Når er det greit å bryte kontakten?

[Bibo]

Hei! Dette er mitt første innlegg her men jeg finner på mange måter ikke noe godt svar andre steder. 

Har etter lenger vurdering valgt å fortelle mine foreldre at jeg trenger en pause fra de. Hvor på min far svarte at det ikke var greit. Bakgrunnen for dette er på mange måter komplisert samtidig som det ikke er det. 

Det hele startet med arv/overtakelse av eiendom (tror det er roten til alt ondt). For å prøve å gjøre en lang historie kort:  min bestemor og jeg hadde blitt enige om at jeg skulle overta hennes eiendom og hadde skrevet en kontrakt klar. Dagen før vi skulle signere gikk hun dessverre bort. Dumme meg som trodde at det vi hadde blitt enige om fortsatt skulle gjelde når min far kom inn i bildet.... han endret kontrakten etter at jeg hadde solgt huset mitt og flyttet til eiendommen. Dette resulterte naturligvis(for meg) mange spørsmål om hvorfor. Alle mine spørsmål og synspunkter ble møtt med kritikk og uttalelser som; jeg er lite interessert(i mitt hode så har jeg spurt fordi jeg er interssert) lite takknemlig, har dårlig holdning, st jeg smiler for lite(!), at jeg kommer til å støte hele familien fra meg hvis jeg fortsetter å oppføre meg sånn! Etter mange diskusjoner og tårer(fra min side) har jeg nå overtatt eiendom dog med en bismak. I denne prosessen føler jeg dårlig behandlet, nedverdiget,og lurt både økonomisk og følelsesmessig  

Jeg vet at jeg har mine feil og at det er mye jeg skulle ha gjort anderledes hvis jeg hadde visst hva denne prosessen har kostet i følelser, tid og penger. Jeg har lagt meg flat og bedt om unnskyldning for mye at det jeg har sagt/måten jeg har sagt ting på. Min far derimot har jeg fått en halvveis beklagelse på noe av det han har sagt(fortsatt uvisst hva dette noe er), men han fortsetter å dra tingene opp hver gang vi møtes. Min mamma mener derimot at nå må vi bare gå videre, prate ut og bli ferdig med det. Prate ut har jeg forsøkt flere ganger men samme reglen om hva jeg er og ikke er kommer hver gang. Nå har jeg gitt beskjed om at for min og ungene sin del trenger jeg en pause for å kunne sortere tanker og lande litt igjen. Begge ble da utrolig fornærmet. Men jeg har ikke hatt det bedre på lenge. Føler at jeg kan puste, tenke og føle det jeg vil uten at noen skal legge seg opp i det. 

Men samtidig så lurer den usikre delen av meg om jeg er egostisk, kald og ikke minst om jeg tar feil. 

Dette ble en ganske så lang post og jeg håper den er forståelsesfull for noen😊

[AnonymBruker]

Hvordan endte dette for deg TS? 

Håper det endte bra. Skjønner at dette tok på. 

Anonymkode: 3e81b...aa5