Hva vil han med fremtiden

[Gjest sol 78]

Jeg er litt i ulage i dag. Jeg har en kjempefin kjæreste. Vi har vært sammen nå i 8 mnd. I går møtte jeg for første gang foreldrene hans som var veldig hyggelige. Forholdet er veldig bra på alle møter. Jeg vet at også kjærsten min deler denne oppfatningen. Vi er begge 27 år. Han blir 28. Jeg eier min egen leilighet og han deler leilighet med en kamerat. Problemet mitt nå er at jeg lurer på hva fremtiden bringer. Jeg vil gjerne tenke på å bo under samme tak om en stund. Vi har begge at samboerforhold bak oss og hadde vært single en stund da vi traff hverandre.

Jeg føler vel at jeg har blitt såpass gammel nå at jeg ikke vil bruke tid på noe som ikke varer og at vi velger å flytte sammen. Jeg har så vidt nevnt dette og svaret hans er at han ser for seg at dette kommer til å skje ( at vi flytter sammen ) men at han ikke har noe tidsperspektiv på dette. Selvfølgelig skjønner jeg at man ikke kan forvente noen dato. Han sier også at han er sammen med meg fordi vi har det så godt sammen og at han ser en fremtid i forholdet. Jeg tror ikke han fører meg "bak lyset" men det føles nok litt vagt likevel. Uroen kommer og i perioder tenker jeg mye. Prøver å være flink til å gjøre andre ting med venninner slik at han ikke tror jeg er helt avhengig av han, gutter får jo gjerne panikk da og vi gjør endel hver for oss. Alltid gøy med en jentetur på byen så jeg passer på at det blir noen av dem. Er det noen som har erfaring med å føle at de sitter å "venter". Jeg er jo i den situasjonen nå. Har de siste 14 dagene ikke vært megselv og vet at noe av det skyldes dette. Jeg vakler veldig om dagen og vet ikke hvordan jeg skal takle det. Tenker ofte at vi har det helt topp og at jeg sikkert ikke har noe å være redd for samtidig som jeg er redd for å bli nettopp "den som venter" for så å oppdage at jeg har kastet bort tiden min.

Noen som har noen råd?

[Gjest gjesta]

Det kommer nok, bare vær tålmodig

Gutter snakker og tenker ikke så mye alltid, fremover. Etterhvert flytter dere nok sammen, det kommer nok naturlig etterhvert.

Du kan jo ta det opp igjen om noen mnd, og se hva han sier da...

[Gjest Gitte]

8 mnd er jo ikke så forferdelig lenge... jeg hadde hatt litt mer tålmodighet hadde jeg vært deg... "kaste bort tiden" høres rimelig overfladisk ut... akkurat som om du er sammen med han kun for å flytte samme, gifte deg etc, gi det litt mer tid... å flytte sammen før begge er klare for det vil vel være som å dødsdømme forholdet..