Hvor mye kan man forvente at den du dater/holder på med skal forandre seg?

[Jr.Garcon]

På 31.8.2018 den 20.34, AnonymBruker skrev:

Alle prøver vi jo å være den beste versjonen av oss selv når vi møter en vi liker. Men hvor mye kan man «forvente»/ «forlange» (vanskelig å finne riktige ord) at den andre skal forandre på sine dårlige egenskaper?

Et eksempel. Jeg datet en fyr jeg falt skikkelig for. Han hadde alle de gode egenskapene jeg ville ha i en mann, men. Og det er er stort men, for han hadde noen dårlige egenskaper jeg følte «dominerte» fryktelig mye. Han var barnslig når det var konflikter (tok aldri initiativ til å ordne opp), var veldig hissig/tendens til bitter, snakket mye nedlatende om andre og han var også en del egosentrisk. I tillegg dårlig på å ta kontakt/sende meldinger/ringe utenom datene våre (vi så hverandre bare 1-2 ganger i uka)

Jeg forsøkte å kommunisere med han at det var viktig for meg å prate og ordne opp når det var noe som var ugreit. Han var derimot sånn som gikk, snudde ryggen til, ikke tok kontakt etterpå o.l. Dette klarte han ikke å endre på. Heller ikke det med å bli flinkere til å ta kontakt. Til slutt følte jeg at jeg prøvde å endre han for mye.. Han var rett og slett ikke noe for meg. 

Hva er deres erfaringer? Når bør man innse at man bare ikke passer sammen? Og bør man kunne forandre/ tilpasse seg noe dama/mannen man er på vei til å gå inn i et forhold med?

Anonymkode: a4073...a73

Jeg foretrekker å være den ærlige versjonen av meg selv. Ser ikke helt poenget med å være noe "bedre" enn jeg vil være de 364 andre dagene i året .Vil jo ha en frøken som er fornøyd hele året og er jeg ikke bra nok som jeg er, så er jeg ikke interessert.

Eksempelet du skisserer må vel være et prakteksempel på at man ikke passer sammen. Tror ikke det er lett å endre på slike dype personlighetstrekk. Dog realt å gi den andre muligheten til å endre seg.

Jeg tror man må tilpasse seg, men at hele min person skal forandres er ikke aktuelt. Tilpasse seg - blir med å se på blomster, se på kjedelige jentefilmer, tapetvalg osv, bli med i bryllup til alskens av ukjente folk osv Ellers kan jeg tilpasse meg hvis det er områder som betyr veldig mye for partneren - ting hun trenger for å føle seg trygg osv osv. Mitt inntrykk er dog at en mann som tilpasser seg på alle områder i lengden fort blir veldig uinteressant for de fleste damer.

Endret 2. september 2018 av Jr.Garcon

[Sphere]

Slik jeg ser det avhenger det av utgangspunktet. Noen kommer aldri til å forandre seg, mens andre er i konstant endring og utvikling. Og selv her er det jo begrensninger. Så jeg tror man må se an om det er realistisk at partner kommer til å endre akkurat DE egenskapene man ønsker å endre. Jeg tror også man må spørre seg selv om man virkelig er den rette til å lokke fram disse. Og om man virkelig vil at partner skal endre seg såpass.

Jeg ser på meg selv som i konstant utvikling. Jeg har en grunnmur som det er umulig å rikke, men jeg kan gjerne pusse opp litt her og der med tanke på ny partner. Jeg blir påvirket av ny partner, og er åpen for nye impulser. Til en viss grad. Jeg er meg selv. Det er viktig. Jeg vil bare kunne være den beste versjonen av meg selv. Og da åpner jeg gjerne for å utvide horisonten. Med en partner åpnet jeg meg kulturelt, og tok til meg nye interesser, feks. Det sørget også for en utvikling. Med en annen så jeg lyset seksuelt, og la fra meg destruktiv adferd. Mye avhenger også av partner. Hvor lyst man får til å ta disse endringene. 

[Gjest Minesveiper]

Tenker at det alltid vil dukke opp noen ting hvor man er forskjellige. Man trenger ikke å forandre seg, men jeg synes man burde inngå kompromisser. Man tar hensyn til behovene partneren har så langt det lar seg gjøre, og så lenge det er innenfor rimelighetens grenser.

I ditt tilfelle ts virket ikke fyren som et bra kjæresteemne. 

[AnonymBruker]

På 31.8.2018 den 20.34, AnonymBruker skrev:

Alle prøver vi jo å være den beste versjonen av oss selv når vi møter en vi liker. Men hvor mye kan man «forvente»/ «forlange» (vanskelig å finne riktige ord) at den andre skal forandre på sine dårlige egenskaper?

Et eksempel. Jeg datet en fyr jeg falt skikkelig for. Han hadde alle de gode egenskapene jeg ville ha i en mann, men. Og det er er stort men, for han hadde noen dårlige egenskaper jeg følte «dominerte» fryktelig mye. Han var barnslig når det var konflikter (tok aldri initiativ til å ordne opp), var veldig hissig/tendens til bitter, snakket mye nedlatende om andre og han var også en del egosentrisk. I tillegg dårlig på å ta kontakt/sende meldinger/ringe utenom datene våre (vi så hverandre bare 1-2 ganger i uka)

Jeg forsøkte å kommunisere med han at det var viktig for meg å prate og ordne opp når det var noe som var ugreit. Han var derimot sånn som gikk, snudde ryggen til, ikke tok kontakt etterpå o.l. Dette klarte han ikke å endre på. Heller ikke det med å bli flinkere til å ta kontakt. Til slutt følte jeg at jeg prøvde å endre han for mye.. Han var rett og slett ikke noe for meg. 

Hva er deres erfaringer? Når bør man innse at man bare ikke passer sammen? Og bør man kunne forandre/ tilpasse seg noe dama/mannen man er på vei til å gå inn i et forhold med?

Anonymkode: a4073...a73

Mennesker er ikke statiske og konstante, så du har forandret deg ganske mye fra du står opp til du legger deg, og fra du legger deg til du våkner igjen, og det er bare i forbipasserende øyeblikk at dine behov og tankemønstre tilfeldigvis klaffer med en annens, og når det skjer er det ikke full klaff i egentlig forstand, men to perspektiver som tilfeldigvis muliggjør det å møtes på halvveien. Barn tenker for eksempel at når de får lyst til noe, så får resten av verden lyst til det samme, til stor frustrasjon for mange foreldre, men dette vokser (de fleste) av seg etterhvert og man oppdager at man er ganske alene om impulsene sine. 

Anonymkode: 5fe26...16b

[SoWhat?]

Jeg avslutter om det er sider jeg absolutt ikke liker. Som det du beskriver i Hi bla. Om de ikke har sosial intelligens eller antenner. Gidder virkelig ikke se på en potensiell partner som et prosjekt jeg skal jobbe med å forandre! 

Noen ting klarer en å være overbærende med, annet er umulig.