Å si nei til ettåringen. Nytter ikke...

[AnonymBruker]

Sønnen på 14 mnd er helt umulig for tiden. Han kryper, klatrer, og er overalt, hele tiden. Ikke en ting kan stå løst noen steder. Verken på bord, benker, hyller, vinduskarmer osv. ALT skal røres, ødelegges, rives ned og spises. Katten skal plages, hunden skal plages, tven skal slåes i osv🤯 jeg holder på å bli sprø. Kan ikke drikke ett glass brus engang uten å krampeholde i glasset. Kopper og fat, osv rives ned av bordet. Han kan ikke få fat til maten sin engang. ser snart ut som ei glattcelle her🙁

Sier jeg nei, ler han til meg. Skjønner godt at han ikke får lov, men snur seg for å se om jeg ser at han gjør galt, også ler han når jeg kommer løpende eller sier nei😩 

Har prøvd både avledning å ros når han ikke gjør galt, og stopper, men ingenting hjelper, og jeg er så lei det her tullet nå😫

Anonymkode: 134ee...e2c

[Gjest Autumnia]

Time out? Og repeter titusen ganger til han faktisk blir sittende hele timeouten. 

[Zoey]

Ååh den latteren er så provoserende. Men, jeg fikk høre fra en helsesøster da eldste var rundt året, hva grunnen til smil og latter er. 

Min tok tak i ledninger og dro løse klips fra veggen, samt trykket på stereoen. Fikk ikke lov, og vi sa nei og fjernet barnet. Igjen og igjen og igjen. Det hjalp jo ikke, og det verste var at barnet gikk bort til en ledning, tok tak, snudde seg for å se om vi så.... Og gliste. Og lo når vi sa nei og fjernet barnet fra ledningen. 

Helsesøsters ord hjalp. Hun sa at når de er rundt året så begynner de å huske og de begynner å forutse hva som skal se. Når barnet gliser og ler, så er det mestring som bobler opp, fordi barnet VISSTE at du kom til å si nei i skarp tone eller ta bort tingen. Og de tester igjen og igjen for å se om de klarer å forutse hva som skal skje på ny og på ny.

Det er en periode, det var det med mine. Alle sammen gikk gjennom samme greie, og så sant jeg visste at smilet var glede over noe som er en viktig del av utviklingen, så ble jeg ikke lengre så provosert.

Bare fortsett, det går over ganske så snart.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Autumnia skrev:

Time out? Og repeter titusen ganger til han faktisk blir sittende hele timeouten. 

Kanskje det, bortsett fra at de eneste gangene han sitter i ro er dersom han sitter i tripptrappen med seler på. Greit å bruke tripptrapp til timeout? 

Anonymkode: 134ee...e2c

[AnonymBruker]

vår på et tår er likedan... utrolig glad og blid, sosial, smilende, bla bla bla... men også utrolig STA!

hører ikke etter i det hele tatt  Når vi sier nei nei! til han, sier han bare nei nei tilbake, smiler og gjør fortsatt det samme... jeeezeees!  

Anonymkode: 58a73...433

[Gjest Autumnia]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje det, bortsett fra at de eneste gangene han sitter i ro er dersom han sitter i tripptrappen med seler på. Greit å bruke tripptrapp til timeout? 

Anonymkode: 134ee...e2c

Men da blir han «tvunget» til å sitte der. Da har han ikke annet valg. Poenget med timeout er jo at han skal skjønne at hit blir han plassert fordi han har gjort noe galt - og hit blir han ført tilbake gang på gang til han sitter der selvstendig, og mamma bestemmer at nå har han vært lydig og flink  Så litt usikker på om tripptrappen bør brukes til det altså... Da kan det jo ende med at han vegrer seg til å sitte i den ellers? Jeg er ingen pedagog, så vet ikke helt hva jeg kan råde deg til her. Vet bare at timeout funket med vår sønn - til slutt...  Så lenge man står på sitt og ikke gir opp. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Zoey skrev:

Ååh den latteren er så provoserende. Men, jeg fikk høre fra en helsesøster da eldste var rundt året, hva grunnen til smil og latter er. 

Min tok tak i ledninger og dro løse klips fra veggen, samt trykket på stereoen. Fikk ikke lov, og vi sa nei og fjernet barnet. Igjen og igjen og igjen. Det hjalp jo ikke, og det verste var at barnet gikk bort til en ledning, tok tak, snudde seg for å se om vi så.... Og gliste. Og lo når vi sa nei og fjernet barnet fra ledningen. 

Helsesøsters ord hjalp. Hun sa at når de er rundt året så begynner de å huske og de begynner å forutse hva som skal se. Når barnet gliser og ler, så er det mestring som bobler opp, fordi barnet VISSTE at du kom til å si nei i skarp tone eller ta bort tingen. Og de tester igjen og igjen for å se om de klarer å forutse hva som skal skje på ny og på ny.

Det er en periode, det var det med mine. Alle sammen gikk gjennom samme greie, og så sant jeg visste at smilet var glede over noe som er en viktig del av utviklingen, så ble jeg ikke lengre så provosert.

Bare fortsett, det går over ganske så snart.

Haha, måtte le litt nå, provoserende ja😂

Pff, med andre ord er det bare å fortsette å leve på glattcelle ei stund til🙄😜

Anonymkode: 134ee...e2c

[Nuwanda2]

6 minutter siden, Zoey said:

Ååh den latteren er så provoserende. Men, jeg fikk høre fra en helsesøster da eldste var rundt året, hva grunnen til smil og latter er. 

Min tok tak i ledninger og dro løse klips fra veggen, samt trykket på stereoen. Fikk ikke lov, og vi sa nei og fjernet barnet. Igjen og igjen og igjen. Det hjalp jo ikke, og det verste var at barnet gikk bort til en ledning, tok tak, snudde seg for å se om vi så.... Og gliste. Og lo når vi sa nei og fjernet barnet fra ledningen. 

Helsesøsters ord hjalp. Hun sa at når de er rundt året så begynner de å huske og de begynner å forutse hva som skal se. Når barnet gliser og ler, så er det mestring som bobler opp, fordi barnet VISSTE at du kom til å si nei i skarp tone eller ta bort tingen. Og de tester igjen og igjen for å se om de klarer å forutse hva som skal skje på ny og på ny.

Det er en periode, det var det med mine. Alle sammen gikk gjennom samme greie, og så sant jeg visste at smilet var glede over noe som er en viktig del av utviklingen, så ble jeg ikke lengre så provosert.

Bare fortsett, det går over ganske så snart.

Kjenner meg sååååååå igjen på det der... trodde jeg hadde født poltergeist inntil jeg leste hva det handlet om..... h*n var jo sååååå grisefornøyd... hadde ENDELIG fattet hva mora kom til å gjøre  !  - til trådstarter -- det går over! 

[Gjest Mass]

Jo, det nytter!! Repetisjon, repetisjon, repetisjon! Tenk at du sår et frø av innsikt i ham som får spire og vokse til en større forståelse av sammenhengen mellom nei og handling.

[AnonymBruker]

Har du prøvd å bryte mønsteret? Gjøre noe han ikke forutser? 

Anonymkode: f583d...6ed

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Mass skrev:

Jo, det nytter!! Repetisjon, repetisjon, repetisjon! Tenk at du sår et frø av innsikt i ham som får spire og vokse til en større forståelse av sammenhengen mellom nei og handling.

Har forsøkt ja🙄 har repetert at han ikke får klatre i kattestativet i flere måneder nå. Prøvde å ignorere han og, hjalp ikke. Måtte bare fjerne det til slutt.

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du prøvd å bryte mønsteret? Gjøre noe han ikke forutser? 

Anonymkode: f583d...6ed

Ja, har forsøkt både det, og å overse at han gjør det😬

Anonymkode: 134ee...e2c

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Nuwanda2 skrev:

Kjenner meg sååååååå igjen på det der... trodde jeg hadde født poltergeist inntil jeg leste hva det handlet om..... h*n var jo sååååå grisefornøyd... hadde ENDELIG fattet hva mora kom til å gjøre  !  - til trådstarter -- det går over! 

Hehe, godt å høre at det ikke bare er min sønn😆 

Men, når går det over det her? 😜 sånn i 3 års alderen?

 

Anonymkode: 134ee...e2c

[AnonymBruker]

26 minutter siden, Zoey skrev:

Ååh den latteren er så provoserende. Men, jeg fikk høre fra en helsesøster da eldste var rundt året, hva grunnen til smil og latter er. 

Min tok tak i ledninger og dro løse klips fra veggen, samt trykket på stereoen. Fikk ikke lov, og vi sa nei og fjernet barnet. Igjen og igjen og igjen. Det hjalp jo ikke, og det verste var at barnet gikk bort til en ledning, tok tak, snudde seg for å se om vi så.... Og gliste. Og lo når vi sa nei og fjernet barnet fra ledningen. 

Helsesøsters ord hjalp. Hun sa at når de er rundt året så begynner de å huske og de begynner å forutse hva som skal se. Når barnet gliser og ler, så er det mestring som bobler opp, fordi barnet VISSTE at du kom til å si nei i skarp tone eller ta bort tingen. Og de tester igjen og igjen for å se om de klarer å forutse hva som skal skje på ny og på ny.

Det er en periode, det var det med mine. Alle sammen gikk gjennom samme greie, og så sant jeg visste at smilet var glede over noe som er en viktig del av utviklingen, så ble jeg ikke lengre så provosert.

Bare fortsett, det går over ganske så snart.

Nå lærte jeg noe utrolig kult, passer av og til min venninnes sønn på 2 år, og han ler så rått når jeg sier nei, og spesielt om han rekker å gjøre det likevel, en periode følte jeg meg mobbet av en 2åring! Men dette forklarer jo alt, så interessant!

Anonymkode: 474c0...04c

[Gjest Mass]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har forsøkt ja🙄 har repetert at han ikke får klatre i kattestativet i flere måneder nå. Prøvde å ignorere han og, hjalp ikke. Måtte bare fjerne det til slutt.

Ja, har forsøkt både det, og å overse at han gjør det😬

Anonymkode: 134ee...e2c

Da er du ikke konsekvent nok. Det er ganske enkelt, viss du har bestemt deg for at dette er noe du ikke tillater så må du gripe tak i det med en gang ved å gå bort til ham og ta ham vekk fra stativet med et bestemt "nei, du får ikke lov til å klatre i kattestativet. Det er for katter. Ikke barn". Ikke endre prosedyren eller bli oppgitt. Bare vær bestemt.

Viss han lærer at det er slik han får oppmerksomheten på så kan det ta lengre tid.

[Zoey]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå lærte jeg noe utrolig kult, passer av og til min venninnes sønn på 2 år, og han ler så rått når jeg sier nei, og spesielt om han rekker å gjøre det likevel, en periode følte jeg meg mobbet av en 2åring! Men dette forklarer jo alt, så interessant!

Anonymkode: 474c0...04c

Ja, det var min reaksjon også. Jeg tenkte at jeg hadde født DEN bølla, men så er det bare glede over at ting begynner å falle på plass. Da er det litt lettere å ha tålmodighet med å gjenta seg selv til man tror man skal bli innlagt. 

[AnonymBruker]

Du skal være konsekvent, især når han er slem med dyrene. Knisp han på fingerne. 

Anonymkode: ec718...a50

[Synne-Marie]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du skal være konsekvent, især når han er slem med dyrene. Knisp han på fingerne. 

Anonymkode: ec718...a50

Ikke lov med fysisk avstraffelse av barn i Norge.

[Synne-Marie]

Åhå, den fasen der er så slitsom...  Å være konsekvent er mitt beste tips. Gjenta og gjenta og gjenta. Som nevnt over utforsker de, og så snart de er helt sikker på at de har lært seg hva som er reaksjonen på denne spesifikke handlingen kan de gå videre til neste (og neste og neste ). Og om noe endrer seg, kan de gjerne sjekke ut gamle saker på nytt, for å se om det er endring der også

[Nuwanda2]

48 minutter siden, AnonymBruker said:

Hehe, godt å høre at det ikke bare er min sønn😆 

Men, når går det over det her? 😜 sånn i 3 års alderen?

 

Anonymkode: 134ee...e2c

Vet ikke de er bare 4 og 8... ha ha ha neida.  Akkurat det der ga seg før 3- års alderen. så kom det mer andre ting... Hvis jeg husker riktig, så er det mer at de etterhvert vil teste hvor konsekvent du er ( og det holder de vel på med resten av livet :-)), og etter hvert så dabber det av ( forutsatt at du er konsekvent da!!) Det jeg mener er at første tester de at det de tror skal skje, faktisk skjer ( at du blir sinna/irritert etc) og så tester de om du mener og gjør det du sier - tar du vekk lekebilen når han har dunka den i gulvet for 17nde gang og får han den tilbake etc.? 

[AnonymBruker]

Du må ihvertfall fysisk forhindre ham i å ha nærkontakt med dyrene hvis han plager dem. Han bør kun få ha kontakt med dyr under nært oppsyn av en voksen i en fase som den han er i nå. 

Anonymkode: 5321c...1df