Hvor langt kan man ta en usaklig diskusjon?

[AnonymBruker]

De fleste har sikkert vært med på at de diskuterer et eller annet tema, gjerne litt politisk og opphetet, og at man ikke kommer helt til enighet om temaet. Man kommer med noen helt saklige synspunkter som motparten er uenig i, og ballen begynner å rulle.

Man holder selv en saklig og høflig tone, holder seg til saken, kommer med sine egne synspunkter, men etterhvert begynner motparten å forsøke å latterliggjøre med ting som "Det er det dummeste jeg har hørt" "Herregud, jeg trodde ikke noen kunne være så dum", "du har virkelig ikke peiling på hva du snakker om", samtidig som argumentasjonen blir "Så du mener altså at <påstand>". Når man besvarer ting, kan de gjerne le og fjase bort det man sier. De kommer gjerne med et argument basert på "forskning", og prøver deretter å plassere byrden over på deg for at du må "motbevise" det, og dersom man ikke har noe å si på stående fot, så konkluderer de med at "Ja nettopp du har ikke noe argument mot det, da har jeg rett, da! End of discussion!"

Jeg har begynt å utfordre slikt litt tilbake. At dersom noen starter med å si "Så du mener at <påstand>", og denne påstanden faktisk ikke er noe jeg har sagt, så besvarer jeg ved å si "nei, det er dine ord, det jeg sa var <faktisk påstand>". Jeg påpeker gjerne når de blir ufin og sier at "Du trenger ikke kalle meg for en idiot, det tilfører egentlig veldig lite til samtalen. Vi har forskjellige synspunkter på det, jeg kaller ikke deg for en idiot av den grunn". Hvis de ler ting vekk, kommer med "dette blir så dumt..."-bemerkninger, så besvarer jeg med "Hva er det du mener er dumt med det da?". Tvinger de litt tilbake til at de må komme med faktiske synspunkter og ikke bare skittkasting. Snur skittkastingen tilbake slik at det faktisk må backes med saklighet for å være "gyldig". Går de litt til angrep med "forskning"-argumentet, der de vil ha meg til å "motbevise", så kaster jeg heller ballen tilbake med "Det vet du nok at jeg ikke kan svare på her og nå, for dette er noe du tar opp". Ber dem heller argumentere for sin egen påstand, fremfor at jeg skal ha byrden med å argumentere i mot. 

Selv mener jeg at jeg forsåvidt gjør det "riktige" ved å holde hodet kaldt, forholde meg til sak, og ved å besvare forsøk på latterliggjøring ved å påpeke til motparten at det er nettopp det de driver med, og at de heller må utdype. Jeg selv har ingen behov for å "ha rett" eller "vinne" diskusjonen (enige blir man ofte ikke uansett), kun et behov for at mine synspunkter skal diskuteres på saklig vis, ikke med latterliggjøring. Jeg sier meg også enig i det jeg er enig i når de har gode poeng og er generelt imøtekommende i diskusjoner.

 

Men det jeg opplever er jo at en slik diskusjon kan vare leeeenge, for motparten er gjerne slik at de har et sterkt behov for selv å "vinne", og tar frem alle hersketeknikkene i boken. Skal man til slutt bare "gi seg", eller skal man stå på sitt? Man vil jo til slutt høres ut som en skikkelig kverulant. Jeg vet jo selv at det er motparten som er den egentlige kverulanten, men de er kanskje ikke vant med å bli utfordret tilbake eller å måtte gi seg selv. Er det jeg som bør gi meg lenge før? Er vi egentlig bare "like gode" begge to? 

 

Anonymkode: 4a9fd...2af

[SoWhat?]

Ble egentlig nesten sliten av å lese det du skrev. I det øyeblikk noen vil latterliggjøre, så bare avslutter jeg. Sier bare at vi får være uenige. Ser ikke poenget i å diskutere med noen om ikke diskusjonen går fremover og er givende. Da blir det bare utmattende og bortkastet tid.

[Gjest COSL Innovator]

Sånne diskusjoner gidder jeg ikke ta. Da svarer jeg at vi får være enige om at vi er uenige.

[AnonymBruker]

Egentlig pleier jeg ikke å orke jeg heller, men jeg tar det litt som en utfordring for erfaringens del. Jeg er litt utsatt for å være offer for hersketeknikker og spisse albuer i utgangspunktet, f.eks. i jobbsammenheng, og forsøker derfor å lære meg litt å forsvare meg litt mot det. 😊

Anonymkode: 4a9fd...2af

[Gjest Blondie65]

Så lenge en diskusjon har fremdrift og er saklig synes jeg det er greit å diskutere.

Men så har du de som kommer med elleville udokumenterbare påstander og som er direkte svak på vitenskapelig metode. De blir sure når de blir motsagt - selv på høflig vis. Jeg bare går jeg. Hvis jeg ikke kan bare gå prøver jeg å avslutte diskusjonen med "da får vi være enig om å være uenig".

 

[AnonymBruker]

7 timer siden, Blondie65 skrev:

Så lenge en diskusjon har fremdrift og er saklig synes jeg det er greit å diskutere.

Men så har du de som kommer med elleville udokumenterbare påstander og som er direkte svak på vitenskapelig metode. De blir sure når de blir motsagt - selv på høflig vis. Jeg bare går jeg. Hvis jeg ikke kan bare gå prøver jeg å avslutte diskusjonen med "da får vi være enig om å være uenig".

 

Nei, det er nettopp det. Samtalen stoppet fullstendig opp. Måtte besvare samme ting om og om igjen. Riktignok med alkohol inne i bildet. Jeg vet at alkohol og politikk er en dårlig kombo når man ellers prøver å ha det moro.

Anonymkode: 4a9fd...2af

[AnonymBruker]

Haha, jeg har en venninne som alltid sier "da får vi være enig om å være uenig" tvert hun går tom for argumenter eller blir arrestert på å være usaklig og frekk. Hun bruker til og med den setningen for å kneble andre i en debatt. Så hun bruker den for å feige ut. Det er veldig irriterende, imens hun mener at hun har "vunnet". 

Anonymkode: cadee...d1e

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Haha, jeg har en venninne som alltid sier "da får vi være enig om å være uenig" tvert hun går tom for argumenter eller blir arrestert på å være usaklig og frekk. Hun bruker til og med den setningen for å kneble andre i en debatt. Så hun bruker den for å feige ut. Det er veldig irriterende, imens hun mener at hun har "vunnet". 

Anonymkode: cadee...d1e

Haha, det høres ut som et knep for å prøve å få deg til å føle at det er du som er urimelig eller kverulerer. Jeg har vært med på å diskutere helt saklig, slå tilbake latterliggjøring, for så å få "herregud, nå kverulerer du bare for å kverulere" servert - at det er jeg som tar det for langt. Det er vel litt samme greia, selv om jeg vet at jeg er den som holder hodet kaldt og at motparten minst like god selv når det gjelder kverulering. De virker litt desperat etter å "vinne"

Men spørsmålet er likevel, hvor langt skal man ta det? Skal man slutte å kverulere når motparten kommer med en slik "vi får være enige om å være uenig"-kommentar?. Eller skal man drøye den ut i evigheter? Et problem når man diskuterer med slike folk, er at de gir deg sjelden muligheten til å stoppe diskusjonen ved å møtes på midten eller kalle det "uavgjort". Gir man seg så har man "tapt", og må akseptere at man er dum/idiot og alle ting de har kalt deg underveis. Man trenger selvsagt ikke å bry seg, men fortjener de egentlig å føle en seier på slike premisser?

Egentlig tenker jeg at det er viktig å stå opp for det (hvis man gidder). Vise litt hvor grensen går, samtidig som man egentlig gjør dem en tjeneste. Det er en veldig dårlig strategi å gå inn i en diskusjon med noen, hvor man forteller den andre hvor dum de er. For selv om man klarer å få den andre enig i sine synspunkter, vil de da likevel være på defensiven. Da er det plutselig ikke saken, men æren de forsvarer. Man setter motparten opp mot seg, istedenfor å prøve å få dem med på laget. En av de grunnleggende feilene de begår, at de er så opptatt av å "knuse" motparten og få dem til å overgi seg med et nederlag. De må forstå at det ikke er slik man vinner en diskusjon.

Anonymkode: 4a9fd...2af