Barns fritidsaktiviteter - hvor mye skal man presse dem til å delta?

[AnonymBruker]

Dere med barn som har en eller flere organiserte fritidsaktiviteter. Presser dere dem til å gå dersom de ikke gidder en dag? Og får de lov til å slutte når de vil?

Mine barn (8 og 10 år) har en fritidsaktivitet, en gang i uka. De har gått på dette i et år. Nå som sesongen skal i gang igjen, sier begge at de ikke har lyst. Jeg mistenker at det er fordi de vennene de er mest sammen med bare henger rundt og ikke går på noen aktiviteter. De har bl. a sagt at "jeg vil ikke dra for da får jeg ikke lekt med Lise". Jeg synes imidlertid det er bra for barna å ha en hobby, og dessuten at de bør prøve å "komme i gang" etter ferien. Jeg tvang dem derfor av gårde i dag... Det var nemlig samme greia etter nyttår, de ville ikke, det var kjedelig osv. Men da de kom i gang igjen, ble det moro etter hvert. 

Jeg synes ikke unger bør ha ørten fritidsaktiviteter, altså. Men jeg synes som sagt de bør ha en hobby, og jeg synes det er greit å lære seg å presse seg litt også, gjennomføringsevne. Og én ting er å ville slutte for å begynne på noe annet, men her vil de slutte for gjøre ingenting. Mistenker at det blir mye spilling når de er hos venner, og det liker jeg ikke... 

Hvordan gjør dere det?

Anonymkode: 5f8ff...bac

[AnonymBruker]

De MÅ jo ikke ha en arrangert fritidsaktivitet! Hobbyer kan man fint ha uten å måtte gå på noe i løpet av uke!

Anonymkode: 83c32...c0a

[Simmis]

Våre to minste ( snart 10 og 15) har trent kampsport siden de var 6 år, og vi har vært veldig bestemte på at trening SKAL de på uansett. Men ved bursdager, sykdom eller viktige skolegreier ( store prøver, avslutninger osv ) får de slippe. Nå er treningene viktige for graderingene som skjer 2 ggr i året også. 

Tror aldri vi har hørt de si at de ikke vil på trening heller. Men det er nok fordi de har venner på treninga også, og de har fått med seg bestevennene fra klassene sine på treningen også. 

15 åringen trener 3 ganger i uka, og 10 åringen trener 2 ganger i uka. 

[AnonymBruker]

Begge mine er prøvere, de har prøvd mange aktiviteter, men aldri funnet sin. Helt greit synes jeg. Man må ikke ha en aktivitet etter skole.

Anonymkode: 31471...359

[Ulrikke]

Så lenge de er påmeldt skal de gå her i huset, med mindre de er syke, skadet, invitert i bursdag eller skoleting. 

13-åringen trener 4 ganger i uka og har kamper i helgene. Det er VELDIG sjelden hun ikke vil, tvert i mot, hun gleder seg til alle treninger... Så hvis hun en sjelden gang ber om å få slippe så er det som regel en grunn til det, dårlig form eller noe. Da hender det så klart jeg sier ja til det. Innimellom sender jeg henne allikevel, og i 9,5 av 10 tilfeller har hun vært glad og fornøyd for det når treningen er ferdig. 

Hvis jeg hadde måttet krangle hver gang, så hadde vi nok revurdert, evt funnet noe annet. Men har man meldt på så går man ut semesteret tenker jeg da.... 

[Sushi]

Her får de ikke velge, de skal på aktiviteten de er påmeldt på så lenge de ikke er syke. De har selv fått velge aktiviteter og om de vil fortsette, men å «ikke gidde» en dag er uaktuelt.

[AnonymBruker]

De må gå, men det er ingen problemstilling, de vet ikke at det kan være valgfritt, for det er det ikke for dem. Jeg betaler ikke for et rådyrt svømmekurs, eller lar dem skippe korpsøvelse eller spilletimer eller dans, kan de gå på skolen kan de gå på aktivitet (og visaversa). Men de liker jo aktivitetene sine veldig godt. De eneste gangene det kan være kinkig er ved bursdager (sånn nummer tre på fjorten dager til en av annet kjønn på trinnet), besøksgrupper og sånt. Da bestemmer jeg. Er det korpsøvelse før konsert eller barnet har vært borte pgs sykdom eller noe, droppes bursdag. Er det bestevenninnens bursdag, droppes aktivitet. Barnet får ikke velge.

Anonymkode: 7dfff...abc

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De må gå, men det er ingen problemstilling, de vet ikke at det kan være valgfritt, for det er det ikke for dem. Jeg betaler ikke for et rådyrt svømmekurs, eller lar dem skippe korpsøvelse eller spilletimer eller dans, kan de gå på skolen kan de gå på aktivitet (og visaversa). Men de liker jo aktivitetene sine veldig godt. De eneste gangene det kan være kinkig er ved bursdager (sånn nummer tre på fjorten dager til en av annet kjønn på trinnet), besøksgrupper og sånt. Da bestemmer jeg. Er det korpsøvelse før konsert eller barnet har vært borte pgs sykdom eller noe, droppes bursdag. Er det bestevenninnens bursdag, droppes aktivitet. Barnet får ikke velge.

Anonymkode: 7dfff...abc

Det er ikke valgfritt her heller, men det hender de prøver seg likevel, da. Hvis du aldri har opplevd problemstillingen, er jo ikke din erfaring spesielt relevant.

Anonymkode: 5f8ff...bac

[Atea]

Dette er lenge siden, men de hadde etter hvert to faste aktiviteter hver. En innen sport /idrett og en annen innen musikk /kunst. Som et eksempel. Sønnen min ble lei av musikktimene en gang i uka selv om jeg alltid ble med. Han ble lei midt i skoleåret, men jeg sa at han ikke kan bestemme seg for noe nytt før til neste år og ba han prøve litt til. Jeg syntes også det ofte var kjedelig å kle på seg vinterklær og gå ut i desembermørket, men jeg sa ingenting. Interessen opptok seg og neste år var interessen tilstede for å fortsette. Det var bare litt nedetid og det tror jeg også det er for ditt barn ts. Hvis du er bekymret for at det spilles mye kan du ta det opp på et foreldremøte eller direkte med foreldrene? 

Oppfordre ditt barn til å gå og bli med selv. Etter skoleferien kan det være vanskelig å starte opp. Det er ikke bare voksne som kjenner på det. 

[Arkana]

Hvis barnet først har begynt på noe og det er betalt forventer jeg at det går ut sesongen. Før ny sesong begynner synes jeg det er selvsagt at et barn som ikke lenger ønsker å delta på en aktivitet kan slutte. Det er lov å prøve noe og finne ut at det ikke var det man ville gjøre eller gå lei av en aktivitet man har drevet med lenge.

Jeg synes ikke barn MÅ ha en organisert fritidsaktivitet, men hvis alternativet til en organisert aktivitet var mer tid stillesittende foran en datamaskin eller TV ville jeg nok presset på en del for å finne et eller annet som barnet kan trives med. Det finnes så utrolig mange forskjellige aktiviteter, og det må ikke være idrett, det kan være sang, lære seg et instrument, speider, kodeklubb, teater, hva som helst.

[Susan Sto Helit]

Med litt erfaring med at mine barn ofte blir passive og stillesittende når de er hjemme og "gjør hva de vil", så har de fått krav på seg om å ha en fysisk aktivitet en gang i uka.

De får velge hva dette er selv. Begge har prøvd seg litt fram, og funnet noe de trives med her og nå.

I prøvefase, når det ennå ikke er uttalt at "dette vil jeg gjøre", men "dette kan jeg kanskje prøve", så har de fått teste noen få ganger uten videre forpliktelse.
Har de valgt en aktivitet, så må de gå ut sesongen. Og da er det ikke noe "jeg har ikke lyst i dag". (Med unntak av eldste som har frivillig ekstratrening en gang i uka. Den er frivillig.)

Andre aktiviteter de har valgt seg, som ikke er fysiske, som korps, er det litt samme greia. Har vi meldt oss på i korpset og vil spille et instrument, så er det øvelse 2 ganger i uka, og man holder ut sesongen. (Halvåret) Spesielt ting som å lære et instrument, vil gå i bølgedaler. Noen ganger er det vanskelig, mens andre ganger mestres det og er gøy. Det er ikke greit å slutte bare fordi det er vanskelig en periode.
Korpsåret er faktisk sånn at de nesten bør gå ett år i korps før de bestemmer seg for at dette ikke er for dem. (Det meste av det morsomme skjer på våren.)

Altså bedriver vi litt tvang, men barna har også noe valgfrihet.

Hadde de brukt uorganisert fritid til å være i aktivitet ute, så hadde vi nok ikke krevd at de deltok på en organisert fysisk aktivitet.

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp med foreldre som var veldig konsekvente på at hvis vi hadde meldt oss på noe, så skulle vi delta ut sesongen. Eneste gang vi fikk droppe aktiviteten var ved sykdom eller andre gode grunner som for eksempel bursdager.

Dette har medført at jeg som voksen har den samme innstillingen til å delta som da jeg var barn; har man meldt seg på og sagt at man skal bli med, så stiller man opp også når man er voksen. Jeg har gått i kor og korps som voksen sammen med folk som åpenbart ikke har samme innstilling som meg, og det er altså så ekstremt irriterende at folk ikke stiller opp når man jobber sammen mot et mål som for eksempel konsert eller konkurranse. Er du med så er du med, hvis du da ikke har gode grunner til å utebli. Så om jeg får barn noen gang så kommer jeg til å oppdra de på samme måte som jeg er oppdratt, da jeg ser at dette er gode livserfaringer som også kan følge deg inn i voksenlivet og gjøre deg til et mer likandes medmenneske. 

Anonymkode: 5f78d...6bc

[AnonymBruker]

De må være med på treninger/øvinger når de er friske. Men får lov til å slutte etter sesong/halvår og i en del idretter har de også lov til 1-2 prøvetreninger før man er nødt til å betale og da kan de få lov til å si fra at det ikke var noe for dem.

Jeg har en gang gått utenom dette og det var når et av barna virkelig mistrivdes på en aktivitet. Da fant jeg ut at jeg faktisk ikke orket å pushe barnet to ganger i uken til å gå mot sin vilje. Men det var basert på nokså store personkonflikter og noe mer enn bare å ikke ha lyst akkurat i dag. 

 

Anonymkode: 3fad6...928

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vokst opp med foreldre som var veldig konsekvente på at hvis vi hadde meldt oss på noe, så skulle vi delta ut sesongen. Eneste gang vi fikk droppe aktiviteten var ved sykdom eller andre gode grunner som for eksempel bursdager.

Dette har medført at jeg som voksen har den samme innstillingen til å delta som da jeg var barn; har man meldt seg på og sagt at man skal bli med, så stiller man opp også når man er voksen. Jeg har gått i kor og korps som voksen sammen med folk som åpenbart ikke har samme innstilling som meg, og det er altså så ekstremt irriterende at folk ikke stiller opp når man jobber sammen mot et mål som for eksempel konsert eller konkurranse. Er du med så er du med, hvis du da ikke har gode grunner til å utebli. Så om jeg får barn noen gang så kommer jeg til å oppdra de på samme måte som jeg er oppdratt, da jeg ser at dette er gode livserfaringer som også kan følge deg inn i voksenlivet og gjøre deg til et mer likandes medmenneske. 

Anonymkode: 5f78d...6bc

Som om jeg skulle skrevet det selv, og spesielt vil jeg legge vekt på at denne innstillingen har jeg med meg som voksen, og til mitt bonusbarn på 11 år. Hun presterer innimellom å ikke ville på fotballtrening pga at det regner... Det hadde ikke falt meg inn å akseptere et "fravær" på grunn av regn, eller som i forrige uke -- de skulle bare gjøre kjedelige ting på trening.. Jeg håper virkelig jeg aldri får se verken mitt bonusbarn eller mine eventuelle fremtidige barn sitte på sidelinjen i gym eller korøvelsen fordi øvelsen eller sangen er kjedelig.

 

Anonymkode: cdcb4...65f

[AnonymBruker]

Jeg krever oppmøte ut sesongen, og mistrives man på aktiviteten kan man bytte.

Men absolutt ingen type aktiviteter overhodet er ikke innafor, det er viktig å drive med noe ved siden av skole og «henging».

Om det er håndball, teater eller trommekurs legger ikke jeg meg opp i. 

Anonymkode: 0c6cb...70e

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg krever oppmøte ut sesongen, og mistrives man på aktiviteten kan man bytte.

Men absolutt ingen type aktiviteter overhodet er ikke innafor, det er viktig å drive med noe ved siden av skole og «henging».

Om det er håndball, teater eller trommekurs legger ikke jeg meg opp i. 

Anonymkode: 0c6cb...70e

Enig. Opplever at det er veldig fotballpress. Vet om foreldre som forlanger at barna deres skal være med på fotball til tross for at de hverken liker det eller har fysiske forutsetninger for å bli gode på det. Foreldrene er redde for at barna skal havne utenfor det sosiale miljøet, så siden "alle de andre går på fotball" så må barna deres også. Hinsides. Finnes så mye annet moro å være med på som kan passe det enkelte barnet mye bedre enn fotball.

Anonymkode: 7681f...4ca