Hva med friske folk, som er uønsket i arbeidslivet? Innadvente etc

[AnonymBruker]

https://www.nrk.no/norge/_alle_-arbeidsgivere-soker-etter-utadvendte-jobbkandidater-1.14182141

Selv for syke folk er det vanskelig å få ytelser når en ikke er duganes i arbeidslivet, men hva med de som ikke har slike "unnskyldninger", de bare er ikke ønsket av forskjellige årsaker selv om de faktisk har noe å bidra med og ønske om å bidra, de har jo ikke rett på ytelser heller (ut over sosialstønad, som medfører ekstremt dårlig livskvalitet, tidlig død og dårlig helse, ++)

Hvorfor er samfunnet vårt blitt slik ? Finnes det bedre løsninger ?

Kjør debatt !

Anonymkode: e85f8...9cf

[AnonymBruker]

Jeg er en av disse innadvente personene, som idiotisk nok også har utdannet meg innen et yrke hvor man faktisk helst bør være utadvente. Jeg har heldigvis fått meg en deltidsjobb som er relevant ved siden av videre studier nå, men jeg gruer meg til å se hvor "dårlig" jeg kommer til å gjøre det. Brått vil jeg slite senere

Anonymkode: 4070b...f3f

[AnonymBruker]

Enten så taper man eller vinner man, og man må spørre seg selv hvor langt man er villig til å gå for å komme fremover. Aggressitivtet og fremoverlenthet er det som teller i dag, ingenting annet. Selv om man må sparke ned andre. 

Anonymkode: b97fb...a6c

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enten så taper man eller vinner man, og man må spørre seg selv hvor langt man er villig til å gå for å komme fremover. Aggressitivtet og fremoverlenthet er det som teller i dag, ingenting annet. Selv om man må sparke ned andre. 

Anonymkode: b97fb...a6c

Du tar i litt for hart her nå, men det har blitt mye mer slik de siste 10 årene. Uten tvil. Ser mye mer kalkulering og konkuranse innad ved arbeidsplasser nå en for noen år siden. De kyniske vinner ofte og det er skjelden at den som prøver å dolke ut en annen blir tatt. Har sett det bare en gang og har sett nedtrakking av kollegaer i eget favør mange ganger.

 

Det værste stedet var faktisk i en barnehage. Flere der som gjorde sitt for å forsøke å få seg fast arbeid.

Anonymkode: 167a2...ce6

[AnonymBruker]

Er nok mange faktorer som spiller inn her. Den ene er en endeløs liste med krav som har kommet de siste årene både i offentlig og privat sektor. En annen er helt klart politikk, dette er frps våte drøm. Man skal konkurere med hverandre og det skal være vinnere og tapere.

 

Ett ekstremt fokus på egoet og materialisme i medier siden 80 tallet er kanskje også en ting som spiller sterkt inn på dette.

Anonymkode: 167a2...ce6

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du tar i litt for hart her nå, men det har blitt mye mer slik de siste 10 årene. Uten tvil. Ser mye mer kalkulering og konkuranse innad ved arbeidsplasser nå en for noen år siden. De kyniske vinner ofte og det er skjelden at den som prøver å dolke ut en annen blir tatt. Har sett det bare en gang og har sett nedtrakking av kollegaer i eget favør mange ganger.

 

Det værste stedet var faktisk i en barnehage. Flere der som gjorde sitt for å forsøke å få seg fast arbeid.

Anonymkode: 167a2...ce6

Barnehage, ja. Er det ikke ganske typisk at det er dårlig arbeidsmiljø på kvinnedominerte arbeidsplasser? Og jeg er kvinne selv.

Anonymkode: 910b4...28a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Barnehage, ja. Er det ikke ganske typisk at det er dårlig arbeidsmiljø på kvinnedominerte arbeidsplasser? Og jeg er kvinne selv.

Anonymkode: 910b4...28a

Kan jeg skrive under på. Er enten eller. Enten veldig godt miljø eller totalt ødeleggende for psyken. Er førskolelærer og har sett ting som sjokkerte meg. 

Anonymkode: eefbb...c9a

[AnonymBruker]

Tror heller problemet ligger hos dem som skriver jobbannonsene, og at det går veldig mye kopiering igjen. Det blir kanskje trendy å skrive det samme, uten at folk tenker på hvorfor. 

I IT bansjen har vi sett dette lenge i form av "rock star","ninja","guru",og liknende ord. Noen populære bedrifter startet med det, så slengte alle seg på toget, og nå er det blitt standarden. 

Anonymkode: e211c...976

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enten så taper man eller vinner man, og man må spørre seg selv hvor langt man er villig til å gå for å komme fremover. Aggressitivtet og fremoverlenthet er det som teller i dag, ingenting annet. Selv om man må sparke ned andre. 

Anonymkode: b97fb...a6c

En dag går disse på en smell også 🙂 Disse får ofte som fortjent, har sett mang enn " meg selv opp " person falle så dypt at de ikke klarte og kare seg opp igjen. Da var der ingen som var der for og støtte. 

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du tar i litt for hart her nå, men det har blitt mye mer slik de siste 10 årene. Uten tvil. Ser mye mer kalkulering og konkuranse innad ved arbeidsplasser nå en for noen år siden. De kyniske vinner ofte og det er skjelden at den som prøver å dolke ut en annen blir tatt. Har sett det bare en gang og har sett nedtrakking av kollegaer i eget favør mange ganger.

Anonymkode: 167a2...ce6

Dette har jeg også sett i inn og utland. Et med et meget tragisk utfall der en kollega tok sitt liv etter å ha blitt mobbet ( jeg vil kalle det til døde ) av en annen kollega som var ute etter stillingen hans.

Men heldigvis så har jeg også sett " store menn " falle, miste hus og heim fordi han ble oppdaget. Tenk å være så høyt oppe i et sekund, også vil du aldri mer ha en jobb med tittel etter fylte 35? 

 

Anonymkode: ad387...326

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barnehage, ja. Er det ikke ganske typisk at det er dårlig arbeidsmiljø på kvinnedominerte arbeidsplasser? Og jeg er kvinne selv.

Anonymkode: 910b4...28a

Fårekommer dritt på arbeidsplasser med bare menn også, men i en litt annen form. Kanskje mer åpen mobbing og mer bak ryggen eller litt lurere der det er kvinner.

 

Eksempel på det jeg har sett i forhold til kjønn. Kvinner: En vikar kvinne går bort til en kolega mens sin leder står bak og sier: "får han der ungen lov til å gå rundt i samlingen din og hvorfor har du ikke gjort ditt\datt" med ett lurt glis.

Der det er menn: Kollega er trivelig når det er få andre til stedet, mens når det er mange tilstedet blir det en annen tone og prater nedlatende til kollega for å få andre til å le av han. Da gjerne i form av hvor dårlig han utførte arbeidsoppgave osv.

 

Anonymkode: 167a2...ce6

[AnonymBruker]

Jeg tror man i litt for stor grad har dyrket frem allrounderen som idealet i arbeidslivet. I stedet for å tenke at man kan sette sammen team av mennesker som kan utfylle hverandre i forhold til sterke og svake sider. For jeg tror man går glipp av noe dersom man ikke ser at noens sterke sider kan veie opp for det de ikke er så gode til. 

Jeg har et par kollegaer som er av typen som nok imponerer i jobbintervju i forhold til snakkeegenskapene sine. Men som ikke drar sin del av lasset og er for opptatt av å fremheve seg selv, slik at de er svært dårlig likt og forsurer arbeidsmiljøet. Jeg skulle noen ganger ønske at jeg jobbet et sted der man hadde individuelle arbeidsoppgaver slik at det ble mer synlig at noen ikke bidro i like stor grad. 

I forhold til barnehage, så har jeg også jobbet der tidligere og det var store forskjeller på arbeidsmiljøet og ikke minst hva som ble gitt av oppmerksomhet til barna. Min første jobb var i en barnehage med utrolig dårlig arbeidsmiljø, noe jeg tror at i stor grad kom av at styrer nektet å leie inn vikarer når noen ble syke. Så folk gikk rundt og var irritert på andre når de var syke, det var skyhøyt stressnivå og jeg gikk rundt med dårlig samvittighet overfor ungene som ofte bare fikk det nødvendige de dagene noen var borte. Når man egentlig har bakedag hver torsdag, men det ofte ikke blir gjennomført og foreldrene spør hvorfor i garderoben, så er det ikke styrer som får høre det. 

Men jeg har også vært i barnehage der det absolutt ikke var sånn. Der det var gjennomtenkt pedagogikk, jevnlig kursing og trivselstiltak blant personale. Der det var klare forventninger til hva man skulle gjøre og det fremgikk klart at man skulle sette seg ned på gulvet med ungene heller enn å slarve med de andre ansatte. Min far sier at dersom man lurer på om en barnehage er en god barnehage, så skal man gå dit når det er utetid og se hva de ansatte gjør på. Dersom de står og prater med hverandre mens ungene styrer seg selv, så er det et dårlig tegn. 

Anonymkode: a4eda...aeb

[AnonymBruker]

Lurer på hvor alle disse arbeidsplassene med dårlig miljø finnes, hatt 3 relativt lange arbeidsforhold. Første var mannsdominert, bra miljø, mye dame prat men dog. De 2 siste er i helsevesenet, det siste av de med flere menn, aldri vært dårlig miljø noen av stedene. Kanskje jeg bare har hatt flaks da. 

Anonymkode: d0691...3d4

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du tar i litt for hart her nå, men det har blitt mye mer slik de siste 10 årene. Uten tvil. Ser mye mer kalkulering og konkuranse innad ved arbeidsplasser nå en for noen år siden. De kyniske vinner ofte og det er skjelden at den som prøver å dolke ut en annen blir tatt. Har sett det bare en gang og har sett nedtrakking av kollegaer i eget favør mange ganger.

 

Det værste stedet var faktisk i en barnehage. Flere der som gjorde sitt for å forsøke å få seg fast arbeid.

Anonymkode: 167a2...ce6

Jeg angriper ikke andre uten å bli angrepet først, men jeg nøler heller ikke å ta igjen med renter

 

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fårekommer dritt på arbeidsplasser med bare menn også, men i en litt annen form. Kanskje mer åpen mobbing og mer bak ryggen eller litt lurere der det er kvinner.

 

Eksempel på det jeg har sett i forhold til kjønn. Kvinner: En vikar kvinne går bort til en kolega mens sin leder står bak og sier: "får han der ungen lov til å gå rundt i samlingen din og hvorfor har du ikke gjort ditt\datt" med ett lurt glis.

Der det er menn: Kollega er trivelig når det er få andre til stedet, mens når det er mange tilstedet blir det en annen tone og prater nedlatende til kollega for å få andre til å le av han. Da gjerne i form av hvor dårlig han utførte arbeidsoppgave osv.

 

Anonymkode: 167a2...ce6

Problemet er at folk ikke tør å forsvare seg. Hvis noen forsøker å rakke ned på på meg i fellesskap, så har jeg alltid tatt vedkommende på tomannshånd etterpå. Gir en advarsel først, om at det kommer til å bli månelyst ved gjentakelse. Ved andre gangs forsøk på å rakke ned på meg (altså gikk det ikke inn første gangen), så får han en trussel (men ikke slik at andre hører på). Ved tredje gangs forsøk på å rakke ned på meg (gikk visst ikke inn da heller), så får han alvoret over seg. Følger etter han når han går fra jobben en dag, prikker han på skulderen og gir han en knyttneve så det holder. Det andre jeg gjør, er at jeg opplyser om at skjer det ennå en gang til, så blir vi en gjeng på et par stykker, kjører han ut i skauen og slår han helseløs. Det pleier å hjelpe

 

Anonymkode: b97fb...a6c

[AnonymBruker]

Er det nå virkelig så ille da? At man ikke er ønsket?

Greit nok at omtrent alle skriver dette, men nå er det ganske mange innadvendte mennesker rundt omkring som har jobb og lever et helt normalt liv.

Dessuten så er det jo sånn at en som er innadvendt også kan klare seg bra i mange jobber. Javel, så er ikke alle skapt for heseblesende selgerjobber eller andre type jobber der man i større grad må stikke seg frem og ha snakketøyet i orden.

Det er jo heller ikke sånn at en som er innadvendt ikke kan drive med kundebehandling og snakke med folk. Mange tar på seg jobbmaska og gjør en jobb.

Jeg er i tvil om at alle arbeidsgivere er så strenge på dette. Det er ikke min erfaring, men virker som det er bare er noe mange skriver uten å tenke så mye over det. Så jeg synes det er merkelig å omtrent fremstille det å være innadvendt som et handikap som man burde fått ytelser fra Nav for.

Anonymkode: 29cee...104

[AnonymBruker]

De som skriver jobbannonser skjønner jo ikke hva de bør søke etter! De tror ekstrovert = bra og introvert = dårlig. Feil! De har forskjellige egenskaper som er like bra. Dessuten har de fleste av oss trekk fra begge sider i større eller mindre grad. Å søke etter en ekstrovert regnskapsfører er bare helt idiotisk. Så slikt må man overse og likevel søke på jobben om man vi ha den. I verste fall lyve litt og spille litt ekstra utadvendt på intervju hvis det trengs. 

Men seriøst - de fleste introverte får seg da jobb. Muligens må noen også lære seg at introvert ikke er det samme som sjenerthet, sosial angst og sosial inkompetanse. 

Anonymkode: c39f7...993

[AnonymBruker]

Det er jo mange her inne også som tror at introverte bare vil sitte alene og lese bok og unngår all sosial kontakt. Feil. Ja, de trives bedre i eget selskap og de foretrekker mer av en til en-kontakt fremfor å være i en stor gruppe. De kan gjerne holde forelesning for 200, men vil helst ikke mingle med den etterpå. På fest holde deg seg kanskje rolig til et par de kjenner godt, mens den ekstroverte flyr rundt og skravler litt med alle. 

Anonymkode: c39f7...993

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det nå virkelig så ille da? At man ikke er ønsket?

Greit nok at omtrent alle skriver dette, men nå er det ganske mange innadvendte mennesker rundt omkring som har jobb og lever et helt normalt liv.

Dessuten så er det jo sånn at en som er innadvendt også kan klare seg bra i mange jobber. Javel, så er ikke alle skapt for heseblesende selgerjobber eller andre type jobber der man i større grad må stikke seg frem og ha snakketøyet i orden.

Det er jo heller ikke sånn at en som er innadvendt ikke kan drive med kundebehandling og snakke med folk. Mange tar på seg jobbmaska og gjør en jobb.

Jeg er i tvil om at alle arbeidsgivere er så strenge på dette. Det er ikke min erfaring, men virker som det er bare er noe mange skriver uten å tenke så mye over det. Så jeg synes det er merkelig å omtrent fremstille det å være innadvendt som et handikap som man burde fått ytelser fra Nav for.

Anonymkode: 29cee...104

Dessverre har det blitt et veldig stort fokus på det. Folk ansetter gjerne folk som er relativt like seg selv, og ettersom diverse HR folk ofte er utadvendte, så blir det ofte lagt vekt på det. Selv om man søker etter noen som skal ha typisk konsentrasjonsjobb. Dessverre for introverte, som stadig får færre og færre muligheter. 

Anonymkode: b97fb...a6c

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg angriper ikke andre uten å bli angrepet først, men jeg nøler heller ikke å ta igjen med renter

 

Problemet er at folk ikke tør å forsvare seg. Hvis noen forsøker å rakke ned på på meg i fellesskap, så har jeg alltid tatt vedkommende på tomannshånd etterpå. Gir en advarsel først, om at det kommer til å bli månelyst ved gjentakelse. Ved andre gangs forsøk på å rakke ned på meg (altså gikk det ikke inn første gangen), så får han en trussel (men ikke slik at andre hører på). Ved tredje gangs forsøk på å rakke ned på meg (gikk visst ikke inn da heller), så får han alvoret over seg. Følger etter han når han går fra jobben en dag, prikker han på skulderen og gir han en knyttneve så det holder. Det andre jeg gjør, er at jeg opplyser om at skjer det ennå en gang til, så blir vi en gjeng på et par stykker, kjører han ut i skauen og slår han helseløs. Det pleier å hjelpe

 

Anonymkode: b97fb...a6c

Oj så tøff da!🙄

Anonymkode: de17f...5f2

[AnonymBruker]

Det er jo bare å fake det på intervjuet. Hvor mange har ikke blitt ansatt i din bedrift som du tenker "HVEM i all verden ansatte denne tullingen??"..

Jeg har selv gått på noen smeller og ansatt folk jeg angrer dypt på etterpå, men heldigvis har vi jo prøvetid og heldigvis er bedriften min og lederne som jobber der såpass kloke at de følger opp slike ting.

Jeg mener personlig at hvis noen ansatte over tid oppfører seg dårlig så er det utelukkende fordi de har en feig leder som ikke tør å ta tak i problemet.

Anonymkode: de17f...5f2

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Oj så tøff da!🙄

Anonymkode: de17f...5f2

Nei, jeg prøver faktisk ikke å være så tøff. Men jeg tar sjikane/mobbing/fysiske tilnærmelser på jobb på ramme alvor. Jeg oppsøker ikke konflikt, men er heller ikke redd for å gi det hvis jeg må forsvare meg. Heller ikke om det innebærer bruk av vold. 

Anonymkode: b97fb...a6c