Hva gjør dere med barna om ettermiddagen?

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke ettermiddagene. Sliten etter jobb, og har mest lyst til å synke ned i sofaen med take away og en serie. Drømmer om da jeg hadde tid til å trene etter jobb, dra på kino eller gjøre noe jeg hadde lyst til. I stedet er det henting av barn, middagslaging, husarbeid, unger som maser og gråter. Etterpå setter jeg på TV så to av dem sitter i ro. Den minste endevender stua men jeg bare sånn halvhjertet deltar i leken. Så er det klesvask, ut av vaskemaskina, legge frem klær, kveldsmat, tannpuss, lese nattahistorie. Eldste som nekter å sovne alene. Klokka ni er kanskje alle i seng og jeg orker ikke å finne på noe. Visner hen av dette livet. Det samme dag ut og dag inn! 

Gjør dere noe med barna på ettermiddagene? Hos oss er det noen år aldersforskjell. Så kan feks ikke lese bok til eldste uten at minste protesterer. 

Anonymkode: 62815...b3d

[AnonymBruker]

Tja, du har glemt følge til og fra fritidsaktiviteter eller organisere dette, og lekser. 

Anonymkode: 42992...b72

[AnonymBruker]

Ingen aktiviteter ennå, og nettopp begynt på skolen så ikke kommet igang med lekser. Men ja, ser poenget ditt. Noe å glede seg til. 

Anonymkode: 62815...b3d

[Sushi]

Ettermiddagene våre er ca. sånn:

7-åringen går hjem fra skolen selv, rydder ut av oppvaskmaskina og tar ut av sekken sin. Så går hun som regel ut og leker.

Mannen henter 4-åringen i barnehagen på vei hjem fra jobb.

Når jeg kommer hjem er ungene ute og leker. En av oss voksne lager middag.

Ungene ropes inn, vi spiser middag, jeg lager matpakker mens mannen og ungene rydder av bordet.

Yngstemann går ut mens den eldste gjør lekser, så går hun også ut. Eventuelt leser vi bøker inne. Den dagen eldste har en aktivitet så drar hun og en av oss foreldrene dit rett etter middag.

Rundt 19.30 tar vi ungene på badet, pusser tenner og leser på senga. Den som ikke legger ungene har tid til å trene.

Synes det er deilig å ha såpass store barn  

[AnonymBruker]

Hvordan trodde du det ville bli å ha barn? 

Anonymkode: c23a5...63a

[AnonymBruker]

Så for meg å leke ute kanskje. Drikke kaffe og skravle med naboen mens barna lekte sammen. Sånn er det ikke. 

Trodde kanskje jeg kunne trille en ettermiddagstur. Det går ikke. 

Hadde muligens sett for meg å ha et sosialt liv de gangene mannen kan hente. Slik ble det ikke. 

Hadde en romantisk forestilling om middag i skogen. Pølser i termos og blåbær til dessert. 

Brettspill, boklesing, kaste ball, såpebobler, bygge klosser... Ja hva som helst. 

Men jeg er utslitt etter en lang dag på jobb. Ungene likeså etter skole, SFO og bhg. Det hyles, sutres, gråtes og krangles. Ungene har konsentrasjon i fem minutter, og så er på igjen med klaging eller sutring. Jeg har prøvd å gjøre ting med de, men det er så lite koselig at jeg holder på å resignere. Føler vi har kjørt oss inn i et negativt spor vi ikke kommer ut av. For meg har småbarnslivet blitt et mareritt og jeg skjønner ikke hvordan jeg skal holde ut. Men er midt oppi den verste tida kanskje. 

Anonymkode: 62815...b3d

[AnonymBruker]

Hvorfor fikk du tre barn hvis du vil sitte på sofaen med take away og en serie etter jobb? 

Anonymkode: 1159b...028

[AnonymBruker]

Jeg har bare ett barn, og har mer av det livet du forestilte deg. 

Anonymkode: 43df3...dea

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor fikk du tre barn hvis du vil sitte på sofaen med take away og en serie etter jobb? 

Anonymkode: 1159b...028

Fordi jeg tok den friheten for gitt den gangen jeg hadde den. Jeg var naiv og visste ikke bedre. Kan helt klart skylde på meg selv. Og kanskje litt på venners idylliske Instagram. Barn og familie virket som veien å gå. Det riktige på et vis. Jeg er voksen med fast jobb, mann og hus. Nå føler jeg at jeg feiler stort. Og det er ikke det at jeg ikke har prøvd å gjøre ting bedre. Det går bare ikke. Enten er mine barn helt håpløse, eller så er småbarnstiden mer drit enn folk snakker om åpent. Ikke vet jeg. Men fy farao som jeg drømmer om å komme hjem til tomt hus bare en eneste dag. Med fersk take away og sofakos. 

Anonymkode: 62815...b3d

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har bare ett barn, og har mer av det livet du forestilte deg. 

Anonymkode: 43df3...dea

Var ikke så verst med ett barn nei. Var derfor vi tok sjansen på fler. 

Anonymkode: 62815...b3d

[BenedikteHA89]

Allidrett en dag med to av barna, dans en annen dag med eldste jenta. Det holder i massevis her. Ellers koser vi oss hjemme alene jeg og skolejenta før de andre barna+far kommer hjem. Da lager vi middag, ser tv, spiller spill, lekser, tegner eller går ut. Helt vanlige ting vil jeg si. De er hjemme 1615 og legger seg 19. Så innen middagen er inntatt+litt kos og lek er det liksom tid for senga.

[AnonymBruker]

Høres ut som dere sover for lite og har for lange dager i bhg/jobb. 

Jeg har valgt å gå ned til 80% nettopp for å ha mer overskudd og tid til barna. 

Her er vi ofte ute på ettermiddagene, forrige uke hadde vi til og med kvelds i skogen. 

Selvfølgelig har vi dager vi og der vi kræsjer i sofaen og ser en film. Men det er helt greit det og  

 

Anonymkode: 340a8...03b

[Zinatara]

Middagslaging, masing om lekser/øving på instrument og kjøring til fritidsaktiviteter, venner og fritidsklubb. Men jeg syns vel at det har blitt bedre i forhold til når ungene var små, jeg trenger ikke være på hele tiden. Min på snart 14 blir sendt på rommet til klokka 21.30 på hverdager og da har vi tid til en episode eller to på tven om vi vil det. Nå er alle mine tre såpass gamle at de ikke lenger trenger hjelp til tannpuss, klær eller nattahistorie, så akkurat det er jo bare i en periode. Samme med det å ikke ville sove alene. Og så er det også ganske ofte at iallefall en av dem er på besøk hos noen hele ettermiddagen. 

Vi gjør ikke så mye på hverdagene, det er som oftest noen som skal på en aktivitet hver hverdag. Har egentlig nok med å få gjort det vi skal, men vi spiser middag sammen hver dag. Spesielt to av ungene er interesserte i matlaging og hjelper meg ofte med middag eller baking. Noen ganger må jeg bite det i meg at jeg nok syns det hadde vært enklere å gjøre det alene, men jeg ser verdien i å lære seg å lage mat. Vi er også litt i unntakstilstand fordi vi holder på å pusse opp og mannen bruker en del tid på det og i tillegg trener han 4-5 dager i uka. 

Livet med barn er absolutt ikke som på facebook eller instagram. Men det er faktisk helt ok å bare få gjort de tingene man må gjøre og ikke alle mulige ting som man kanskje ikke engang liker. Jeg tar meg i å hver eneste påske tenke at vi egentlig burde vært på hytte i fjellet og gå på ski og spise appelsiner og spise kvikk lunsj, til tross for at jeg aldri kunne tenkt meg å bruke penger på en hytte på fjellet og ingen i familien liker å gå på ski. Det er bare at det ser ut som det er det resten av verden gjør på. Og samme med pepperkaker før jul, det skjer alltid at ungene trykker ut 4-5 pepperkaker hver og så står jeg og trykker ut 100 stykker alene etterpå. Og ungene er like glad i kjøpepepperkaker til 10 kroner boksen. 

Endret 30. august 2018 av Zinatara

[Ild]

Kan si litt om hvordan vi gjorde det i småbarnsperioden, så kan du evt kopiere noen ideer dersom det passer dere:

Hos oss gjorde vi det sånn at en dro tidlig på jobb, så leverte den andre litt senere, type 8.30 (og fikk rolige morgner med barna). Så dro den ene tidligere fra jobb type 1545, og hentet og lagde middag med barna (og fikk rolige ettermiddager). 

Hos oss fungerte det bra, den som jobbet lengre på ettermiddagen, fikk også mulighet til å gjøre noe alene/voksentid. + vi hadde date fast på onsdager, naboen satt barnevakt fra kl 19. Ofte var vi superslitne og tidlig hjemme igjen, men vi gjorde noe hyggelig hver gang.

Vi hadde vaskehjelp og sparte mye tid på ukeshandling. Begge jobbet/jobber i krevende jobber. Mye kveldsjobbing hjemmefra etter at barna var lagt i uken og søndager, i tillegg til vanlige 8-timersdager.

For oss spiste vi da ikke frokost eller middag sammen alle 4 man-tors, men det fungerte bra for oss med hyggelig familietid den tiden vi faktisk var sammen, og det har vært viktig både for meg og mannen å balansere jobb/familie/voksentid. Dette opplegget hadde heller ikke gått om ikke mannen gjorde sin del av å drive familien. 

Hadde også perioder der besteforeldre hentet i bhg en dag i uken. Og hadde perioder der nabojenta hentet en dag i uken.

Nå er barna 10 og 12, og jeg savner småbarnsfasen. 

 

Håper du finner ut av det, plutselig går årene gått og du får dem aldri igjen

[duplexx]

Henter mellom 15 og 16, er alene med en andreklassing og en fireåring.

Akkurat nå gjør ikke andreklassingen noen ting og det er såååå jævla deilig. Jeg orker ikke stresse noen plass for tiden.

Jeg setter på middagen, mens den lager seg selv sitter vi alle tre rundt bordet. Jeg puster ut med en kaffe, hjelper andreklassingen med lekser og fireåringen tegner og leker med oss. Ei litta pause og roer ned før ettermiddagen begynner.

Hvis jeg er utslitt får de enten se NRK super, blir sendt på rommet med iPad, eller blir sendt på rommet uten iPad. Vi er nyinnflyttet så eldste leker ikke ute enda. Men snart tenker jeg!

Vi bor rett i utkanten av byen, så de aller fleste dagene går vi ut etter middag, til skolen og leker, middag til foreldrene mine, mater fuglene, sykler til byen. Legger listen kjempelavt. Som regel har vi overskudd og går ut og leker, da får de rast fra seg. På de «verste» dagene lager jeg pizza og de får se TV. Da er de slitne selv.

Nøkkelen er å la ungene ordne seg sjæl rett og slett. De vil protestere i starten, men de vil til slutt få det til. 

[Sushi]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så for meg å leke ute kanskje. Drikke kaffe og skravle med naboen mens barna lekte sammen. Sånn er det ikke. 

Trodde kanskje jeg kunne trille en ettermiddagstur. Det går ikke. 

Hadde muligens sett for meg å ha et sosialt liv de gangene mannen kan hente. Slik ble det ikke. 

Hadde en romantisk forestilling om middag i skogen. Pølser i termos og blåbær til dessert. 

Brettspill, boklesing, kaste ball, såpebobler, bygge klosser... Ja hva som helst. 

Men jeg er utslitt etter en lang dag på jobb. Ungene likeså etter skole, SFO og bhg. Det hyles, sutres, gråtes og krangles. Ungene har konsentrasjon i fem minutter, og så er på igjen med klaging eller sutring. Jeg har prøvd å gjøre ting med de, men det er så lite koselig at jeg holder på å resignere. Føler vi har kjørt oss inn i et negativt spor vi ikke kommer ut av. For meg har småbarnslivet blitt et mareritt og jeg skjønner ikke hvordan jeg skal holde ut. Men er midt oppi den verste tida kanskje. 

Anonymkode: 62815...b3d

Å være mye ute er redningen for oss i alle fall. Det samme gjelder å ha gode rutiner, som å lage middagsplan og handle én gang i uka. Det er aldri noe spørsmål om hva vi skal ha til middag, og dermed føles det mindre som et ork.

Det blir nok bedre! Barna blir større og klarer seg mer og mer selv. Bare husk at det å resignere og plassere alle foran tv-en hver dag fort kan være å gjøre seg selv en bjørnetjeneste. Barna må få underholde seg selv hvis de skal bli gode på nettopp det  

Jobber dere begge fullt? Kan én eller begge gå ned i stilling? 

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tja, du har glemt følge til og fra fritidsaktiviteter eller organisere dette, og lekser. 

Anonymkode: 42992...b72

Dette er både positivt og negativt, etter min mening. På en måte er det stress når Per skal på fotball og Pål skal på speider og lørdagene går med til Lises ballett og Karis musikklek, men samtidig gir det oss noe fast å holde oss til. Jeg synes ofte at tanken på uorganisert fritid og lange, late dager, er mer idyllisk enn det som blir realiteten når vi har dem  

Det er lett å ende i sofaen og ønske seg fred og ro etter lange arbeidsdager som gjerne starter altfor tidlig om morgenen. Men som du også har opplevd, så blir det ofte mer mas og bråk enn hygge. Jeg foreslår at du prøver å lage deg noen rutiner selv, hvis barna er for små til faste aktiviteter eller det ikke passer på andre måter. For eksempel, på tirsdag er det oppvarmede rester og så en rusletur til nærmeste lekeplass, uansett om du har lyst eller ikke der og da, og selv om været ikke spiller på lag. På torsdag besøker dere bestemor eller en venninne/tante, bare i en halvtime for å hilse på (så det ikke blir for sent), eller finner frem fingermaling eller formingsting ved kjøkkenbordet. Ikke hver dag, men noen ganger i uka.

Det hjelper ikke å ønske seg at barna skulle vært annerledes eller gjort ting på en annen måte. At de skulle lekt fredelig etter middag og ingen skulle vært slitne. Det eneste du har kontroll over er egentlig hva du selv gjør og din egen rolle, og jeg tror at hvis du utfordrer tanken om at det hadde vært deilig å slappe av- for det er rett og slett ikke et option- blir det lettere og hyggeligere for alle.

Anonymkode: 21023...f08

[AnonymBruker]

Mye er en periode! Hold ut, så blir det bedre.. 😊

Anonymkode: 715d3...68b

[atropos]

Hva jeg gjør med ungene? Jeg henter i bhg, lager middag, setter på Barne-TV, sitter litt på face mens jeg ignorer at minsten leker alene på gulvet og roter masse. Så er det bading, tannpuss og bøker før de skal sove. 

Etterpå er det smøring av matpakker, sjekke utstyr til bhg, klesvask og rydding av hus. Det er vel det man velger når man får barn? Det er monotont og slitsomt, men jeg liker ungene mine og ville vert uten heller.  

[AnonymBruker]

Jeg vet av øknomiske grunner, så er ikke min løsning ideelt for alle. Men hva med barnevakt noen ettermiddager/kvelder i uken?

Kanskje en som kan hjelpe til med matlaging, pass av unger, henting av unger, eventuelt annet husstell. Kanskje ikke nødvendig å he en slik løsning for alltid, men bare inntil dere finner en bedre løsning, slik at dere som foreldre og barna ikke blir utbrent. 

Anonymkode: 830f0...e8b