Andres barn i barnehagen

[Gjest him]

Tja, litt opp og ned.. I jenta mi sin forrige barnehage snakket jeg mye mer med ungene - grunnen til dette var at det var en veldig liten barnehage og man "kjente" alle ungene.

I den barnehagen hun går nå er de 25 stk på avdelingen og jeg synes nesten det blir for mye på personalet og ha kontakt med alle sammen! (helt seriøst - jeg synes 25 stk er mange) Jeg snakker med ungene i denne barnehagen også, men det blir litt mer "hei og hå". De gangene jeg virkelig har satt meg ned og pratet har jeg plutselig hatt 7 stk på meg .. :o Jeg er ikke vant til så mange barn "på en gang" og synes det er vanskelig når de snakker i munnen på hverandre, og konkurerer om å vise meg bøker (og enda bedre: samme boka!) Føler meg ikke helt kompetent når de begynner å krangle om hvem som egentlig hadde denne boka..

[Gjest Anonymous]

Det som jeg syntes var noe av det mest skuffende var at jeg raskt oppdaget at ingen voksne her (på bygda) så på andre enn sine egne barn. Så da ble det til at jeg også kun konsentrerte meg om mitt barn. Synes det forøvrig er kjempekoselig når andre barn tar kontakt med meg, men blir litt redd for å støte de andre foreldrene.

[Dina]

Jeg syns som deg at det er veldig hyggelig å snakke med de andre barna. Både fordi det er koselig i seg selv, og fordi jeg ikke har for vane å avvise mennesker som vil ha kontakt, og fordi jeg syns det er morsomt å bli litt kjent med de barnet mitt omgås hele dagen.  

Det syns jeg også! Jeg henter på SFO, men har blitt godt kjent med flere av min sønns klassekamerater! Ble så glad her en dag jeg leverte han, og en jente i klassen hans kom løpende og "Dina, har du klippet deg, så fin du var på håret!" (Og ja, jeg hadde klippet meg, men enn at hun la merke til det.... )

[Gjest Seleena]

Det som jeg syntes var noe av det mest skuffende var at jeg raskt oppdaget at ingen voksne her (på bygda) så på andre enn sine egne barn. Så da ble det til at jeg også kun konsentrerte meg om mitt barn. Synes det forøvrig er kjempekoselig når andre barn tar kontakt med meg, men blir litt redd for å støte de andre foreldrene.

Så om andre kun ser sine eigne barn, så skal du og vere sånn? Du er jo ikkje bedre enn dei andre då? Eller?

Støte dei andre foreldrene med å snakke med deira barn? Det er det rareste eg har høyrt.

[Gjest Gjesta]

I den barnehagen hun går nå er de 25 stk på avdelingen og jeg synes nesten det blir for mye på personalet og ha kontakt med alle sammen!

Men kjære deg, personalet skal jo ha kontakt med alle foreldrene til barna på sin avdeling...... :o Det er jo en viktig del av jobben! Og det er mye lettere, bedre og hyggeligere for oss om de setter seg ned og slår av en prat en gang i blandt. Ikke hver dag, det har vi ikke tid til, men fem minutter ved frokosten innimellom er bare positivt

Vi har nitten barn på vår avdeling, vi er naturligvis på fornavn med alle 38 foredlre og kjenner mange av søsknene, tantene og besteforeldrene ved fornavn også. Jeg skal love eg at det er mye hyggeligere for ungene at vi kjenner disse godt

[Gjest gjest1]

Jeg henter nå bare en unge på SFO, og tar meg noen minutter til å prate med ungene og se på hva de har gjort i løpet av dagen. De andre foreldrene kjenner jeg ikke så godt, men jeg klarer stort sett å koble riktig voksen til riktig barn, men har litt problemer med å huske alle navnene.

Men jeg skjønner egentlig at noen bare vil få med seg ungen å komme seg hjem. Tidligere, med en jobb som var ferdig et kvarter før SFO stengte, kom jeg rimelig anpusten inn gjennom dørene etter en hektisk sykkeltur for å rekke det. ( Å sykle var eneste måten å rekke det på , med bil hadde jeg komet forsent hver bidige dag...)

Svett og varm og en smule sliten fristet det ikke å prate så veldig mye....

[Gjest Anonymous]

Så om andre kun ser sine eigne barn, så skal du og vere sånn? Du er jo ikkje bedre enn dei andre då? Eller?

Støte dei andre foreldrene med å snakke med deira barn? Det er det rareste eg har høyrt.

Vel, det blir vel til at man ikke orker å bryte de sosiale kodene. Her kan man kun koste på seg et smil eller kommentarer til folk man har kjent hele livet. Og dessuten er alle så interne; de bruker fornavn og lokale navn som jeg ikke aner hvem er eller hva. Og det er svært få av personalet som i det hele tatt har hilst på meg; de regner vel med at alle her i bygda kjenner de.

Kanskje ikke så rart de er så imot flytting...(Tror jeg ville likt meg bedre i et nybyggefelt med innflyttere!)

[Gjest Anonymous]

Men kjære deg, personalet skal jo ha kontakt med alle foreldrene til barna på sin avdeling...... :o

Ser at jeg uttrykte meg litt klønete. Det jeg mente var at jeg synes det blir for mye og forholde meg til 24 andre barn når jeg maximum er i barnehagen 1 time om dagen (bruker gjerne en 1/2 time hver gang jeg er innom, men det er veldig sjeldent at jeg både leverer og henter. Så 20-30 minutter er et mer realistisk tall)

Jeg synes også at det blir for mye for personalet og forholde seg til 25 barn hver dag. I vår barnehage har de også "delt opp" slik at hver voksen har "sine" 6 barn. Jeg kan ikke vurdere opplegget i og med at jeg ikke har hatt barn i en så "stor" barnehage uten dette opplegget.

Kanskje du som jobber i barnehage har noen tanker om hvor mange du synes det er rimelig å forholde seg til? hadde vært morsomt å hørt fra ståstedet til noen som jobber i barnehage.

[Gjest Anonymous]

Samboeren min er veldig flink til å snakke til barn og han er veldig flink til å hjelpe min datter med å få seg venner, men jeg har faktisk måtte advare ham at siden han er mann, så kan folk tro han er pedofil om han viser interesse for andres barn og gir de oppmerksomhet. Så det er denne frykten for pedofile også som gjør at mange trekker seg tilbake....

Jeg blir irritert på den slags hentydninger. :-?

Min samboer er veldig glad i barn.

Hadde noen hentydet at han kanskje kunne være pedofil fordi han viet en annens barn oppmerksomhet i en hente/bringe situasjon i barnehage eller sfo. Da hadde vedkommende fått som hatten passet.

Vi kan ikke komme dit anno 2005 og tro at slikt er vanlig.

Vi må vite at pedofile finnes.

Men ikke overalt.

Hjelpes hvor mye en går glipp av i livet dersom en går rundt og ser spøkelser på høylys dag.

Dersom hver minste situasjon kan og dermed blir oppfattet feil, blir en et fattigere menneske i mine øyner.

Kunne fortsatt min indignasjon, men det var ikke dette som var tema her...

Tilbake til tema:

Jeg har som regel satt av 10-15 minutter i hentesituasjon fra barnehage og sfo.

Bringesituasjon er en travell tid og da har jeg ikke hatt tid.

Det varmer om hjertet når andre barn gledesstrålende roper:

"Der kommer mamman til Aleksander."

Mayamor

[Gjest Anonymous]

Jeg setter med ikke ned for å prate med barna, men dersom noen av de snakker til meg tar jeg meg tid til å svare. Som oftest sitter minstemann i bilen og vi prøver å være litt rask så han skal slippe sitte der alene. Da har jeg ikke tid til å bli kjent med flere barn en de som kommer hoppende av seg selv.

[Gjest Gjesta]

Kanskje du som jobber i barnehage har noen tanker om hvor mange du synes det er rimelig å forholde seg til? hadde vært morsomt å hørt fra ståstedet til noen som jobber i barnehage.

Vi har også delt barna mellom oss, men det går mer på når det er noe ekstra som skal gjøre, foreldresamtaler, observasjoner, og det er noe spesiellt osv.

Jeg har fin kontakt med alle de 38 foreldrene på vår avdeling, og jeg kjenner også så godt som alle de andre foreldreparene på de andre avdelingene ved fornavn, så stort sett kan du si at jeg er på fornavn med rundt femti foreldrepar, mange av barnas besteforeldre og også en god del steforeldre som kommer og henter.

Ok, så kjenner jeg mange, men jeg prøver å unngå å treffe på dem på fritiden, jeg forsøker å være kort på en veldig høflig måte om jeg skulle treffe noen av dem i butikken og jeg oppsøker heller ikke de plassene jeg vet det kan finnes bhgbarn utenom min arbeidstid.

Å skille mellom jobb og privatliv er viktig.

Men å være på fornavn med, og å kjenne foreldrene til barna godt, ser jeg på som en stor fordel i det daglige samarbeidet.

Og for å svare på spørsmålet ditt, nei jeg syns ikke dette er mange å forholde seg til. Husk at de fleste barna går i barnehagen i flere år, slik at det er ikke så mange nye hvert år som en kanskje skulle tro

[mari]

Tex-

er det vannlig at folk tar en kopp kaffe i barnehagen? Jeg pleier å være på en av avdelingene til barna ca 5-10 minutter ekstra bare for å snakke med barna og personalet, men jeg har aldri blitt tilbytt kaffe, og synes det er litt for frekt å forsyne meg...

Ellers er jeg helt enig i at det er viktig å svare barn når de snakker til en, og vise interesse for det de sier.

[AnnKristn]

Jeg snakker gjerne med andre sine barn! Syns det er kjempekoselig når de kommer og vil vise frem sine tegninger og små kunstverk eller fortelle små kjempeviktige ting. Nå går guttene mine i en liten barnehage da, så det er sjelden mer enn tre-fire andre barn der når jeg henter - så det tar ikke allverdens tid.

[Gjest Tari ikke innlogget]

Helt enig!

Dette er jo det beste med hele hentingen syns både jeg og mannen. Vi er gjerne en halvtime ekstra når vi henter vi for å snakke og leke med de andre barna og det settes stor pris på, men jeg merker at det ikke er så vanlig for alle andre foreldre ja... Men, min sønn lar seg ikke overse da :-)

[Gjest Anonymous]

Jeg er ikke en av de som er flink til å prate med andres barn, jeg har bare aldri vært den typen som interesserer seg for alle barn. Men jeg svarer alltid et eller annet om et barn forklarer eller spør meg om noe , jeg må prøve å bli flinkere.

I Norge er det jo ofte slik at voksne snakker og snakker glemmer at barna er der, mens her er det helt motsatt, de voksne begynner som oftest med å snakke med barna og så vidt hilser på andre voksne det gjelder andre foreldre og barnehage arbeidere, naboer osv... Jeg syns det er også galt fordi jeg får litt sånn følelse at jeg vil spørre, hvorfor er du så interessert i mitt barn, men jeg begynner å bli vant til denne framgangs måten og skjønner at det er bare sånn det er her.

Samboeren min er veldig flink til å snakke til barn og han er veldig flink til å hjelpe min datter med å få seg venner, men jeg har faktisk måtte advare ham at siden han er mann, så kan folk tro han er pedofil om han viser interesse for andres barn og gir de oppmerksomhet. Så det er denne frykten for pedofile også som gjør at mange trekker seg tilbake....

Min mann lekesloss, leker og får kos av de andre barna hele tiden. Det kunne ALDRI falle meg inn å advare han mot at andre kunne ta han for å være pedofil! Damene som jobber i barnehagen syns dette er fantastisk for det er faktisk INGEN andre mødre/fedre som gjør dette så jeg tror nok ikke andre automatisk tenker pedofili når en mann leker med barna!

[nallemaja]

jeg har alltid god tid, så ungene kommer løpende til meg når jeg kommer inn porten(henter når ungene er ute). Alle skal fortelle meg hvor gutten min er hen, og at jeg er mammaen hans, også forteller de at mamma eller pappaen deres kommer snart å henter dem...osv. Syns det er kjempekoselig! Så forteller de meg når noen av barna har bursdag slik at jeg kan gratulere, og av og til "må " jeg hjelpe dem å leke, løfte dem opp i et tre eller lage snøball og slikt. Kjempekoselig. Og det tar ikke lang tid heller, også blir jeg kjent med vennene til ungen min, og da kan vi snakke om dem etterpå, og da blir han kjempeglad for at jeg vet hvem de er, og at jeg syns x er flink å klatre, og y er flink å synge osv....

Tar meg også en prat med en av de som har ansvar for han, og med andre foreldre. Merker tydelig forskjell på de andre foreldrene etter ungen min begynte der. Da var det nesten ingen som stoppa opp og snakka med andre unger og foreldre, men nå ser jeg at de stopper opp og tar en liten prat med en liten gutt eller jente når de kommer, og ofte stopper de med gutten min, og kanskje det er fordi de vet at jeg snakker med deres barn. Uansett er dette koselig, og alle blir litt bedre kjent med hverandre.

[Gjest Starya]

Da guttungen gikk i barnehage, så ble det vel sjelden til at jeg snakket så mye med de andre ungene, men snakket de til meg fikk de alltid svar, og jeg hilste selvsagt på de som befant seg i garderoben.

Forøvrig fikk jeg alltid mye skryt av ansatte for at jeg var så tålmodig og rolig når jeg hentet poden, sjelden noe stress, tok meg alltid god tid. Jeg bare henviser til Ikea-reklamen, jeg..

[Litz]

Når jeg leverer så har jeg rett og slett ikke tid til å prate med noen andre barn. Barnehagen åpner 07.30 og bussen jeg MÅ rekke går 07.35.

Det eneste jeg rekker er å levere datteren min og å veksle noen ord med barnehagepersonalet før jeg må løpe. Men det er svært sjelden det har kommet andre barn så tidlig, så det er ikke noe problem akkurat.

Men når jeg henter, de dagene jeg slutter tidlig på jobb, så hender det at jeg prater med barna.

Det er en liten barnehage med bare 1 avd (17 barn) og fem av jentene går på samme ballettskole så vi har god kontakt med både de andre foreldrene og barna. (hver tredje tirsdag f eks så har vi med oss to andre jenter hjem fordi det er vår tur til å kjøre dem til balletten)

Vi blir også tilbudt kaffe eller te når vi kommer for å hente, og det hender man blir sittende og skravle med både personalet, foreldre og barn i noen minutter.

Syns det er koselig jeg, selv om jeg er sliten etter jobb og egentlig ikke er så veldig glad i å ha masse unger rundt meg (spesielt ikke når jeg er sliten) men det er tross alt vennene til datteren min. Og barn eller ikke, de fortjener respekt uansett og hvis noen henvender seg direkte til meg, enten det er spørsmål eller noe de skal fortelle så er det normal høflighet å høre på dem og svare på det de lurer på.

[mrs williams]

Jobber selv i bhg. og må si at det er nok mest normalt at foreldrene ikke gir seg tid til å snakke med de ande barba, de snakker med oss voksne også haster de hjem til middagen

[Gjest Anonymous]

Jobber selv i bhg. og må si at det er nok mest normalt at foreldrene ikke gir seg tid til å snakke med de ande barba' date=' de snakker med oss voksne også haster de hjem til middagen[/quote']

Det kan jeg tydelig se i vår barnehage, og desto gladere blir barna når vi setter oss ned for å leke og prate med dem...

Men, lenge leve fleksitid - da har man gjerne litt bedre tid både på morgenen og på ettermiddagen så man kan snakke med de andre.