Aner ikke om jeg skal forbli på gulvet eller ta høyere utdanning

[AnonymBruker]

Er lærling og skal ta fagbrev i et teknisk fag. Har lenge vært klar på at jeg ønsker å ta videre utdanning(helst ingeniør), men nå har jeg begynt å tvile. Har fortsatt lyst til det, men motivasjonen er på bånn. Ser bare for meg hvor deilig det hadde vært med kontorjobb i stedet for utendørsjobb på høsten og vinteren. Tenker også på hvor deilig det må være å faktisk se fin og velstelt ut på jobb, slippe skitt under neglene og skittent fjes, bustete hår og møkkete arbeidsklær. På en annen side trives jeg virkelig godt på min nåværende arbeidsplass, og hadde ikke hatt noe imot å jobbe der videre, selv om det ikke er den mest komfortable arbeidsplassen. Miljøet er veldig bra og veldig uformelt, og det skal mye til før noen så mye som hever et bryn av alt det rare folk finner på. Koser meg rett og slett, og er mest komfortabel når det er såpass uformelt. Hadde følt meg kvalt i en mer formell setting som jeg kan tenke meg det er på et kontor. 

På en annen side er det jo mange fordeler med kontor også, som lønna man får som ingeniør, kontor, innendørs, man slipper de hersens slitasjeskadene jeg allerede har pådratt meg, ingen tvinger deg ut i storm og orkan og snøkav og man slipper å fryse på tærne. Men uansett hvor bekvemt det høres ut, er det den litt mer formelle stemningen som skremmer meg litt. Skal jeg virkelig utdanne meg til å jobbe i et miljø jeg potensielt ikke trives og føler meg bekvem i? Kommer jeg til å savne å jobbe på gulvet? Blir hele greia bortkastet om jeg prøver? 

Trenger innspill fra folk, og gjerne fra noen som har vært i lignende situasjon, men jeg setter pris på alle svar!

Anonymkode: cff81...ff4

[stan]

Ta fagbrevet, så jobber du litt. Så kan du ta det opp til vurdering igjen. 

At du trives på en arbeidsplass nå, betyr ikke at du vil like å være der resten av livet. 

Kanskje vil du trives enda bedre på et kontor. Dessuten er det jo mange ingeniør jobber som ikke innebærer å sitte på et kontor alle dager. Men det er utrolig deilig å slippe å måtte være ute uansett. 

[AnonymBruker]

Jeg jobbet i et år som hjelpemontør, før jeg startet på Ingeniørutdanningen. De jeg jobbet med der hadde enda ikke fagbrev, men har i dag (10 år senere) fagbrev. Ca. halvparten av dem bruker å spørre meg om de burde gå for Ingeniørutdannelse, eller liknende. De fleste har samme begrunnelser: 

- Fysisk slitsom jobb, mange har allerede begynt å få slitasjeskader (skulder, rygg, armer) 

- Lei av å være ute i all salgs vær og vind, dag og natt. 

- Ønsker mer lederansvar 

Osv. 

Personlig er jeg glad for at jeg heller ble Ingeniør, enn fagarbeider (Elektriker i dette tilfellet). 

Anonymkode: ff29b...5d0

[AnonymBruker]

Jeg har teknisk høyskoleutdannelse, men jobber "på gølvet" for å få litt mer erfaring og i påvente av at det kommer en ledig stilling på høyere nivå. 

Jeg har bare jobbet noen måneder, men allerede kjenner jeg at jeg er en smule lei. Jeg er lei av de monotone rutinene, støyen, varmen, ofte kontakt med kjemikalier etc. Samtidig sitter mine overordnede som har samme utdannelse som meg på et kontor med beina på bordet og ser på tv... De har selvfølgelig mer ansvar, går i rene klær og tjener nesten dobbelt så mye som meg.

Jeg ville tatt høyskolen hvis jeg var deg. Du kan alltids gå tilbake til å jobbe på gølvet, men det kan bli vanskelig å studere senere, når du er eldre og har gjort deg avhengig av lønna.

Anonymkode: fbb65...f07

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har teknisk høyskoleutdannelse, men jobber "på gølvet" for å få litt mer erfaring og i påvente av at det kommer en ledig stilling på høyere nivå. 

Jeg har bare jobbet noen måneder, men allerede kjenner jeg at jeg er en smule lei. Jeg er lei av de monotone rutinene, støyen, varmen, ofte kontakt med kjemikalier etc. Samtidig sitter mine overordnede som har samme utdannelse som meg på et kontor med beina på bordet og ser på tv... De har selvfølgelig mer ansvar, går i rene klær og tjener nesten dobbelt så mye som meg.

Jeg ville tatt høyskolen hvis jeg var deg. Du kan alltids gå tilbake til å jobbe på gølvet, men det kan bli vanskelig å studere senere, når du er eldre og har gjort deg avhengig av lønna.

Anonymkode: fbb65...f07

Sant, bedre å bare ta utdannelsen når jeg er ung i stedet for å angre på at jeg ikke gjorde det når det på mange måter har blitt for sent. Noe annet som holder meg litt igjen er redselen for å ikke klare studiet og ikke forstå faget. Og om jeg så består, er jeg redd for at forståelsen min er for dårlig til at jeg klarer å utføre arbeidet mitt på en god måte. Vil heller være en god platearbeider enn en dårlig ingeniør, for å si det sånn. Uff, så stressende. 

Anonymkode: cff81...ff4

[AnonymBruker]

Det at du har fått slitasjeskader allerede syns jeg er en god grunn til å studere videre til en annen type jobb.

Anonymkode: 5c1e8...49d

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det at du har fått slitasjeskader allerede syns jeg er en god grunn til å studere videre til en annen type jobb.

Anonymkode: 5c1e8...49d

Synes jeg også egentlig, dette er ikke en jobb jeg kan ha hele livet, uansett hvor godt jeg trives. 

Anonymkode: cff81...ff4

[AnonymBruker]

Det er ikke nødvendigvis så veldig formelt på et kontor.

Anonymkode: 3da49...7fc

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke nødvendigvis så veldig formelt på et kontor.

Anonymkode: 3da49...7fc

Hehe, jeg har aldri jobbet på et, så det er bare sånn jeg ser for meg at det er. Ser på kontorfolk som en veldig dannet type, er det feil?  jeg er for all del både høflig og grei, men mine sosiale antenner innen dannethet er minimale, uansett hvor dumt det høres ut. Er derfor hele greia er så skummel. 

Anonymkode: cff81...ff4

[AnonymBruker]

Anbefaler deg å ta høyere utdanning og komme deg opp og fram! Det er ikke så formelt å jobbe på kontor som du ser for deg og du får forhåpentligvis ikke en jobb der du ikke passer inn uansett 👍 

Anonymkode: 82f4a...77c

[AnonymBruker]

Å ta høyere utdanning gir på ingen måte noen garanti for en hverdag man er sikker på å trives med, det kommer helt an på hva man skal jobbe med. Liker du faget kan det være bra, men husk på at flere typer ingeniører jobber svært mye. Kjenner mange ingeniører som jobber omtrent døgnet rundt, bortimot alt av sin våkne tid, fordi det er mange individuelle oppgaver og såkalt uavhengig stilling. 

Når det er sagt, så sliter du jo med slitasjeskader ellerede, og det kan være lurt å tenke på veien videre. Du gjør rett i å tenke ut videre vei før skadene evt. blir så store at du må slutte i jobb, og det kan jo være mye verre hvis det plutselig kommer brått på en dag man ikke er forberedt på det. Så å spinne mens man har buksene på er lurt, men bruk litt tid på å finne ut hvilken type ingeniør du ønsker å bli, for arbeidshverdagen vil kunne preges mye av hvilken retning man går

Anonymkode: 94657...d2c

[AnonymBruker]

Jeg er litt i samme båt. Bortsett fra at jeg er flere år unna et mulig fagbrev. Fullført videregående, men jeg er ikke så flink på universitet. Jeg har prøvd - ikke hardt, men klarer ikke å skape struktur rundt egen studiedag. Er praktiker (knapt nok), ikke teoretiker.

Jeg har ikke vært i jobben lenge, men vet ikke hvor lenge jeg kommer til å ville, med de samme monotone og lite givende arbeidsoppgavene. Det er EN ting jeg virkelig elsker å  gjøre, men det får jeg ikke gjøre hver dag. Er kommunalt ansatt og lønna er veldig lav.

Det er noen gode sider ved jobben så klart: tar den ikke med hjem, uformelt, man er opptatt av kursing, men samtidig føler jeg meg som en jævla taper som aldri kommer til å utrette noe. 

Jeg er også helt elendig med alt som har med matte å gjøre, og da tenker jeg 'hva er egentlig poenget med høyere utdanning?' for humaniora blir det eneste valget og det ville ikke vært et godt sjakktrekk sånn økonomisk sett. 

Lei situasjon. Dessverre har jeg ingen råd, for jeg vet ikke selv hva jeg skal gjøre. Vit bare at du ikke er alene

Anonymkode: e2650...1a4

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Å ta høyere utdanning gir på ingen måte noen garanti for en hverdag man er sikker på å trives med, det kommer helt an på hva man skal jobbe med. Liker du faget kan det være bra, men husk på at flere typer ingeniører jobber svært mye. Kjenner mange ingeniører som jobber omtrent døgnet rundt, bortimot alt av sin våkne tid, fordi det er mange individuelle oppgaver og såkalt uavhengig stilling. 

Når det er sagt, så sliter du jo med slitasjeskader ellerede, og det kan være lurt å tenke på veien videre. Du gjør rett i å tenke ut videre vei før skadene evt. blir så store at du må slutte i jobb, og det kan jo være mye verre hvis det plutselig kommer brått på en dag man ikke er forberedt på det. Så å spinne mens man har buksene på er lurt, men bruk litt tid på å finne ut hvilken type ingeniør du ønsker å bli, for arbeidshverdagen vil kunne preges mye av hvilken retning man går

Anonymkode: 94657...d2c

Vet du hvilke retninger disse ingeniørene jobber innen? Stor arbeidsmengde gjør meg ikke noe, men å jobbe så mye som døgnet rundt er ikke aktuelt, hehe. Har tenkt litt på elektroingeniør, men har ikke bestemt meg helt.

Anonymkode: cff81...ff4

[AnonymBruker]

Ingeniører som jobber veldig mye, jobber som oftest med prosjekter, der de må møte deadlines. Kjenner Ingeniører i bransjen som jobber veldig mye, og reiser veldig mye, men kjenner også Ingeniører som klokker inn kl. 08.00, og ut kl 16.00, med null reise og lite overtid. 

Kommer helt an på hvilken type jobb du har, og hvilken type bedrift du jobber for.

Anonymkode: ff29b...5d0

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Sant, bedre å bare ta utdannelsen når jeg er ung i stedet for å angre på at jeg ikke gjorde det når det på mange måter har blitt for sent. Noe annet som holder meg litt igjen er redselen for å ikke klare studiet og ikke forstå faget. Og om jeg så består, er jeg redd for at forståelsen min er for dårlig til at jeg klarer å utføre arbeidet mitt på en god måte. Vil heller være en god platearbeider enn en dårlig ingeniør, for å si det sånn. Uff, så stressende. 

Anonymkode: cff81...ff4

Hvor gammel er du nå? 

Det er ikke verre enn at du kan gi studiet et forsøk, for å se om du føler du mestrer det. For meg var det ihvertfall sånn at forståelsen og selvdisiplinen når det gjaldt studiene kom litt sent. Jeg klarte ikke å bestå minstekravet i matte på Universitetet (2MX som det het den gangen) da jeg var 20, men fikk B i matte på Høyskolen som 30-åring. Det må jo sies at fokuset mitt som førstegangsstudent nok var litt mer rettet mot studentlivet enn på selve studiene... Jeg er nyutdannet i min andre utdannelse nå, som 36-åring, og jeg kjenner stadig på den følelsen av å ikke forstå nok, og at jeg ikke er bra nok for opprykk.

Jeg trøster meg med at INGEN vet alt, og selv sjefen med over 30 års erfaring må ty til hjelp både internt og eksternt når det kniper😉

Anonymkode: fbb65...f07

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gammel er du nå? 

Det er ikke verre enn at du kan gi studiet et forsøk, for å se om du føler du mestrer det. For meg var det ihvertfall sånn at forståelsen og selvdisiplinen når det gjaldt studiene kom litt sent. Jeg klarte ikke å bestå minstekravet i matte på Universitetet (2MX som det het den gangen) da jeg var 20, men fikk B i matte på Høyskolen som 30-åring. Det må jo sies at fokuset mitt som førstegangsstudent nok var litt mer rettet mot studentlivet enn på selve studiene... Jeg er nyutdannet i min andre utdannelse nå, som 36-åring, og jeg kjenner stadig på den følelsen av å ikke forstå nok, og at jeg ikke er bra nok for opprykk.

Jeg trøster meg med at INGEN vet alt, og selv sjefen med over 30 års erfaring må ty til hjelp både internt og eksternt når det kniper😉

Anonymkode: fbb65...f07

Er 21

Er jo sant det du sier, ingen vet alt. Problemet mitt er nok at jeg overtenker veldig og har dårlig skole-selvtillit. Redd for å pugge og pugge, men likevel stryke. 

Anonymkode: cff81...ff4

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Er 21

Er jo sant det du sier, ingen vet alt. Problemet mitt er nok at jeg overtenker veldig og har dårlig skole-selvtillit. Redd for å pugge og pugge, men likevel stryke. 

Anonymkode: cff81...ff4

Poenget med høyskolen er at du ikke skal pugge, men forstå. Matten kan bli endel pugg, ja.. Men fag som fysikk og termodynamikk (som vi hadde på studiet) er ganske intuitive når man bare får satt seg ned og tenkt over saken. 

Ingen sier at du må forstå alt heller. Jeg har ett fag som jeg fikk E i på vitnemålet, men det viktigste er at det holder for å bestå. Å stryke i et fag for å ta det opp igjen neste år er helt normalt og ingen skam. I arbeidslivet ser de mer på lærevillighet og personlige egenskaper enn karakterer. ihvertfall i min bransje. 

Anonymkode: fbb65...f07