv er overvektig, og har overvektige familiemedlemmer.

Dumme? Nei, absolutt ikke.

Mangel på selvdisiplin? Absolutt.

Jeg tror ikke at tynne folk er så mye bedre enn overvektige, mange av de tynne er bare heldige. Men de overvektige jeg kjenner litt bedre til, er alle litt late og makelig anlagt. De tror selv at de ikke er late, og de ser ikke selv at de kjører når de kan gå, dropper familieturen til fordel for NetFlix, er alltid så slitne og kan ikke delta i fysisk aktivitet osv...

Jeg har mine kilo pga manglende selvdisiplin og at jeg derfor spiser alt for mye. Jeg går ned i vekt når jeg er streng med meg selv, men jeg orker ikke være streng hele tiden. Jeg klarer å styre meg på ukens tre første dager, og så begynner helgen... Kjipt å innrømme, men sånn er det jo 😄

Anonymkode: 60b1d...9c5

Nei, dette stemmer *ikke*.

Og kommentarer som dette = ansvarsfraskrivelse = ganske lite klokt

 

[Isambard]

Jeg skammer meg over å si det, men ja, litt. Spesielt hvis de er svært overvektige og spiser is eller har handlekurven full av brus.

Den beste kompisen min er ganske overvektig, men han har masse selvdisiplin, Fordommen forsvinner når jeg blir kjent med folk.

[Gumman87]

50 minutter siden, Butterfly20 skrev:

Det er nok forskjellige grunner som alt annet. Det jeg manglet som 140 kg var selvinnsikt! Jeg trodde at kostholdet mitt var normalen rett og slett. 3 liter cola, en chipspose og en middag for tre, det var den daglige kosten. 

Sannheten er at man går opp i vekt om man spiser mer enn man forbrenner! 

Den kjøper jeg ikke. At du trodde 3 liter cola, chips og middag for tre er normalen. Det blir for dumt...

[exictence]

1 time siden, Gumman87 skrev:

Den kjøper jeg ikke. At du trodde 3 liter cola, chips og middag for tre er normalen. Det blir for dumt...

Jeg tror man kan se på det som normalen. Hvis man er vokst opp med det, de rundt en gjør det, hvis man er vant med det.

[SPOCA]

5 minutter siden, exictence skrev:

Jeg tror man kan se på det som normalen. Hvis man er vokst opp med det, de rundt en gjør det, hvis man er vant med det.

Også handler det om at det "normale" forskyves. Grensene flyttes litt etter litt, og dermed blir kanskje det som for andre fremstår "helt sykt" eller "vanvittig", som normalt for den det gjelder.

Litt som med eksen min. Jeg ser jo nå at jeg fant i meg altfor mye, men når man blir vant til nedsettende ord om seg selv, når negativitet blir en del av hverdagen, ser man seg ofte blind på egen situasjon. Det er ikke før man kommer seg helt ut av situasjonen at man skjønner hvor absurd situasjonen egentlig har vært. For min del ble det ikke en vekker før han banket meg opp. Men selv da så var det vondt å bryte. Aller mest fordi jeg var redd. Og man blir veldig bundet av den redselen. 

Endret 5. september 2018 av SPOCA

[AnonymBruker]

Hvis en tror at alle som er overvektige er dumme, så tyder det bare på lite innsikt og kunnskap. Så da kan en jo stille spørsmålstegn ved hvem som egentlig er dumme. 

Det er flere grunner til at folk er overvektige, som nevnt i flere svar her. Så er det de som er overvektige og trives med det også. Som ikke lar seg presse inn i "idealbildet" av hvordan en skal være og se ut! Og takk for det. La folk være som de er. 

Anonymkode: 0bef4...ae7

[AnonymBruker]

Dumme nei, mangler selvdisiplin ja. Men kun dersom de er svært overvektige. Selv må jeg holde meg aktiv og overvåke hva jeg spiser for å holde meg slank, det er ikke noe som kommer uten jobb.

Anonymkode: 40454...afd

[AnonymBruker]

Jeg er overvektig fordi jeg har brukt de siste femten årene av mitt liv på å starte og bygge opp et selskap. Det har krevd enormt mye tid, gitt mye stress og lite søvn og gitt meg uregelmessige og dårlige matvaner. Hvis noen skal definere meg som dum når jeg har brukt mye av livet mitt på å skape trygge arbeidsplasser for 28 personer og bidratt til statskassen med mange millioner i året med selskapsskatt, arbeidsgiveravgift og personlig skatt så sier det mer om dem enn meg. Nå skal det sies at jeg er veldig heldig ettersom jeg har solgt selskapet mitt og har mulighet til å ta meg et friår hvor jeg skal være egoistisk og kun skal fokusere på barna mine og meg selv, og da er både trening og bedre kosthold et fokus.

Anonymkode: 504af...1e8

[AnonymBruker]

7 timer siden, Butterfly20 skrev:

Det er nok forskjellige grunner som alt annet. Det jeg manglet som 140 kg var selvinnsikt! Jeg trodde at kostholdet mitt var normalen rett og slett. 3 liter cola, en chipspose og en middag for tre, det var den daglige kosten. 

Sannheten er at man går opp i vekt om man spiser mer enn man forbrenner! 

Det er bare latterlig å si at du trodde dette var normalt kosthold, dette er en fordom folk har om hva overvektige anser som normalt. Jeg kjenner ingen overvektige som tror det er normalkostholdet, ingen. 

 

Jeg ser ikke på overvektige som dumme. Er overvektig selv og en av de mest faglig kompetente på jobben, en av de med størst arbeidskapasitet og den med definitivt minst fravær. Jeg har et normalt kosthold, type ca 2200 kalorier pr døgn, sett over og godkjent av folk som kan det. Likevel hjelper det lite når sykdom og medisiner gjør at vekten holder seg oppe, og gjør det tilnærmet umulig å ta av. Men jeg er frisk ellers, koster ikke samfunnet penger i form av hverken sykemelding, behandling hos andre enn fastlegen og spesialist i en gang i året. 

Anonymkode: 575f4...b36