Gjest Vinglepetra Skrevet 4. september 2018 #1 Skrevet 4. september 2018 (endret) Jeg er 10 uker på vei og forholdet til kjæresten har tatt slutt. Dette var ikke et planlagt barn, ble gravid da jeg slurvet med p-pillene en periode. Kjæresten og jeg har datet i snart to år, men forholdet har vært av og på, vi har gått fra hverandre og funnet tilbake hverandre 2-3 ganger den perioden vi har vært sammen. Begge er voksne har stabile jobber og god utdannelse. Vi har stabil økonomi og god inntekt også, alle forhold ligger veldig tilrette for at vi skal få barn, materielt sett. Men vi fungerer ikke sammen som par, får jeg ungen vil jeg bli alenemor. Han vil gjerne beholde barnet, men jeg er ikke sikker på om han vet hva det egentlig innebærer å ha et barn. Hva hadde du gjort? Endret 4. september 2018 av Vinglepetra
Gjest studentmammaen Skrevet 4. september 2018 #2 Skrevet 4. september 2018 Behold barnet! Ellers kommer du til å angre.. Du klarer dette alene 😊
AnonymBruker Skrevet 4. september 2018 #3 Skrevet 4. september 2018 Være alenemor er faktisk ikke så ille. Men du må jo først og fremst ville ha barn og vite at de neste 18årene er du på andre plass. Anonymkode: 02b89...599
AnonymBruker Skrevet 4. september 2018 #4 Skrevet 4. september 2018 Hva jeg ville ha gjort burde ikke påvirke hva du skal gjøre. Hva tenker du? Hvilken side heller du mest mot? Er du klar for å måtte ha kontakt med barnefaren gjennom minst 18 år, antakeligvis lenger da det er såkalt naturlig at begge foreldrene er med på andre behgivenheter til barnet også som voksen. F.eks barnebarn, barnedåp, bursdager osv osv Tror du at dere to, mor og far, kan klare å samarbeide? Anonymkode: c163c...8dc
AnonymBruker Skrevet 4. september 2018 #5 Skrevet 4. september 2018 5 minutter siden, Vinglepetra skrev: Jeg er 10 uker på vei og forholdet til kjæresten har tatt slutt. Dette var ikke et planlagt barn, ble gravid da jeg slurvet med p-pillene en periode. Kjæresten og jeg har datet i snart to år, men forholdet har vært av og på, vi har gått fra hverandre og funnet tilbake hverandre 2-3 ganger den perioden vi har vært sammen. Begge er voksne har stabile jobber og god utdannelse. Vi har stabil økonomi og god inntekt også, alle forhold ligger veldig tilrette for at vi skal få barn, materielt sett. Men vi fungerer ikke sammen som par, får jeg ungen vil jeg bli alenemor. Han vil gjerne beholde barnet, men jeg er ikke sikker på om han vet hva det egentlig innebærer å ha et barn. Hva hadde du gjort? Jeg har tatt abort. Da jeg senere ble mamma gikk det opp for meg at jeg faktisk hadde avsluttet livet til det barnet jeg skulle vært den fremste til å beskytte. Det er grusomt, og jeg kan aldri gjøre om på det. Det er ikke sikkert alle har en sånn opplevelse av det. Men selv om det ikke virker riktig for deg akkurat nå, så vil du tilrettelegge for at det blir bra. Behold barnet ditt. Du kaller det jo selv et barn. Ta godt vare på dere begge. Anonymkode: a24c9...9a9 4
T-Rex Skrevet 4. september 2018 #6 Skrevet 4. september 2018 Det er bare du som vet om det er rett for deg å beholde eller ikke. Ifølge de "reglene" jeg satte for meg selv en gang i tiden, ville jeg beholdt.
AnonymBruker Skrevet 5. september 2018 #7 Skrevet 5. september 2018 De fleste tenker nok at alt skal være på stell før man får barn, utdannelse, gode jobber god økonomi, stort hus etc etc. Det tenkte jeg også. Men så ble jeg gravid, ble alenemor, syk, ufør, men det går veldig fint forde, litt stritt å være alene, og ikke på langt nær så mye på stell av det materialistiske som jeg tenkte. Men barnet får rene klær, leker, turer (dog ikke dyre til utlandet), mye tid med mamman sin, masse kjærlighet og nærhet. Så det jeg vil med å fortelle dette er at det går som regel helt fint selv om ikke alt er helt på stell. Hva hvis det skjer noe med deg siden som gjør at du faktisk ikke kan få barn, kan du da leve med å ha tatt abort. Jeg vil tro de aller fleste angrer mer på at de tok abort enn at de beholdt. Og om denne mannen du snakker omikke er skikket, så kan det jo hende han ikke er det nå (ser bort i fra at han er voldelig og ruser seg) så er det mange menn som vokser seg i oppgaven som pappa, de trenger bare litt tid til å modnes. Lykke til i valget, skjønner det er vanskelig. Anonymkode: 5a908...3a2 1
AnonymBruker Skrevet 5. september 2018 #8 Skrevet 5. september 2018 11 timer siden, Vinglepetra skrev: Jeg er 10 uker på vei og forholdet til kjæresten har tatt slutt. Dette var ikke et planlagt barn, ble gravid da jeg slurvet med p-pillene en periode. Kjæresten og jeg har datet i snart to år, men forholdet har vært av og på, vi har gått fra hverandre og funnet tilbake hverandre 2-3 ganger den perioden vi har vært sammen. Begge er voksne har stabile jobber og god utdannelse. Vi har stabil økonomi og god inntekt også, alle forhold ligger veldig tilrette for at vi skal få barn, materielt sett. Men vi fungerer ikke sammen som par, får jeg ungen vil jeg bli alenemor. Han vil gjerne beholde barnet, men jeg er ikke sikker på om han vet hva det egentlig innebærer å ha et barn. Hva hadde du gjort? Helt alenemor blir du ikke lenger, for i følge den nye barneloven som trer i kraft (Google barneloven 2018) så får begge de biologiske foreldrene automatisk foreldreretten sammen ved fødsel nå. Dvs at dere begge får foreldreretten 50/50 uansett, selv om dere ikke er kjærester eller bor sammen, og selv om dere f.eks bor langt fra hverandre. Så da er far med på alt uansett, som den ene foresatte. Anonymkode: 001a8...312 1
AnonymBruker Skrevet 5. september 2018 #9 Skrevet 5. september 2018 11 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg har tatt abort. Da jeg senere ble mamma gikk det opp for meg at jeg faktisk hadde avsluttet livet til det barnet jeg skulle vært den fremste til å beskytte. Det er grusomt, og jeg kan aldri gjøre om på det. Det er ikke sikkert alle har en sånn opplevelse av det. Men selv om det ikke virker riktig for deg akkurat nå, så vil du tilrettelegge for at det blir bra. Behold barnet ditt. Du kaller det jo selv et barn. Ta godt vare på dere begge. Anonymkode: a24c9...9a9 Jeg har og tatt abort - og aldri hatt de tankene! Den fang var det det eneste riktige! Barna mine som jeg har født, kan ikke sammenliknes med et barn som er født levende, eller dødfødt ved f.eks 5-6 mnd svaangerskap. Har gjort begge deler, samt spontanabortert 2 ganger. Mange abortere uten å vite at de er gravide en gang. Anonymkode: f6a6e...08b 5
AnonymBruker Skrevet 5. september 2018 #10 Skrevet 5. september 2018 40 minutter siden, AnonymBruker skrev: Helt alenemor blir du ikke lenger, for i følge den nye barneloven som trer i kraft (Google barneloven 2018) så får begge de biologiske foreldrene automatisk foreldreretten sammen ved fødsel nå. Dvs at dere begge får foreldreretten 50/50 uansett, selv om dere ikke er kjærester eller bor sammen, og selv om dere f.eks bor langt fra hverandre. Så da er far med på alt uansett, som den ene foresatte. Anonymkode: 001a8...312 Haha du er morsom. Først bør du lære deg de riktige juridiske begrepene. Foreldrerett finnes ikke. Far kan ha så mye delt foreldreansvar han orker men dette har ingenting med samvær å gjøre. Anonymkode: 19650...8b2 3
Sirah Skrevet 5. september 2018 #11 Skrevet 5. september 2018 Dette må du føle på helt selv TS. I det minste har barnefar lyst på barnet og det er jo et mye bedre utgangspunkt enn om han hadde vært helt i mot det. 3
AnonymBruker Skrevet 5. september 2018 #12 Skrevet 5. september 2018 Jeg ville beholdt hvis du er over 35, eller hvis du ønsker deg barn veldig. Kommer også an på hva slags jobb, reisevei, familie, bolig du har. Og om barnefar er en du orker å forholde deg til resten av livet. Har selv tatt abort en gang, og det gikk helt fint. Anonymkode: 14f22...933 1
AnonymBruker Skrevet 5. september 2018 #13 Skrevet 5. september 2018 1 time siden, AnonymBruker skrev: Haha du er morsom. Først bør du lære deg de riktige juridiske begrepene. Foreldrerett finnes ikke. Far kan ha så mye delt foreldreansvar han orker men dette har ingenting med samvær å gjøre. Anonymkode: 19650...8b2 Herlighet, modent 🙄 Og har veeeldig med saken å gjøre du 🤦🏻♀️ Send meg brukernavnet ditt, så sender jeg deg bilder av dokumenter der det faktisk står "foreldreretten". Hvis dette blir blandet i div skriv og dokumenter fra stat og kommune er vel ikke det min skyld, det får du ta dem på hvis du ønsker. Mulig ansvar er mest rett, kunne ikke brydd meg mindre, men jeg har altså statlige dokumenter det står foreldreretten på. Og de fleste skjønner hva som menes, dette er usaklig kverulering og tull. Si fra hvis du vil ha bilder på pm, kan sende det senere i dag så får du ta det videre med dem som har skrevet under og stemplet, hvis du synes det er helt krise. Anbefaler ellers Ts om å rådføre seg med en advokat om hun er i tvil om noe juridisk. Anonymkode: 001a8...312 1
Tvist Skrevet 5. september 2018 #14 Skrevet 5. september 2018 13 timer siden, studentmammaen skrev: Behold barnet! Ellers kommer du til å angre.. Du klarer dette alene 😊 Det høres ut som en trussel ... om hun kommer til å angre eller ikke, er ikke noe vi på forumet kan vite noe om. Ønsker du barnet TS? Har du noen gode venner du kan diskuter det med? 1
AnonymBruker Skrevet 5. september 2018 #15 Skrevet 5. september 2018 Jeg tok abort da jeg var 30 på samme "tynne" argumenter. Angrer ikke nå (2 år etter). Men tror den faktiske prosessen gjorde mye for denne følelsen også, at jeg bestemte meg, og visste at der og da var det ingen vei tilbake denne gangen. Ikke bry deg om hva andre tror og synes - du bestemmer Anonymkode: 7ba51...fe0
Gjest studentmammaen Skrevet 5. september 2018 #16 Skrevet 5. september 2018 (endret) 7 minutter siden, Tvist skrev: Det høres ut som en trussel ... om hun kommer til å angre eller ikke, er ikke noe vi på forumet kan vite noe om. Ønsker du barnet TS? Har du noen gode venner du kan diskuter det med? Okei, ja det var akkuratt det det var 🙄😏 Endret 5. september 2018 av studentmammaen
AnonymBruker Skrevet 5. september 2018 #17 Skrevet 5. september 2018 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Herlighet, modent 🙄 Og har veeeldig med saken å gjøre du 🤦🏻♀️ Send meg brukernavnet ditt, så sender jeg deg bilder av dokumenter der det faktisk står "foreldreretten". Hvis dette blir blandet i div skriv og dokumenter fra stat og kommune er vel ikke det min skyld, det får du ta dem på hvis du ønsker. Mulig ansvar er mest rett, kunne ikke brydd meg mindre, men jeg har altså statlige dokumenter det står foreldreretten på. Og de fleste skjønner hva som menes, dette er usaklig kverulering og tull. Si fra hvis du vil ha bilder på pm, kan sende det senere i dag så får du ta det videre med dem som har skrevet under og stemplet, hvis du synes det er helt krise. Anbefaler ellers Ts om å rådføre seg med en advokat om hun er i tvil om noe juridisk. Anonymkode: 001a8...312 De dokumentene du snakker om er skrevet av folk som ikke kan bruke de riktige begrepene. Jeg tror på at du har fått brev om dette men dette er gjerne folk i nav andre instanser som desverre ikke har lært seg å bruke begrepene riktig. Synes ikke det er krise men skal du gi råd må du nesten vite hva du snakker om 👍 Anonymkode: 19650...8b2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå