Praksis kontra jobb, vil du beskrive ulikhetene...?

[AnonymBruker]

Jeg synes det å være i praksis er en tilgjort virkelighet. Jeg liker mye bedre å jobbe i bhg som ansatt.

Jeg føler man blir veldig målt ,og sliter med det asymmetriske maktforholdet mellom veileder og student.. Det er så ulikt hva veileder mener , og fort å gjøre alt man kan for å få veileder fornøyd fremfor å følge egne veier, og vise sitt sanne jeg..

Hvordan synes du det var å være i praksis ? 

Anonymkode: b06b2...651

[AnonymBruker]

Fordelen med praksis er at man slipper ansvar og man risikerer ikke å miste jobben. Man blir også målt og veid som vanlig arbeidstaker og må følge både uskrevne og skrevne normer og regler på en arbeidsplass. Man kan se på praksisen som noe man må igjennom og bruke tiden til å observere og spille spillet og gi veileder det vedkommende vil ha. Man er på en måte friere som arbeidstaker, men konsekvensene kan være større om ting går feil.

Anonymkode: 1703e...313

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Fordelen med praksis er at man slipper ansvar og man risikerer ikke å miste jobben. Man blir også målt og veid som vanlig arbeidstaker og må følge både uskrevne og skrevne normer og regler på en arbeidsplass. Man kan se på praksisen som noe man må igjennom og bruke tiden til å observere og spille spillet og gi veileder det vedkommende vil ha. Man er på en måte friere som arbeidstaker, men konsekvensene kan være større om ting går feil.

Anonymkode: 1703e...313

Vil si det er større fallgruve å miste utdanningen, enn å miste jobben...!

Anonymkode: b06b2...651

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Vil si det er større fallgruve å miste utdanningen, enn å miste jobben...!

Anonymkode: b06b2...651

Det er lette å hanke seg inn igjen når man er student og man kan prøve på nytt. Verre å forklare en oppsigelse eller manglende referanser når man søker ny jobb. Å miste inntekten er også ganske katastrofalt for de fleste og man har større nettverk som student.

Anonymkode: 1703e...313

[AnonymBruker]

Praksis ble litt i unaturlig, spesielt disse lederdagene/ukene. Men fikk litt sjokk inår jeg fikk hverdagen litt slengt i trynet ifh til ofte underbemannet + kravstore foreldre i min første jobb etter utdannelsen. Slapp unna det i praksis

Anonymkode: 50a95...a00

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er lette å hanke seg inn igjen når man er student og man kan prøve på nytt. Verre å forklare en oppsigelse eller manglende referanser når man søker ny jobb. Å miste inntekten er også ganske katastrofalt for de fleste og man har større nettverk som student.

Anonymkode: 1703e...313

Nei , man har kun Lånekassen. Som arbeidstaker har man dagpenger.

Anonymkode: b06b2...651

[LivetErEnLek]

Som student så lever man litt i utopia. Man har god tid til planlegging og evaluering +at man alltid går på topp og ikke trenger å tenke på resten av gruppa når man har planlagte prosesser med enkeltbarn eller bare noen få. 

 

Selvfølgelig er det et skjevt maktforhold. Du er student og har en lang vei å gå før du er klar til å tre inn i rollen som barnehaglærer mens veilederen din har kommet mye lengre. Ikke dermed sagt du skal snakke de etter munnen. Men litt ydmykhet er aldri feil i den profesjonen. Du må kunne reflektere faglig rundt dine tanker og ta gode valg utifra det. 

[Vampen]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det å være i praksis er en tilgjort virkelighet. Jeg liker mye bedre å jobbe i bhg som ansatt.

Jeg føler man blir veldig målt ,og sliter med det asymmetriske maktforholdet mellom veileder og student.. Det er så ulikt hva veileder mener , og fort å gjøre alt man kan for å få veileder fornøyd fremfor å følge egne veier, og vise sitt sanne jeg..

Hvordan synes du det var å være i praksis ? 

Anonymkode: b06b2...651

Jeg tenker at det er litt pussig at du ser ut til å være mer opptatt av «velge egne veier og vise sitt sanne jeg» enn å benytte anledningen til å lære. Veilederen din har erfaring du ikke har, som yrkesutøvere stiller dere ikke likt. Jeg hadde veldig forskjellige praksislærere, med sin måte å gjøre det på. Jeg gjør ikke alt jeg gjorde i praksis som yrkesutøver, men jeg lærte mye av det. Egne veier og sitt sanne jeg kan du vise mer av når du er ferdig utdannet, akkurat nå er oppgaven din å lære. Selv når man lærer at dette er ikke noe for meg, eller ikke noe jeg ønsker å gjøre, når jeg en dag skal begynne å jobbe. Jeg er også enig i at ydmykhet er smart. 

Og sånn ellers, den gangen syntes jeg praksis føltes litt som en lang eksamen, hvor alt man gjorde skulle vurderes og observeres. Etter endt utdanning ser jeg på det som en luksustilværelse med mye tid til planlegging og lite faktisk ansvar.