AnonymBruker Skrevet 30. august 2018 #1 Skrevet 30. august 2018 Jeg og mitt søsken er voksne, da mener jeg over 25, går ikke inn på mer spesifik alder. vi er to veldig forskjellige typer. Jeg er mer «jeg vil hjelpe alle hvis de trenger»-typen, mens mitt søsken er mer «meg,meg,meg»-typen. det har seg sånn at mitt søsken er så besserwisser, alt den gjør er riktigst, skal alltid være med på «siste mote» (altså ikke klær, men alt fra teknologi og det som er in), mens jeg har ikke det behovet, bruker sjeldent FB, IG, osv for jeg gidder ikke å bruke tiden min på det. Det som er problemet er at søskenet mitt hele tiden har behov for å rakke ned på meg for at jeg ikke er med på «trender», og for å bevare familiefreden så holder jeg kjeft ovenfor vedkommende. men så til problemet, noen ganger har jeg behov for å ventilere og snakker da med min mor om det og hun går helt i fistel og blir helt hysterisk, for man «skal jo ikke prate dritt om nær familie» som hun sier. er det virkelig sånn? Du som har to barn eller flere, kan ikke de komme til deg og prate litt «dritt» om den andre uten at du blir hysterisk? Det som blir enden på visa er at jeg tar avstand fra min mor for jeg føler aldri at jeg kan prate om noe med «substans» med henne, for jeg orker ikke lenger sitte flere ganger i uka og bare prate om været. Noen med noen kloke ord? Anonymkode: ea01d...595
AnonymBruker Skrevet 30. august 2018 #2 Skrevet 30. august 2018 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg og mitt søsken er voksne, da mener jeg over 25, går ikke inn på mer spesifik alder. vi er to veldig forskjellige typer. Jeg er mer «jeg vil hjelpe alle hvis de trenger»-typen, mens mitt søsken er mer «meg,meg,meg»-typen. det har seg sånn at mitt søsken er så besserwisser, alt den gjør er riktigst, skal alltid være med på «siste mote» (altså ikke klær, men alt fra teknologi og det som er in), mens jeg har ikke det behovet, bruker sjeldent FB, IG, osv for jeg gidder ikke å bruke tiden min på det. Det som er problemet er at søskenet mitt hele tiden har behov for å rakke ned på meg for at jeg ikke er med på «trender», og for å bevare familiefreden så holder jeg kjeft ovenfor vedkommende. men så til problemet, noen ganger har jeg behov for å ventilere og snakker da med min mor om det og hun går helt i fistel og blir helt hysterisk, for man «skal jo ikke prate dritt om nær familie» som hun sier. er det virkelig sånn? Du som har to barn eller flere, kan ikke de komme til deg og prate litt «dritt» om den andre uten at du blir hysterisk? Det som blir enden på visa er at jeg tar avstand fra min mor for jeg føler aldri at jeg kan prate om noe med «substans» med henne, for jeg orker ikke lenger sitte flere ganger i uka og bare prate om været. Noen med noen kloke ord? Anonymkode: ea01d...595 Du burde skamme deg som baktaler søskenet ditt. Anonymkode: 080c9...d48 3
Kitcat Skrevet 30. august 2018 #3 Skrevet 30. august 2018 Forstår at du blir frustrert og at du har behov for å ventilere. Men kanskje din mor ikke er rette instans? Jeg synes hun gjør klokt i å ikke ville ta standpunkt egentlig. Kan du finne noen andre å snakke med, kanskje noen profesjonelle? Du bør også gå til problemets kjerne og ta en skikkelig prat med søsteren din? Ikke anklagende, men forsøke å være konstruktiv og forklare hvorfor hennes uttalelser sårer deg. Det er synd om du må ta avstand fra din mor på grunn av dette. Det går an å prate substans uten at dere må prate om andre familiemedlemmer. Hva med å diskutere nyhetssaker, filmen, bøker, ta en liten reise sammen, etc etc... 8
AnonymBruker Skrevet 30. august 2018 #4 Skrevet 30. august 2018 6 minutter siden, Kitcat skrev: Forstår at du blir frustrert og at du har behov for å ventilere. Men kanskje din mor ikke er rette instans? Jeg synes hun gjør klokt i å ikke ville ta standpunkt egentlig. Kan du finne noen andre å snakke med, kanskje noen profesjonelle? Du bør også gå til problemets kjerne og ta en skikkelig prat med søsteren din? Ikke anklagende, men forsøke å være konstruktiv og forklare hvorfor hennes uttalelser sårer deg. Det er synd om du må ta avstand fra din mor på grunn av dette. Det går an å prate substans uten at dere må prate om andre familiemedlemmer. Hva med å diskutere nyhetssaker, filmen, bøker, ta en liten reise sammen, etc etc... Ja du har helt rett, psykolog er riktig svaret her. Jeg skal rett og slett legge meg inn slik at jeg får ordentlig hjelp. Ts Anonymkode: ea01d...595
AnonymBruker Skrevet 30. august 2018 #5 Skrevet 30. august 2018 10 minutter siden, AnonymBruker skrev: Du burde skamme deg som baktaler søskenet ditt. Anonymkode: 080c9...d48 Ja jeg burde skamme meg, hva da med søskenet mitt som sitter i familiemiddagen og prater dritt direkte til meg med alle til stede? Ts Anonymkode: ea01d...595 7
AnonymBruker Skrevet 30. august 2018 #6 Skrevet 30. august 2018 Skal du snakke "drit" om søsken, gjør det med venner, la mor få slippe det. Nå ser du ting utifra hvem du er, din mor ser dere på en helt annen måte. Anonymkode: ca7cb...613 3
AnonymBruker Skrevet 30. august 2018 #7 Skrevet 30. august 2018 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ja du har helt rett, psykolog er riktig svaret her. Jeg skal rett og slett legge meg inn slik at jeg får ordentlig hjelp. Ts Anonymkode: ea01d...595 Helt ærlig Ts så er du litt vel frekk i dine svar. Man må ikke nnlegges for å ha samtaler med psykolog. Er veldig mange mennesker som går til psykolog, helt uten å ha stort annet av problemer enn at de trenger en å ventilere mot. Anonymkode: ca7cb...613 7
Hactar Skrevet 30. august 2018 #8 Skrevet 30. august 2018 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ja jeg burde skamme meg, hva da med søskenet mitt som sitter i familiemiddagen og prater dritt direkte til meg med alle til stede? Ts Anonymkode: ea01d...595 Ville nok tatt det med søskenet der og da i stedet for med din mor i ettertid. Det vinner du på i alles øyne utenom kanskje ditt søskens Om du ønsker samtaler med substans, finnes det langt mer substansielle temaer enn ditt søskens gjøren og laden. Slik det er nå, snakker ditt søsken dritt til deg, og du dritt om ditt søsken. Sånn sett er dere like gode, selv om du kan hevde at det var «han som begynte!». 4
AnonymBruker Skrevet 30. august 2018 #9 Skrevet 30. august 2018 Jeg forstår ikke helt svarene her. Det må gå an å lufte frustrasjon til ens egne foreldre. Jeg har det nesten på samme måte som TS. Og av og til klarer jeg bare ikke mer og må "lufte" meg til foreldrene mine. De kjenner jo henne like godt som meg. Problemet hos meg er at de tror på alt hun sier men ikke noe av det jeg sier. Jeg har aldri løyet eller pyntet på sannheten. Men hun lyver jo hele tiden. Så det at mine foreldre ikke hører på meg og blir sinte når jeg prøver å lufte ut litt frustrasjon er faktisk ganske sårt. Som sagt så forstår jeg Ts veldig godt. Hun er jo glad i søsteren sin, men det er ikke greit å bli hakket på og ingen stepper opp for å hjelpe Ts. Men jeg kan desverre ikke svare på spørsmålet ditt Ts. Håper noen andre kan svare for oss! Anonymkode: a827f...4d8 4
AnonymBruker Skrevet 30. august 2018 #10 Skrevet 30. august 2018 Er det noen mødre som kan svare hva de hadde syntes i situasjonen? Ts Anonymkode: ea01d...595
Duff Skrevet 30. august 2018 #11 Skrevet 30. august 2018 Det er nok mere måten man sier ting på enn at man sier noe. 1
AnonymBruker Skrevet 30. august 2018 #12 Skrevet 30. august 2018 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Er det noen mødre som kan svare hva de hadde syntes i situasjonen? Ts Anonymkode: ea01d...595 Jeg svarte og er en mor med voksne barn, dog snakker ingen av de drit om den andre, som jeg vet om. Jeg elsker begge mine barn og ville ikke blitt innblandet i deres problemer med hverandre. Anonymkode: ca7cb...613 1
AnonymBruker Skrevet 30. august 2018 #13 Skrevet 30. august 2018 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Jeg forstår ikke helt svarene her. Det må gå an å lufte frustrasjon til ens egne foreldre. Jeg har det nesten på samme måte som TS. Og av og til klarer jeg bare ikke mer og må "lufte" meg til foreldrene mine. De kjenner jo henne like godt som meg. Problemet hos meg er at de tror på alt hun sier men ikke noe av det jeg sier. Jeg har aldri løyet eller pyntet på sannheten. Men hun lyver jo hele tiden. Så det at mine foreldre ikke hører på meg og blir sinte når jeg prøver å lufte ut litt frustrasjon er faktisk ganske sårt. Som sagt så forstår jeg Ts veldig godt. Hun er jo glad i søsteren sin, men det er ikke greit å bli hakket på og ingen stepper opp for å hjelpe Ts. Men jeg kan desverre ikke svare på spørsmålet ditt Ts. Håper noen andre kan svare for oss! Anonymkode: a827f...4d8 Tusen takk, du kom som en frisk pust 😃 sånn som du skriver har vi det faktisk helt likt. Da er vi ihvertfall flere i samme båt 🛳 for jeg er enig med deg at man bør kunne lufte sine problemer til foreldrene sine uansett hva det måtte gjelde. Jeg har da vitterlig oppigjennom årenes løp hørt på mamma både klage på sine foreldre altså mine besteforeldre, min far og hans søsken med ektefeller. Merkelig det der, at folk blir så navlebeskuende 🤔 ts Anonymkode: ea01d...595 5
AnonymBruker Skrevet 30. august 2018 #14 Skrevet 30. august 2018 2 minutter siden, Duff skrev: Det er nok mere måten man sier ting på enn at man sier noe. Jeg tar det opp forsåvidt rolig jeg, men min mor blir hysterisk uansett. Ts Anonymkode: ea01d...595
AnonymBruker Skrevet 30. august 2018 #15 Skrevet 30. august 2018 16 minutter siden, AnonymBruker skrev: Skal du snakke "drit" om søsken, gjør det med venner, la mor få slippe det. Nå ser du ting utifra hvem du er, din mor ser dere på en helt annen måte. Anonymkode: ca7cb...613 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg svarte og er en mor med voksne barn, dog snakker ingen av de drit om den andre, som jeg vet om. Jeg elsker begge mine barn og ville ikke blitt innblandet i deres problemer med hverandre. Anonymkode: ca7cb...613 Ok, men du var jo ganske kort i svaret ditt. Hvorfor skulle ikke en av dine barn kunne komme til deg med problemet sitt selvom det ombefattet sitt søsken? Hvorfor vil du ikke være innblandet i det? Hvorfor vil du ikke høre på hun eller han som sliter? Bør ikke mødre faktisk stille opp slik og greie å holde sine følelser i sjakk og være «en hånd å holde i» uansett hvilket tema det måtte gjelde? Ts Anonymkode: ea01d...595 5
AnonymBruker Skrevet 30. august 2018 #16 Skrevet 30. august 2018 11 minutter siden, AnonymBruker skrev: Tusen takk, du kom som en frisk pust 😃 sånn som du skriver har vi det faktisk helt likt. Da er vi ihvertfall flere i samme båt 🛳 for jeg er enig med deg at man bør kunne lufte sine problemer til foreldrene sine uansett hva det måtte gjelde. Jeg har da vitterlig oppigjennom årenes løp hørt på mamma både klage på sine foreldre altså mine besteforeldre, min far og hans søsken med ektefeller. Merkelig det der, at folk blir så navlebeskuende 🤔 ts Anonymkode: ea01d...595 Hvorfor ser du splinten i din brors øye? Når du ikke ser bjelken i ditt eget? Anonymkode: bcc35...d27
AnonymBruker Skrevet 30. august 2018 #17 Skrevet 30. august 2018 Vi har det også sånn. Er glad i min søster, men hun eier null empati og hun oppfører seg deretter. Kan prate med både mamma og pappa om henne, og dele frustrasjon og tanker om henne og hennes oppførsel noen ganger, og de er helt enig med meg siden de kjenner henne. Men det kan jo godt hende at hun finner meg ganske irriterende også, og da regner jeg med at hun også kan prate om det med min mor. Mamma kjenner jo barna sine. Anonymkode: 513c2...fee 2
AnonymBruker Skrevet 30. august 2018 #18 Skrevet 30. august 2018 Hei TS, Mange rare svar ovenfor, så se bort ifra det. Men her er en tanke: Du må ALDRI gå til din mor og sette henne i en posisjon som dette. Hennes oppgave er å ikke forskjellsbehandle sine barn uansett hva! Barn er barn og ho er like glad i dere begge. Selv om dere er heeeelt forskjellige. Du kan ha rett så mye du vil, men ikke sett moren i denne situasjonen. Men so over til søsteren din. Kjenner igjen problemet, desverre er dette sypisk for "besservissere". De er veldig opptat av å fremheve seg selv, og hakke ned på andre. De må alltid være ett nivå over hvis du skjønner. Om det ikke er snakk om narsisme, så er det i det minste på grensen. Problemet til disse menneskene ligger i dem selv, og de har en kamp i seg selv som egentlig er ganske slitsomt. Men de blir vant til det. Mye av tiden og energien går nettopp på fokuset av å være bedre enn andre. Et annet problem er at disse menneskene så å si aldri får seg ordentlige venner. De har gjerne mange bekjente, og mange som de har kontakt med, men ingen ordentlige venner. For din del er dette litt uheldig siden det er snakk om søstra di og du kommer ikke lett unna. Eneste måten å løse dette på er å snakke med henne direkte. Fortelle hva du opplever og hvordan du opplever dette. Og du må gjerne ta opp kampen i det øyeblikket du føler hun er nedtalende ovenfor deg. Slike mennesker trenger av og til en "vekker" for å virkelig se hvordan deres oppførsel påvirker andre. Anonymkode: 65b3d...679
Kitcat Skrevet 30. august 2018 #19 Skrevet 30. august 2018 24 minutter siden, AnonymBruker skrev: Er det noen mødre som kan svare hva de hadde syntes i situasjonen? Ts Anonymkode: ea01d...595 Jeg svarte deg tidligere i tråden og er også en mor. Har fire barn hvorav to voksne. Jeg ville nok ikke blitt hysterisk om det ene barnet beklaget seg over det andre, men ville heller forsøkt å megle og ikke tatt parti for den ene mot den andre. Jeg ville sett det som en sorg om mine voksne barn ikke kom overens. Det at din mor blir hysterisk som du sier er jo et tegn på at hun ikke ønsker å bli innblandet, og det må du nesten respektere. 2
AnonymBruker Skrevet 30. august 2018 #20 Skrevet 30. august 2018 8 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hvorfor ser du splinten i din brors øye? Når du ikke ser bjelken i ditt eget? Anonymkode: bcc35...d27 ?? Beklager, det ble for høythengende for meg 🤔 ts Anonymkode: ea01d...595 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå