Samarbeid med eks og sjalusi

[AnonymBruker]

Hei!
Jeg er far til en jente med to hjem, og har samarbeidet meget godt med min eks i mange år.  Dette skaper problemer med min nåværende kone. 
Når det for eksempel min datter er hos mor, og noen der har legetime eller andre utfordringer med levering, så har jeg noen ganger kjørt henne til skolen. "Dette er hennes ansvar, og hun skal ikke misbruke deg" er reaksjonen.  Selv synes jeg at disse ekstraturene er gode til å myke opp tohjemstilværelsen for min datter. Hun ser meg ofte utenom de avtalte tidene, og det gjør at hun opplever at jeg ikke er så langt unna.  Som så mange barn er hennes største problem med tohjemstilværelsen at hun savner den andre forelderen.
Jeg kan godt forstå min kone, da det kan føles utrygt at min eks og jeg har så godt samarbeid. "Du har ikke bigami", sier hun. 
Men jeg føler det blir helt feil å ikke stille opp for min datter. Spesielt hvis både jeg har lyst og hun trenger det.

Jeg sier at jeg er hennes far 100% av tiden, og at det ikke skal være noen begrensninger på min omsorg for henne. Dette aksepterer hun langt på vei, men hvis jeg for eksempel hjelper min eks med noen småting samtidig, så føler hun at grensen er overskredet.

Problemet med dette er at jeg må sette grenser som kan oppleves som kunstige eller urimelige for min datter.  Min eks og jeg har aldri latt vår datter få se noen krangling eller konflikt, og har fremsnakket hverandre og gjort det vi kan for å myke opp to-hjems tilværelsen.  En firkantet grenseoppgang mht å hjelpe og samarbeide føler jeg vil bryte med denne oppmykingen. 

Er det noen som har noen gode måter å håndtere dette på?
 

Anonymkode: 7ba40...c0a

[AnonymBruker]

Kona di må finne seg en mann uten egne barn

Anonymkode: c4c80...0a9

[AnonymBruker]

Din nye fru må bare innfinne seg i dette, som jeg tolker ut ifra det du beskriver som en veldig fin situasjon gitt premissene. 

At du hjelper eksen med småting burde faktisk ikke være et problem, med mindre det går utover evne til å bidra på hjemmefronten. Tror kanskje det er forskjell på småting når du først er innom, og om du kjører ens ærens midt i "friuka", om du skjønner? 

Det er jo bare flott at du og eks har et godt samarbeid og en god tone, det er så utrolig viktig for barnet. 

Det høres ut som om din nye kone er litt sjalu, det kan jo komme av usikkerhet. Kanskje er hun redd for å miste deg. Redd for å ikke kunne måle seg med eksen. Jeg tenker du bare må snakke med henne, få henne til å føle seg trygg. Vær ærlig i kommunikasjon. La henne vite om og når du kanskje hjelper eksen med ett eller annet, for all del ikke lyv og gå bak ryggen hennes. Du gjør det ikke bare alene for henne (eksen), men for datteren deres. 

 

 

Anonymkode: a8258...fb9

[Lou Salome]

Det er din kone som må håndtere dette, med mindre du har pynta veldig på sannheten her. Å kjøre barnet til skolen en sjelden gang, og å hjelpe til med, og se barnet utenom samvær er selvfølgelig ok og kan ikke beskrives som "bigami og misbruk". Så siden hun bruker slike utrykk, og siden du spør her og er muligens villig til å endre på noe du også,  så er din kone kanskje ikke helt på jordet? Det spørs litt hva som er den reelle virkeligheten: Mye samvær og hjelp og støtte til eksen, ofte utenom de avtalte tidene, du stiller opp for EKSEN (ikke bare din datter) fordi du har lyst, godt samarbeid som går en vei? Hvorfor trenger din datter at du må hjelpe hennes mor med småting, hvorfor er det omsorg for datter?

Hvis det er så superfint og kun i datters favør, og går begge veier, og alt er barnets beste, og du på ingen måte blir brukt, og barnet ikke blir brukt som unnskyldning for å få hjelp eller hjelpe, da må kona endre holdning. Men snakk med henne (din kone, hva mener hu bør endres? Er hun urimelig eller har hun noen poenger helt konkret?

[AnonymBruker]

Jeg er "din kones" rolle oppi det her, og kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver.

Først og fremst: Det er håp! Men det krever jobbing og ikke minst kommunikasjon.

Litt om mine (tidligere mer sterke) følelser og meninger: Jeg kom inn som en outsider i en familie. Jeg syntes det var vondt når min samboer omtalte seg, sin datter og sin eks som én familie. Jeg syntes det var oppriktig upassende at han fortsatt var "ektemannen" hennes, derav hjalp henne å bytte lyspære, kjørte fortsatt gressklipperen frem og tilbake selv etter 4 år, mest fordi dette fikk meg til å føle meg som en slags elskerinne. Det var noe jeg ikke fikk ta en del i, selv om jeg ikke ville ta i det med ildtang en gang. Min samboers unnskyldning var at dette var for datteren hans. Den samme "unnskyldningen" brukte han også på alt annet av det fornuftige, som å ta datteren til tannlegen. Må nevnes at jeg hadde ingenting i mot hans eks, hun er fantastisk.

Min anbefaling er at du er helt ærlig med din kone, og aksepterer hva hun er redd/skeptisk/sjalu/alt det der for, og at du setter deg inn i hennes tanker, og vil høre på henne. Det er ikke en god følelse å sitte der å ha disse følelsene, og de forsterkes til det ti-dobbelte dersom man ikke blir hørtav den som faktisk står henne nærmest. Lytt, kom med forslag til  enkle justeringer som kan gjøre at hun føler seg tryggere. Et skritt av gangen, ellers kan du ende opp med 10 tilbake igjen. 

Anonymkode: 18e3d...b1b

[AnonymBruker]

Helt ærlig synes jeg det er rart om en eks skal klippe plen og bytte lyspærer. Dette er jo ikke for datteren, men for moren.... Hadde det vært at han hjalp moren med å montere TV på datterens rom er det greit, og helt naturlig at han henter/ kjører datteren når det er morens uke. Klippe plen og bytte lyspærer gjør man liksom ikke for venner uten at det er sykdom i bildet. 

Anonymkode: 6d497...5da

[AnonymBruker]

Hadde mannen min vært som din kone hadde jeg skilt meg tror jeg. Så mye unødvendig konflikter og sjalusi på ungen. Det er en positiv ting at du og eksen gjør deres beste for å gi datteren deres en god oppvekst, ikke en negativ. Du er en god far.  Intet mindre.

Her må du sette ned foten ts. Det er ikke du, ekskona eller ungen deres som er problemet her. Å det må kona di skjønne.

Anonymkode: 4ad91...6a1

[Ulrikke]

Her må din kone skjerpe seg. Synes det høres ut som om du og din eks gjør alt dere kan får det beste for deres datter. 

Jeg er stemor selv på 17.året, og har alltid tatt det som en selvfølge at han skulle stille opp for barna uansett hvem de er hos. At han da evt har hjulpet mor med noe i samme slengen ser jeg på som høflighet, hjelpsomhet og at man viser barna at mamma og pappa er greie med hverandre selv om de ikke er kjærester. 

I og med at du omtaler henne som din kone vil jeg anta at dere har vært sammen en stund. Jeg har aldri hatt grunn til å tro at min mann vil tilbake til sin eks, og det regner jeg ikke med at din kone heller har grunn til å tro, andre enn de hun lager seg selv. 

Man er foreldre sammen selv om man ikke er sammen lenger, og det du beskriver ser jeg på som noe som legger grunnlag for at datteren din har det så bra som mulig i to hjem! Også håper jeg selvfølgelig din kone ikke sier noe om sin misnøye så barnet hører det... 

[AnonymBruker]

At du stiller opp for din datter er innafor når det er mord uke og mor er syk el ikke har mulighet til å kjøre til skolen/aktiviteter . Men ikke noe annet enn som omhandler barnet nei. Skjønner godt at kona di reagerer.  Du burde faktisk skjerpe deg. Kraftig! 

Anonymkode: d6df3...b73

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

At du stiller opp for din datter er innafor når det er mord uke og mor er syk el ikke har mulighet til å kjøre til skolen/aktiviteter . Men ikke noe annet enn som omhandler barnet nei. Skjønner godt at kona di reagerer.  Du burde faktisk skjerpe deg. Kraftig! 

Anonymkode: d6df3...b73

Mors uke ✌

Anonymkode: d6df3...b73

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

At du stiller opp for din datter er innafor når det er mord uke og mor er syk el ikke har mulighet til å kjøre til skolen/aktiviteter . Men ikke noe annet enn som omhandler barnet nei. Skjønner godt at kona di reagerer.  Du burde faktisk skjerpe deg. Kraftig! 

Anonymkode: d6df3...b73

Hvorfor skal man slutte å være hjelpsom og hyggelig bare fordi man ikke lenger er kjærester?

Jeg mener selvfølgelig ikke at man skal ringe sin eks for å få hjelp til å skifte sikring eller skru på lysbryteren... Heller ikke klippe plenen eller måke snø (med mindre noen har brukket beinet eller har prolaps eller andre ting). Men å kunne bidra for noen er da ok? Det hender jeg hjelper mine foreldre, en nabo eller foreldre til venner av barna. Man slutter jo ikke å være hjelpsom eller medmenneske fordi man ikke er kjærester lenger.

Anonymkode: bbeac...9d8

[Tiurleik]

Det er du som er barnets far, det er du som bestemmer hvor ofte du skal hente, kjøre og bidra i din datters liv, og her må du bare følge din egen fornuft og magefølelse. Det er flott at du er fleksibel og har kontakt med datteren din også i ukene hun er hos mor. Ny kone skal ikke drive og sabotere en ordning som funker bra for deg og din datter, det har hun ingenting med (så lenge du også er en normalt tilstedeværende ektemann på hjemmebane).

Når det er sagt, så synes jeg det er naturlig med en viss grense mellom deg og eksen. Flott med en hyggelig tone, men man trenger ikke gjøre alle slags tjenester for eksen. Hvis det er sånn at hver gang du henter/kjører datteren din noe sted så blir du igjen hos eksen for å klippe plenen eller skifte lyspærer, så forstår jeg at din nye kone er betenkt. Den type ting må eksen din ta ansvar for selv.

Jeg har også et veldig hyggelig forhold til min eksmann og barnefar, men det stopper som regel ved inngangsdøra. En sjelden gang ringer jeg ham for å rådføre meg om noe som ligger innenfor hans fagfelt, men ikke forefallende arbeid eller praktiske tjenester som ikke angår barnet. Trenger jeg å skifte dekk på bilen, så får jeg det gjort på en bensinstasjon, det er ikke noe jeg ber eksen min om. Vi er ikke et par lenger, og noen fordeler må man gi slipp på. Det er ryddigst slik, skaper ingen misforståelser, enklest for alle parter.

 

[AnonymBruker]

Her er det du som bestemmer, din kone kan komme med synspunkter og meninger som du kan tenke på, men til syvene og sist er det du som bestemmer. Om du føler at det er riktig for deg å kjøre din datter steder når hun er hos mor, så gjør du dette. Din kone må tenke over at her har du og din eks levd fra hverandre i flere år, funnet rutiner og løsninger som funker for dine barn. Da må hun finne seg i deres rutiner, så lenge det ikke går ut over henne. Fordi du må ikke glemme at du nå har en kone, og i et forhold må man gi og ta. Når det kommer til dette med kjøring, så må din kone gi på dette. Men det er viktig når det kommer til andre familiesituasjoner at du snakker med din kone om problemstillingene, og ikke eksen din.

Anonymkode: 40b6a...d96

[Biloba]

Disse tjenestene, går det begge veier?  Hva slags små tjenester er det du gjør for moren? Når gjør hun tilsvarende tjenester for deg?

Jeg har ikke problemer med sjalusi eller usikkerhet overfor stebarnets mor. Jeg synes omfanget av tjenester blir viktig her. Prøver hun å være selvstendig og ordne seg selv, eller lar hun bekvemmeligheten styre og legger alt mulig over på deg? Greit at barnet er høyest prioritert, men hvor mye bortprioriterer du din egen partner og livet hjemme til fordel for å gjøre ekspartner tjenester? Jeg hadde ikke likt det om mannen var fast gartner/vaktmester/sjåfør/økonomisk rådgiver/hobbypsykolog og altmuligmann hos hverken eksen eller andre i noe stort omfang uten at det var en spesiell grunn til det. 

[AnonymBruker]

I utgangspunktet er jeg enig med deg ts, og når jeg leser din versjon så høres det ut til at det er din kone som er vanskelig. Men nå hører vi bare din versjon og ser det gjennom dine øyne.

Jeg misstenker at det ligger mer bak, og jeg aner at din nye kone føler at hun står på utsiden av denne familien du fremdeles er så stor del av at du gjør tjenester for din exkone i hverdagen.

Problemet her er at du gjør det veldig vanskelig for den nye kona di, datteren din og deg og bli den familien dere trenger å bli for å få dette til å fungere.
En mann som fremdeles anser seg selv, eks kona og barnet som en familie bør ikke innlede et nytt forhold. 
Jeg hadde ikke akseptert at mannen min hadde noe med ex å gjøre utover samarbeid med barnet. Det er ikke lenger ditt ansvar om ex får klippet plen, reparert bilen eller andre andre hverdagslige ting. Og min mann føler det samme om min ex. 

Jeg tror du skal tenke litt over hvor din kone føler det her, nå mener jeg ikke at dette på noen måte skal gjelde din datter, og du sier også at dette aksepterer din kone også. Men, hun gir uttrykk for at hun synes ditt forhold til exen er for nært og for mye. 
Dette må du ta på alvor, noe jeg føler du ikke gjør. 
Det betyr ingen ting hva noen på Kvinne Guiden mener om dette, det som betyr noe er hva din kone mener, tenker og føler.
Altså er du villig til å ofre henne og ekteskapet? Dette kan bli resultatet av denne konflikten.

Du må bestemme deg for om forholdet til din ex er viktigere enn forholdet til din nye kone. Det er faktisk en pris å betale når ,an skiller seg, det er at man ikke lenger er den familien man var, men at ny familie blir dannet. 



 

Anonymkode: dad23...1c7

[AnonymBruker]

Jeg er i utgangspunktet enig med deg, men jeg lurer på hvilken versjon din kone har av saken? 

"Dette er hennes ansvar og hun skal ikke misbruke deg", er en sterk reaksjon på at du kjører henne til skolen etter en legetime? Jeg tror det ligger en del bak som du ikke forteller. Gjør du ofte ærender/tjenester for din eks som ikke har noe med din datter å gjøre? Stepper du alltid inn for eksen selv om det er hennes uker? 

"Du har ikke bigami". Det tyder på at du tilbringer mye tid med eksen, som helt sikkert ikke har noe med din datter å gjøre. 

Jeg er for at foreldre som har barn sammen også kan ha et vennskapelig forhold selv med nye partnere, men et sted går grensen. Og jeg tror nok den grensen er nådd for din kone. 

Anonymkode: 10624...aa7

[Atea]

18 hours ago, AnonymBruker said:

Hei!
Jeg er far til en jente med to hjem, og har samarbeidet meget godt med min eks i mange år.  Dette skaper problemer med min nåværende kone. 
Når det for eksempel min datter er hos mor, og noen der har legetime eller andre utfordringer med levering, så har jeg noen ganger kjørt henne til skolen. "Dette er hennes ansvar, og hun skal ikke misbruke deg" er reaksjonen.  Selv synes jeg at disse ekstraturene er gode til å myke opp tohjemstilværelsen for min datter. Hun ser meg ofte utenom de avtalte tidene, og det gjør at hun opplever at jeg ikke er så langt unna.  Som så mange barn er hennes største problem med tohjemstilværelsen at hun savner den andre forelderen.
Jeg kan godt forstå min kone, da det kan føles utrygt at min eks og jeg har så godt samarbeid. "Du har ikke bigami", sier hun. 
Men jeg føler det blir helt feil å ikke stille opp for min datter. Spesielt hvis både jeg har lyst og hun trenger det.

Jeg sier at jeg er hennes far 100% av tiden, og at det ikke skal være noen begrensninger på min omsorg for henne. Dette aksepterer hun langt på vei, men hvis jeg for eksempel hjelper min eks med noen småting samtidig, så føler hun at grensen er overskredet.

Problemet med dette er at jeg må sette grenser som kan oppleves som kunstige eller urimelige for min datter.  Min eks og jeg har aldri latt vår datter få se noen krangling eller konflikt, og har fremsnakket hverandre og gjort det vi kan for å myke opp to-hjems tilværelsen.  En firkantet grenseoppgang mht å hjelpe og samarbeide føler jeg vil bryte med denne oppmykingen. 

Er det noen som har noen gode måter å håndtere dette på?
 

Anonymkode: 7ba40...c0a

Jeg kjenner til et par som samarbeider og hjelper hverandre, men der kjenner også ekskona den nye og motsatt. Tror det er viktig at du introduserer de for hverandre. Blir din nye kone "den andre som er utenfor" eller føler seg som, er det ofte bidrag til konflikt. Men jeg mener din nye kone som har valgt deg har valgt hele pakka uten at jeg vet hvor mye du stiller opp. 

[AnonymBruker]

I dette gode samarbeidet, hva hjelper eksen dere med i deres hjem (for å stille opp for datteren)? Hvor godt samarbeider du og kona? Får kona di noe hjelp med småting av din eks? Siden hun kaller det bigami, er dere jo tre om dette samarbeidet, det er jo ikke "godt", hvis ikke hun har noe hun skulle ha sagt og hun kaller det misbruk. Er det til barnets beste at du er 100% forelder hele tiden, moren er 100% forelder (eller er hun 50%?), og stemor 0? "Din nåværende kone" som du kaller henne, er en viktig del av barnets ene hjem. Det er viktig for barnets skyld at samarbeidet i det hjemmet også går på skinner og er bra, det er like viktig at småting blir gjort hjemme, som hos mor.

Anonymkode: 1a8dd...e69

[Summ]

Vil du virkelig være i forhold med en kvinne som er et hinder i ditt forhold med din datter?

[KatyP]

Du gjør en kjempefin jobb med barnet ditt ts. Hun har det nok lettere enn mange nettopp fordi du og din ex er flinke til å samarbeide. Du skal ikke slutte å kjøre din datter i uka som ikke er din. Eller hjelpe exen din innimellom. Men jeg lurer på om du er like flink til å pleie forholdet til din nye kone som til din gamle? Det er riktig at hun,  da hun valgte deg også fikk med mer av fortiden din enn man vanligvis gjør. Og det er helt greit at man ofte må svelge noen ekstra hårete kameler, hvertfall i starten. Men der din kone har en jobb med å venne seg til og å takle sin rolle som stemor har du en jobb i å trygge henne i at det er dere som er familie nå. For det er dere. Du og exen vil alltid være i hverandres liv, og dermed er det flott å være venner. Men dere er ikke familie lenger. Det vil også gagne datteren din om du hjalp din kone på å bli trygg i dette forholdet. For jeg tror hun er utrygg og føler seg utenfor. Klarer dere to å prate sammen og tegne opp familien slik dere ønsker det lover jeg deg at å klippe plenen til exen innimellom slett ikke er et problem.