Vannskrekk

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært en dårlig svømmer, og hadde spesialundervisning hele barneskolen uten at det hjalp. Ble blant annet dytta uti av en lærer da jeg gikk på skolen, som er mye av årsaken til redselen.

Etter jeg slutta ungdomsskolen har jeg vært uti sjøen 3-4 ganger (altså på 16 år). Jeg har gått uti til vannet når opp til halsen, og svømmer innover mot grunna. Det kunne ikke falle meg inn å svømme utover. Jeg vet ikke om jeg kan manøvrere meg til å snu og jeg får helt hetta bare ved tanken på at det er mange meter dypt.

Usikker på om jeg hadde turt å svømme på dypet i et basseng heller. Kanskje.

Ferdighetsmessig kan jeg bare brystsvømming.

Jeg er der at jeg nesten ikke vil ha barn fordi jeg vil være livredd for dem når de er i vann. Alle vil jo bade om sommeren, men noe slikt kunne aldri jeg har vært med på.

I tillegg jobber jeg med barn og har ironisk nok vært med i svømmehaller som en tredje voksen. Å se hvor flinke de fleste barna er til å svømme får meg til å føle meg dum.

Da jeg var ungdom var jeg med kamerater i båt uten vest. Jeg tenker på det idag, og kan ikke skjønne hvor dum jeg var som ikke brukte vest når jeg knapt kunne svømme. I dag ville jeg aldri gått ut i båt uten vest.

Noen andre med vannskrekk her? Er det ok å ha en slik fobi, eller er det noe man MÅ jobbe med? Bare det å bli trygg nok i vannet til å klare å manøvrere seg og ha muligheten til å hjelpe andre, hadde vært nok.

Anonymkode: 454bb...cf4

[AnonymBruker]

Du bør jobbe med det sånn at din skrekk ikke smitter over på ungene pluss at du bør være i sammem med de i vannet av og til. Det finnes kurs for voksne. Sjekk om det er noe der du bor. 

Jeg har et barn med vannskrekk. Født sånn. Selv badebalja som liten baby var skummelt. Her ble det vanntilvenningskurs og svømmekurs og gradvis ble barnet trygt nok til å ha glede av vann, men kommer ikke til å elske og svømme. Fast grunn under føttene er nok fortsatt viktg

 

Anonymkode: ab240...844

[AnonymBruker]

Jeg var som deg, og jeg unngikk vann. Så fikk jeg barn. Var hysterisk redd for han når vi var i basseng eller sjø. Da han ble ca 4 år fant jeg ut at jeg måtte gjøre noe med det. Meldte han på kurs først, der foreldre måtte være med i vannet,  og jeg så tydelig hvor usikker han var i forhold til de andre. Han lærte å forholde seg til vannet med baby steps. Først munnen nedi vannskorpa og blåse bobler. Etterhvert ble ungen tøffere og tøffere. Og jeg snakket med instruktørene om min egen skrekk. De hadde kurs for voksne som var utrygge i vann, og jeg meldte meg på. Hadde ca 10 timer, og ofte en egen instruktør, da vi var få på kurset. Jeg begynte omtrent på samme nivå som sønnen min 😂 Putte hodet så vidt under mens jeg holdt instruktøren i hånda. Stille alle mulige dumme spørsmål om hvor rask man kan drukne og sånn. 10 timer senere svømte jeg under vann, fløt og svømte på ryggen, hoppet fra kanten, åpnet øynene og hentet opp gjenstander osv. Sømmen min som nå er 8 år, hoppet fra 5 meteren og gjør masse sprell i vannet, uten at jeg kjenner den minste angst. Hadde virkelig ikke trodd det skulle gå an å kurere meg så lett!!

Anonymkode: 980e6...58d

[AnonymBruker]

Jeg hadde vel ikke direkte vannskrekk, men jeg var utrygg på meg selv i vannet selv om jeg i så måte kunne brystsvømming. Kanskje ikke så ulikt fra deg? Du kan men du er ikke trygg. To helt ulike ting. Problemet mitt var vel at jeg brukte lang tid på å bli trygg, så selv om en svømmelærer f.eks. kunne se at jeg fint kunne svømme godt nok til å krysse dypet på bassenget, så hadde jeg ikke tro på det selv. Så det var vel egentlig min far som lærte meg å svømme siden han gjorde meg trygg i vannet. Jeg fikk utforske dette selv og ble stadig tryggere, i mitt tempo, uten at min far ble sur, utålmodig etc., samtidig som han var trygg i vannet og noen jeg stolte på. Jeg styrte showet rett og slett. Vi dro i bassenget sammen ofte over en periode på sikkert ett år, og etter det har jeg opplevd meg tygg i vannet:) Noen år senere lærte jeg meg selv å svømme med hodet under vann + krål, og det tok ikke mer enn et par runder i bassenget før jeg kunne det(perfekt er det nok ikke men samma det). Så dette med vannskrekk tror jeg handler mye mer om trygghet på seg selv enn faktiske evner. Men dersom man har barn så kan det kanskje være greit å kunne, om så bare for å slippe å kjenne på angsten når barna bader.

Anonymkode: 99f9e...0fe