Voksen student

[AnonymBruker]

Flere voksne studenter uten barn hjem og noen egentlig karriere å vise til ? 

Jeg har begynt på studier nå. 

Føler meg tragisk og at jeg aldri kommer til å oppnå suksess. Alt har blitt ødelagt på veien hit og jeg er bare utslitt. Begynte på en bachelor nå og synes pensum virker overveldende vanskelig og litt kjedelig. 

Hjelp 

Anonymkode: da2e9...0a7

[Gjest SVK]

Hvorfor valgte du studiet om du synes det virker kjedelig? Uansett studiet har nettopp startet. Kan jo godt være du kommer til å elske studiet og har talent for det. 

 

[Oddy]

Hei ts. Tenker at det er utrolig bra at du som voksen prøver å ta en utdannelse du ønsker. Det er trist å lese at du er utslitt og sliten. Men bachelor er ikke ment til å være enkelt. Det skal være vanskelig og en er ment til å gi det lille ekstra for å komme igjennom. 

Dessverre i mange studier må en igjennom kjedelig emner som en egentlig kunne ønske en kunne slippe. Selv går jeg et veldig interessant studie men de 2 første ukene har vært gørr kjedelig men er nødvendige. 

Du kommer nok til å klare deg ts. Bare bit tenna i det sure eplet og fullfør bachelor så skal det nok gå rette veien. 

[Serafin]

På 30.8.2018 den 20.39, AnonymBruker skrev:

Flere voksne studenter uten barn hjem og noen egentlig karriere å vise til ? 

Jeg har begynt på studier nå. 

Føler meg tragisk og at jeg aldri kommer til å oppnå suksess. Alt har blitt ødelagt på veien hit og jeg er bare utslitt. Begynte på en bachelor nå og synes pensum virker overveldende vanskelig og litt kjedelig. 

Hjelp 

Anonymkode: da2e9...0a7

Du! Jeg mistet bestemoren min under studiet, hadde dobbeltsidig lungebetennelse rett før eksamen, strøk i praksis og måtte vente ett helt år på å ta praksis om igjen, og jeg fikk vedtak om utvisning fra studiet!  Jeg stod bokstavelig talt med  dritt til anklene med negative ting under studiet, men klarte å fullføre mot alle odds. Da klarer du det også hvis du bare vil det nok!

[funginger]

På 30.8.2018 den 20.39, AnonymBruker skrev:

Flere voksne studenter uten barn hjem og noen egentlig karriere å vise til ? 

Jeg har begynt på studier nå. 

Føler meg tragisk og at jeg aldri kommer til å oppnå suksess. Alt har blitt ødelagt på veien hit og jeg er bare utslitt. Begynte på en bachelor nå og synes pensum virker overveldende vanskelig og litt kjedelig. 

Hjelp 

Anonymkode: da2e9...0a7

Samma det, nå får du bare begynne på nytt. Alle studier har kjedelige fag og kjedelig pensum, det må man regne med. Om bare tre år kan du være i en helt annen situasjon hvis du fullfører.

[AnonymBruker]

6 timer siden, Serafin skrev:

Du! Jeg mistet bestemoren min under studiet, hadde dobbeltsidig lungebetennelse rett før eksamen, strøk i praksis og måtte vente ett helt år på å ta praksis om igjen, og jeg fikk vedtak om utvisning fra studiet!  Jeg stod bokstavelig talt med  dritt til anklene med negative ting under studiet, men klarte å fullføre mot alle odds. Da klarer du det også hvis du bare vil det nok!

Trist å høre. Jeg har vært igjennom mye dritt selv. 

Håper bare utdannelsen fører noe sted. 

Merker forøvrig jeg synes det er fint å studere for min egen skyld. 

Anonymkode: da2e9...0a7

[AnonymBruker]

4 timer siden, funginger skrev:

Samma det, nå får du bare begynne på nytt. Alle studier har kjedelige fag og kjedelig pensum, det må man regne med. Om bare tre år kan du være i en helt annen situasjon hvis du fullfører.

Ja sant, jeg har bare angst for at jeg er for sen til å klare å få meg en god jobb og få en tryggere økonomi. 

Grunnen til at jeg tar utdannelse er for å kunne få en høyere lønn og ikke bare bli utnyttet av arbeidsgivere i service-bransjen hvor man kan velge og vrake i ufaglærte og holde lønningene nede... 

Anonymkode: da2e9...0a7

[AnonymBruker]

hva studerer du, ts?

jeg er også voksen student, 41 år

og går på bi.

har heller aldri hatt noen karierre, eier ikke engang en leilighet.

men prøver å tenke positivt på fremtiden. jobb klarer jeg å skaffe meg pga personlighet; hvilken type jobb er en annen sak. ikke sikkert jeg får bruk for utdannelsen, men ikke krise det heller. må være litt laidback ellers går nervene i helspenn😂

 

Anonymkode: 82ea1...4cf

[AnonymBruker]

Jeg har vært i din situasjon og har akkurat avsluttet en master. Avgjørelsen om å ta denne utdanningen i voksen alder er den beste jeg noen gang har tatt. Og jeg tror at jeg hvert semester har kjent på følelsen av å begi meg ut på noe jeg ikke kommer til å klare, men så går det en måned, og da er det greit, og jeg er inne i det. 

Hold ut litt til, det dummeste du gjør er å gi opp nå. Dette går helt sikkert bra!

 

Anonymkode: c72fd...71d

[Devilheart]

Det er på motbakker det går oppover, er visst noe som heter, eller noe i den duren, husker ikke sitatet riktig. Nå har vi ikke fått vite hvilket studium det gjelder, så blir litt generalisering. Men er 1. året hvis jeg har forstått riktig.

Som nevnt, skoleåret er såvidt i gang. Disse dager forelesningene starter for fullt og man får oversikt over pensum og hva som venter året ut. Nå i starten pleier det også være elementære ting man går gjennom først, før det virkelige interessante stoffet kommer. På fleste studier er også førsteåret mest teoretiske fag som er pisskjedelig, men nødvendig for at man skal klare seg bra på 2. og 3. året. Da er det også mer spennende fag som blir mer interessant og motiverende jo mer man mestrer de etterhvert.

Blir selv 34 om få måneder og er mitt andre forsøk på dette studiet (maskining.). Har matte og annet fag som er veldig tungt teoretisk, og bare jeg klarer E på eksamen så blir jeg dritfornøyd. Og til neste semester blir det enda verre, men håper å være bedre forberedt denne gangen.

En annen solskinnshistorie på hvorfor man ikke skal gi opp: fastlegen min er en herlig, hyggelig og dyktig person, som avslørte til meg at selv hans førsteår var det mest kjedeligste året han hadde opplevd. Etter å ha overlevd det, ble resten av studiet full sus og angret aldri, og ble en veldig dyktig lege (i mine øyne).

Så gi deg selv tid til å komme inn i studiene, skaff bred oversikt over pensum og se om det er noen interessante temaer å glede seg til. Lag ukeplaner. Engasjer deg i livet rundt studiene og bli kjent med noen medstudenter. Fordi største feilen jeg gjorde på 1. forsøk var å isolere meg og prøve å gjøre ting alene. Studentlivet er umulig uten litt sosial kontakt.

[AnonymBruker]

10 timer siden, Devilheart skrev:

Det er på motbakker det går oppover, er visst noe som heter, eller noe i den duren, husker ikke sitatet riktig. Nå har vi ikke fått vite hvilket studium det gjelder, så blir litt generalisering. Men er 1. året hvis jeg har forstått riktig.

Som nevnt, skoleåret er såvidt i gang. Disse dager forelesningene starter for fullt og man får oversikt over pensum og hva som venter året ut. Nå i starten pleier det også være elementære ting man går gjennom først, før det virkelige interessante stoffet kommer. På fleste studier er også førsteåret mest teoretiske fag som er pisskjedelig, men nødvendig for at man skal klare seg bra på 2. og 3. året. Da er det også mer spennende fag som blir mer interessant og motiverende jo mer man mestrer de etterhvert.

Blir selv 34 om få måneder og er mitt andre forsøk på dette studiet (maskining.). Har matte og annet fag som er veldig tungt teoretisk, og bare jeg klarer E på eksamen så blir jeg dritfornøyd. Og til neste semester blir det enda verre, men håper å være bedre forberedt denne gangen.

En annen solskinnshistorie på hvorfor man ikke skal gi opp: fastlegen min er en herlig, hyggelig og dyktig person, som avslørte til meg at selv hans førsteår var det mest kjedeligste året han hadde opplevd. Etter å ha overlevd det, ble resten av studiet full sus og angret aldri, og ble en veldig dyktig lege (i mine øyne).

Så gi deg selv tid til å komme inn i studiene, skaff bred oversikt over pensum og se om det er noen interessante temaer å glede seg til. Lag ukeplaner. Engasjer deg i livet rundt studiene og bli kjent med noen medstudenter. Fordi største feilen jeg gjorde på 1. forsøk var å isolere meg og prøve å gjøre ting alene. Studentlivet er umulig uten litt sosial kontakt.

Takk

Anonymkode: da2e9...0a7

[AnonymBruker]

På 1.9.2018 den 8.40, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært i din situasjon og har akkurat avsluttet en master. Avgjørelsen om å ta denne utdanningen i voksen alder er den beste jeg noen gang har tatt. Og jeg tror at jeg hvert semester har kjent på følelsen av å begi meg ut på noe jeg ikke kommer til å klare, men så går det en måned, og da er det greit, og jeg er inne i det. 

Hold ut litt til, det dummeste du gjør er å gi opp nå. Dette går helt sikkert bra!

 

Anonymkode: c72fd...71d

Kan jeg spørre hva du studerer og hvor gammel du var da du begynte ? 

Anonymkode: da2e9...0a7

[AnonymBruker]

Forstår hva du mener, men stresser mindre nå som jeg er blitt 33. Flyttet til en ny by for å studere og har fått meg studievenner også ☺ Synes studiet er spennende og håper det vil gi fast jobb etterpå. Tidligere har jeg bare jobbet deltid i butikk, så har ikke hatt noe særlig med karriere. 

Anonymkode: 70eaf...920

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Forstår hva du mener, men stresser mindre nå som jeg er blitt 33. Flyttet til en ny by for å studere og har fått meg studievenner også ☺ Synes studiet er spennende og håper det vil gi fast jobb etterpå. Tidligere har jeg bare jobbet deltid i butikk, så har ikke hatt noe særlig med karriere. 

Anonymkode: 70eaf...920

Er i litt samme situasjon som deg  lykke til  

Anonymkode: da2e9...0a7