For tidlig å slippe ut?

[AnonymBruker]

Hei

 

Jeg kjøpte en vakker pus tidlig i august. Verdens beste, mest kosete vakring jeg noen sinne har hatt. Det skal sies at jeg har hatt noen katter i løpet av mitt liv og er spesielt glad i denne. Det er bare et men:

- han har, siden dag 1 vært EKSTREMT opptatt av å komme seg ut og være ute. Vi har gått litt i bånd, men det går ikke lengre, for han vil løpe og holder på å rive seg av båndet snart. Eller...han begynner å hoste og harke fordi han vil ut av det og LØPE. Så jeg har holdt ham inne den siste uken fordi jeg synes det er altfor tidlig å slippe ham ut.

Utfallet er som forventet: han mjauer og løper og har raptuser hele tiden. Utagerer på panter og møbler.

Jeg har aldri vært borti en katt som er så sulten på å komme seg ut. Hos tidligere eier (altså når han levde med mor og søsken), var de inne og ikke ute så det er ikke det som er grunnen, men bare personligheten.

Han er nå litt over 4 måneder gammel. Skal straks kastreres og vaksineres. Venter til han er 5 mndr.

Men...er det for tidlig å la ham være litt ute? I går kveld orket jeg ikke mer og slapp ham ut i en kvarters tid. Timene etterpå var grusomme fordi han bare mjauet. Han fikk også lufte seg litt før jeg dro på jobb tidligere i dag. Er enkel å få tak i, enn så lenge.

PS. han er ikke understimulert på noe vis. Har mye leker og mine to barn og jeg leker ofte med ham.

Anonymkode: 8ea14...cd0

[Gjest Stella Rose]

Du kan være med katten ut, men den er for ung til å være ute helt alene, retningssansen er ikke utviklet før rundt 6-7 måneder.

[AnonymBruker]

Jeg er med ham, enten sitter jeg på verandaen eller følger med fra kjøkkenvinduet. Men ikke lett dette altså. Takk for svar

Anonymkode: 8ea14...cd0

[AnonymBruker]

Ingen som har hatt et slikt problem?

Anonymkode: 8ea14...cd0

[AnonymBruker]

De er alt for unge til å være alene ute når de er 4-5 mnd. De fleste som roter seg bort er unge katter. Vi har en katt som er fryktelig nyskjerrig på å få kommet, han er 16 uker, men han skal ikke ut før til våren når han nærmer seg et år, han er et utrolig lett bytte for andre dyr, å vi bor på landet med skogen som nærmeste nabo. Man må bare bite tennene sammen og tenke på kattens beste, å det er å være trygg inne til den er gammel nok. Ikke har den utviklet skikkelig retningssans, de er vimsete og roter seg borti ting, de får lett juling av andre katter, de er mye enklere bytte for blandt annet rovfugl. 

Anonymkode: d871e...eca

[AnonymBruker]

Katten skal IKKE ut før den er kastrert. Anbefalt er 12 mnd pga retningssans. Du kan fint kastrere han nå, må ikke vente så lenge. Du får bare aktivisere han på andre måter enn å slippe han ut.

Vær en ansvarlig katteeier og kastrer, chip og hold han inne til han er 1 år.

Anonymkode: 2874d...114

[Ariana807]

Grunnen til at kattunger ikke skal slippes ut for tidlig er at deres retningssans ikke er ferdig utviklet og derfor finner de ikke veien hjem. Jeg pleier si mellom 8-9 mnd, men kan være alt fra 8-12 mnd før rettningssansen er helt utviklet. Du kan gjøre det, ingen som kan stoppe deg, men det er en grunn til at de ikke skal ut alene for tidlig

Selv så har jeg en katt som jeg hadde med ut i bånd, han og elsker å springe, og jeg sprang med ham, ble en liten jogge-buddy  😸

Endret 3. september 2018 av Ariana807

[Vampen]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ingen som har hatt et slikt problem?

Anonymkode: 8ea14...cd0

Joda, det høres ut som kattungen min.  

Hun er nå 5 måneder, chippet og kastrert, og jeg tusler litt rundt med henne i hagen hver dag. Først med bånd, og så uten. Hun er inne på natta og når jeg ikke er hjemme. Hun er altså ikke ute alene. Det fungerer greit, hun holder seg i nærheten av meg og kommer når jeg roper. Når vi går inn på kvelden slår hun seg ned i sofaen og slapper av. 

Jeg kjenner og forstår rådene om å holde inn til den er så og så gammel, og gamlekatten jeg har nå var inne til den var nesten ett år. Jeg har hatt katter det har gått bra og relativt greit å holde inne, og jeg har også hatt en og annen pelsdott som blir til en hårete demon som bruker all energi på å komme seg ut og gjør hverdagen pyton for alle parter. Kattungen min er en slik en. Muligens fordi hun gikk inn og ut som hun ville der jeg fikk henne fra.  I de mest ekstreme tilfellene har jeg gitt etter når jeg har nådd punktet hvor jeg føler at det begynner å gå seriøst utover forholdet til katten, altså kattens forhold til oss, og livskvaliteten for både tobeinte og firbeint er på et lavmål. Jeg har hatt hjertet i halsen og nervene utenpå kroppen hver gang, men det har heldigvis alltid gått bra. Denne gangen prøvde jeg også å kattesikre verandaen, med nett og netting, men hun fant alltid en vei ut. Så ja, jeg hadde foretrukket å ha henne inne til hun var året, men jeg ga altså etter. Det skal sies at jeg bor landlig til, og vet at området er veldig trygt. Og bank i bordet, så langt går det veldig bra. 

Hva som er best i ditt tilfelle må du avgjøre. Men går du for å holde den inne bør du holde den helt inne. Små smakebiter gjør behovet for turer ut enda større.