Skjerme barn?

[Gjest Anonymous]

Er det ikke litt feil at man skal skjerme barn når feks kjæledyr dør? Døden er jo naturlig, og selvsagt er det trist, men slik er jo livet. Blir det ikke litt feil når man sier at Pus har flyttet på landet? Jeg fortalte min 7 åring at tantes katt var syk, og måtte avlives. Dette var helt greit for 7 åringen, som syns at det var bra at Pus skulle slippe å ha det vondt mer. Problemet oppstod senere, for tante sa at Pus hadde fått ny familie. Vi klarte å ro det vekk, men unger skjønner jo mer enn vi tror, og skaper man ikke bare sarte persilleblad ved å skjerme de???

[wok]

Helt enig! Kan jo dra tråden opp mot diskusjonen om barn som lyver... vi forteller ungene at de ikke må lyve, men så forteller vi dem at Doffen må dra på landet for å slappe av... Nei, det beste er å fortelle sannheten, men kanskje "forenkle" den etter barnas alder.

Jeg har en innstilling i livet at man ikke trenger å si alt som er sant, men det man sier skal være sant... tror jeg kommer til å bruke det mottoet i forhold til mine barn når og hvis den tiden kommer.

[Elle Melle]

Det er vel ganske viktig at barn får lære seg å takle tap og sorg?

Det må da være bedre å ha "øvet" på å mistet et dyr før man kanskje er i den situasjonen at man mister et menneske.

"Bestemor har flyttet til en gård på landet" fungerer liksom ikke helt i lengden...

[Polly Ester]

Helt enig... det er for dumt å "skjerme" barna... og når de engang blir så store at de "tåler sannheten" vil de stille spørsmål rundt hva som egentlig skjedde med Doffen den gangen... og så slutter de å stole på de voksne fordi de lyver...

Er enig i at det man sier skal være sannheten, men at man ikke alltid trenger å fortelle hele sannheten - men tilpasser informasjonen til å passe den alderen barnet har...

[Letti]

Her i huset har vi dessverre måtte avlive flere dyr pga sykdom, og ungene er blitt forklart i forkant hvorfor. Vi har forbredt dem så godt det lar seg gjøre.

Selvfølgelig er det trist for ungene, selv nå flere år senere. Men det er bedre det enn og si at dyret er på sykehuset eller lign.

Vi har også omplassert en hund og det var nesten verre for gutta. Fordi at de spør enda etter hunden, om han har det bra og om vi kan beøske han osv osv. Og de lurer på en hel masse rundt dette.

[sixx]

Er det ikke litt feil at man skal skjerme barn når feks kjæledyr dør?

Jo (for ikke å snakke om når mennesker dør).

[Gjest Lizzi]

Jeg synes også det blir helt feil å skjerme barna for sånt. Det er naturens gang og noe vi alle må akseptere.

Vi har hatt flere dyr som har dødd eller som vi har måttet tatt livet av. Da har vi voksne og barna sammen lagt dyrene i pent tøy og begravet dem. Etterpå har vi tent lys på graven og stått en stund i stillhet for å minnes dyret. Ofte har vi senere plantet ett rosentre e.l på "gravstedet", for å vite at her ligger h*n.

[Gjest Anonymous]

Døden er et ikketema i Norge. Derfor så skremmende også.

Før i Norge var det en naturlig ting. Man stelte den døde hjemme osv. Den døde lå i stuen så folk fikk komme å ta det siste farvel.

Nå har vi sjelden noe med døden å gjøre.

Når kjæledyr går bort, så kan man forklare til barn.

feilen er vel at vi voksne tror barn reagerer på samme vis som oss. Barn godtar, bare de får forklaring.

Når eldre fam.medlemmer går bort, tror jeg mange gjør feil i og sjerme barna.

[Gjest Madeline]

Det er viktig at ungene ikke skal skjermes. Hvis de får forklaring og vet at de kan komme å spørre hvis det er mer de lurer på, takler unger det greit. Har også hatt dyr som måtte avlives pga. sykdom. Ungene syntes det var trist, men vi forklarte hvorfor vi måtte avlive dyrene. De har nå et helt naturlig forhold til død både når det gjelder mennesker og dyr. Min eldste sønn satt faktisk hos sin oldemor da hun døde. Dette ønsket han selv og det har betydd mye for han. Det er ikke riktig å skjerme ungene fra alt som er vondt å vanskelig. Men her må en se an barnet. Men å lyge for barnet er uansett ikke riktig. Da er det de voksne som er feige.

[liv]

Mamma fortalte meg da jeg 16! at pusen vår hadde blitt omplassert til en gård. Vi skulle flytte og vi lette kjempe lenge etter noen som ville ha ho.. Men den gården, var ingen gård...