DEBATT: Mobbing; hva er dine beste tips for å unngå mobbing i skolen?

[Gjest Forumassistent]

Mobbing er et stort problem på mange skoler. I denne artikkelen på Klikk.no forteller en atferdsforsker om tre viktige temaer alle skoler må ta stilling til. Hva skolen gjør for å forebygge, hva de gjør for å oppdage mobbing, og hva de gjør når de har oppdaget mobbingen. 

Men hva kan foreldre gjøre, og hva har du gjort når det har forekommet mobbing?

 

Vi vil av og til poste artikler i forumet som vi tror dere vil finne interessante å diskutere. Dette er den første i denne serien.

[Snaskesnusken]

«Han mener at Norge har gode mobbeprogram, som Zero og Olweus-programmet.

- Mobbeprogrammene er til stor hjelp for å forebygge og stoppe mobbing. Men det krever at skolene tar disse i bruk på en ordentlig måte, sier han.»

Jeg jobber i skolen og deler ikke denne professoren syn angående disse mobbeprogrammene i skolen. De elevene som jeg har snakket med angående mobbeprogram sier at de ikke fungerer. Min erfaring er med for eksempel olweus er at dersom en elev hevder at hun/han blir mobbet er det opp til læreren å kartlegge om eleven blir mobbet. Dersom læreren mener at eleven ikke blir utsatt for mobbing blir ballen lagt død selv om barnet faktisk blir mobbet. Jeg opplever også at en del ansatte i skolen er litt vel sløve når det kommer til å være oppmerksom på hva som egentlig foregår i klasserommet og ute i friminuttene. Blikking og bitch-blikking kan være et problem i enkelte klasser. 

Rektorer og ledelsen på de forskjellige skolene tar ikke denne problematikken på alvor og setter inn nødvendige tiltak.

Forebyggende arbeid må begynne i barnehagen, alstå før barna begynner på skolen! Dessverre er ikke alle ansatte i bhg like oppmerksom eller klar over at små barn kan mobbe.

Tett samarbeid med foreldre som tar mobbing på alvor kan gjerne begrense denne problematikken. Personlig mener jeg at god klasseledelse i skolen fra dag en er viktig forebyggende arbeid. Lærere / skoler som jobber aktivt for å bygge gode relasjoner mellom lærere og elever samt elev og elev opplever mindre mobbing. Øvelser og leker i timene med formål om å bygge relasjoner fungerer. Sjangsen for at en elev mobber en som de har hatt en morsom opplevelse med er minimal.

 

[AnonymBruker]

Jeg kan bare snakke om forebygging av mobbing, da jeg ikke har hørt eller opplevd noen saker på mine barns skole. Mitt inntrykk er at det gjøres mye bra forebygging av dette, av lærere, i elevgruppen, på SFO og også blant foreldrene. Det blir oppfordret til vennegrupper, egne  foreldretreff, det snakkes om inkludering på foreldremøter, har vært eget foredrag om nettmobbing, lærerne nevner det når det er tendenser til klikker der noen faller utenfor, barna har lekegrupper i enkelte friminutt, og trivselsvakter. Det ser ut til at tiltakene virker, men det er et kontinuerlig arbeid, og vi som foreldre må inkludere alle, være obs på ting vi ser, oppfordre til besøk osv av dem som ikke vanligvis tråkker ned dørstokken hos oss, være gode eksempler, ikke baksnakke noen, ikke tolerere dårlig oppførsel, baksnakking og passe på at vårt eget barn ikke er en mobber. Men det er i grunnen ikke noe å debattere, er det?

Anonymkode: d47cc...3ad

[AnonymBruker]

Det må starte i hjemmet til hvert enkelt barn, deretter kommer skolen og andre arenaer opp. 

Anonymkode: 5183f...ebf

[Sensi]

Lære barna til å se seg rundt og inkludere de som står utenfor. Eksempelvis om man sitter i en sirkel på gulvet, så må alle få være i sirkelen og ikke litt utenfor eller bak. 

[AnonymBruker]

Som foreldre vil jeg si at min rolle er 1.) å unngå at barnet mitt blir en mobber

2.) å unngå at barnet mitt mobber.

3.) det er ikke barnet mitt som skal rydde opp når andre mobber, men barnet skal vite hva man skal gjøre når man ser mobbing : (varsle en voksen) 

1.) Unngå at barnet blir en mobber: 

- Snakke om at alle er forskjellig. Det er normalt. 

- Tydelige grenser på hva som er akseptabelt å si eller ikke.

- aldri snakke nedsettende/latterliggjøre/håne andre selv (barn lærer av foreldre) 

- Om barnet ekskluderer noen (dette har for eksempel skjedd da barnet gikk i BHG, så vær streng på at ekskludering er også mobbing. Alle skal leke sammen. Alle er velkommen.

-Snakke om hvordan det føles å være utenfor (lære bort medmenneskelighet, evne til å se fra andre sitt ståsted) 

- Lære barnet ar det skal si ifra til en voksen om er barn gjør noe barnet mener bør korrigeres. (Ikke «irettesett» andre barn, fordi de er annerledes) 

- Spør barnet åpne spørsmål, om hva som foregår også med andre barn. «Hvem leker x med»? «Hvilke venner har y» 

Hvordan hindre at barnet blir mobbet: 

- Lære barnet å snu rygg til fremfor å gå i konfrontasjon/gråte, om noen først er ufin.

- Lære barnet å være robust. Barn som responderer mer følsomt er nok mer spennende å mobbe.

- Gi barnet masse selvtillit slik at de to overnevnte ting er mulig.

- Lære barnet å sette grenser; om noen er veldig slem og ingen voksne reagerer, er det greit å være tydelig på hva barnet aksepterer og ikke. (Dette har skjedd) barnet har da møtt «hardt mot hardt». 

- Sørge for at barnet har flere venner, interesser og aktiviteter som gir  mening, gjør barnet robust, interessant og mentalt, fysisk og psykisk sterk.

 

Anonymkode: e9ed3...8e3

[AnonymBruker]

Det er nok ikke slik i alle tilfeller, men mange barn som mobber gjør det fordi de ikke blir sett nok. De har det ikke bra; får mye kjeft eller kommentarer hjemme, lite oppmerksomhet, mye negativitet hjemme, foreldre som ikke bryr seg eller ikke har tid. Når barnet gråter eller er frustrert gidder ikke/har ikke foreldrene tid, til å trøste og snakke om ting på en ordentlig måte. Når barnet ikke får oppmerksomhet, støtte og kjærlighet hjemme blir det lei seg og sint, og føler seg lite viktig. Det søker da etter andre arenaer å være viktig på. Iom at barnet er lei seg og sinna, og ikke får bearbeidet disse følelsene hjemme, går det ut over de som ikke tar igjen på skolen. 

Så blir barnet på en måte avhengig. Det føler makt og en slags glede over å bestemme over andre og være sjefen i gjengen. Barnet føler seg lite verdt fra før, og klatrer dermed «opp i verdi» ved å gjøre seg bedre og mektigere enn andre; mobbe. 

De voksne må se, støtte og anerkjenne barnet først. Barnet må like seg selv, og ha mange gode opplevelser. Da har man kommet langt. Deretter kan man jobbe med respekt for andre, vennlighet osv. 

Tenk på det. Om du selv har en dårlig periode, om du føler ingen liker deg.. Om du bare opplever kjipe ting. Du går ikke strålende glad på jobb da. Du blir fort irritert på andre, kortere lunte om du er uenig med noen osv. Om noen ber deg skjerpe deg blir du bare sintere. Du tar kritikk verre enn du burde. Sånn er det med barn og. 

Anonymkode: 14d33...b53

[Sunnfjording]

Beste skolen og alle kan gjøre er å innse hvor enormt store fordeler barn får ved å være mobber, hva gjelder prestisje og popularitet. Det å legge vekk empati er så sterkt incentivert at det nesten er opplagt at barn får denne ondskapen i seg.

 

Først når man har skjønt hvor kraftig belønningen er for å være mobber vil de ansvarlige være motivert til å faktisk innføre så kraftige sanksjoner og mottiltak at det vil ha noe for seg.

[Jr.Garcon]

På 30.8.2018 den 10.50, HanneMari Egmont skrev:

Mobbing er et stort problem på mange skoler. I denne artikkelen på Klikk.no forteller en atferdsforsker om tre viktige temaer alle skoler må ta stilling til. Hva skolen gjør for å forebygge, hva de gjør for å oppdage mobbing, og hva de gjør når de har oppdaget mobbingen. 

Men hva kan foreldre gjøre, og hva har du gjort når det har forekommet mobbing?

 

Vi vil av og til poste artikler i forumet som vi tror dere vil finne interessante å diskutere. Dette er den første i denne serien.

Lære barnet å ta igjen og hevde sin rett!

Upedagogisk (men fakta) lær barnet at en mengde barn,tenåringer og voksne er motbydelige idioter, å idioter skal man ikke bry seg om/ta seg nær av her i livet. Kommer vel noen pedagoger som sier sånn "tenk å 😮 snakke sånn til et barn", men det er jo en realitet. Det er en stor fordel at et barn forstår og lærer dette. Hadde det ikke vært så mye - forstå seg ihjeeeel på alt og alle  mobbere osv. - så hadde det vært langt mindre mobbing. Min oppgave som far hadde vært at mine barn ikke skulle mobbe andre og at de skulle være snille og omsorgsfulle, MEN jeg måtte også ha lært de å ta igjen og slå tilbake om de ble utsatt for mobbing/om de så at andre ble utsatt for mobbing.

Mobbing i form av utfrysing osv. er vanskeligere , men som foreldre må man prøve å gi barnet sosiale ferdigheter og selvtillit fra ung alder. Dog ikke for mye selvtillit- barnet bør ha en vurderingsevne som stemmer med virkeligheten. Å igjen en verdi installert i seg at h*n ikke skal finne seg i dritt fra noen.

 

 

 

 

Endret 31. august 2018 av Jr.Garcon

[AnonymBruker]

Jeg tror på å legge ansvar på mennesker. Å lære barnet at det har et ansvar selv om han/hun ikke blir mobbet eller mobber - å inkludere og ta i forsvar. Alt for mange som snur ryggen til når det ikke gjelder dem selv. Og, det aller viktigste - ingen mobbing i hjemmet! Man trenger ikke å snakke om fru Olsen i nabohuset mens barna hører på. Man trenger heller ikke å ytre alle sine meninger på sosiale medier - for det får også barnet med seg. 

Anonymkode: e84a2...f09

[Tøytigern]

Lære barn å gjenkjenne når de selv mobber andre. Mange tror at de selv ikke er en mobber, fordi de har lært at det er grusomt å mobbe, og føler at de er jo "ikke sånn selv." Så de forstår ikke hvordan sin egen adferd erfares av andre barn.

Jeg var borti en gutt på 16 som fortalte at han hadde blitt fysisk og psykisk mobbet. Han sa det hadde vært veldig vondt, og det tror jeg på. Men han forstod det ikke selv når det var han som mobbet en annen gutt, med å henge ut denne gutten foran andre for ting denne  gutten ikke var komfortabel med. Da måtte vi andre fortelle han at det han bedrev var mobbing. Vi så at det gikk opp et lys, men før det skjønte han ikke at han bedrev mobbing selv.

Endret 31. august 2018 av Tøytigern

[Tøytigern]

Dessuten synes jeg man må slutte å ta på mobbere med silkehandsker, slik det gjøres i dag der mobberen skal "forstås" ... Nei, han skal ikke forstås. Han skal irettesettes og disiplineres.

Endret 31. august 2018 av Tøytigern

[Gjest PaN]

3 minutter siden, Tøytigern skrev:

Dessuten synes jeg man må slutte å ta på mobbere med silkehandsker, slik det gjøres i dag der mobberen skal "forstås" ... Nei, han skal ikke forstås. Han skal irettesettes og disiplineres.

Går vel an å irettesette, disiplineres og forstås?  

[Tøytigern]

1 minutt siden, PussLe! skrev:

Går vel an å irettesette, disiplineres og forstås?  

Så du mener man skal gi en mobber aksept for det de bedriver? "Ja, jeg skjønner deg godt" vil si du ikke har rett til å irettesette heller.

[Gjest PaN]

Akkurat nå, Tøytigern skrev:

Så du mener man skal gi en mobber aksept for det de bedriver? "Ja, jeg skjønner deg godt" vil si du ikke har rett til å irettesette heller.

Ikke aksept, men prøve å forstå hvordan de også har det og hva som gjør at de mobber. Å forstå er ikke det samme som å gi aksept  

[Tøytigern]

3 minutter siden, PussLe! skrev:

Ikke aksept, men prøve å forstå hvordan de også har det og hva som gjør at de mobber. Å forstå er ikke det samme som å gi aksept  

Da er vi enige. Men jeg synes det er en uting å si til disse mobberne at "Stakkars deg som har det så ille at du mobber. Huff ja, det er synd." Man kan som fagperson forstå sammenhengen, men man må slutte å gi uttrykk for den overfor mobberne. De tar ikke dobbeltmoralister på alvor. "Ja, du skjønner meg men sier at jeg ikke skal gjøre det. Men du hadde gjort det selv om du var i min situasjon." Da undergraver man sitt eget budskap til mobberen og gir en type aksept.

I dag kommuniserer man ut at "Stakkars den som mobber. Den har det vondt, den" Det føles urettferdig for de som mobbes, og med rette.

Endret 31. august 2018 av Tøytigern

[Kim91]

- ha fokus på lek og bygging av sosial kompetanse i barnehage og på barneskolen 

- innføre skoleuniform

- ikke la barna velge hvem de skal være på gruppe med f.eks i gymmen

- kurse barnas foreldre i hvordan man behandler andre mennesker

- gi hjelp til både mobber og mobbeoffer

Endret 2. september 2018 av Kim91

[Gjest Anonymus Notarius]

Tror et mobbefritt samfunn er en utopi. 

Foreldre kan selvsagt gjøre mye i oppdragelsen, men det er en myte at alle mobbere har dårlige foreldre. De fleste kommer fra helt normale hjem med normale, gode foreldre. Unger er ikke bare et produkt av foreldrene sine, de er egne individer. I en klasse (eller skole, vennegjeng osv) oppstår det en kultur, og dette er ikke noe foreldrene kan kontrollere. Det er ikke nødvendigvis sånn at de som mobber er ondskapen selv, men at mobbing oppstår som følge av gruppedynamikken i klassen. 

Ble mobbet/holdt utenfor selv da jeg gikk på skolen. Vi hadde et ræva klassemiljø, men jeg klarer ikke peke ut én person som mobber. Det ble liksom en del av kulturen at jeg (og et par andre) ikke ble inkludert.

[AnonymBruker]

Ble selv mobbet som barn, og det eneste som hjalp var fysiske svar. Hvis man vil hjelpe barn som blir mobbet, må man lære de til å stå opp for seg selv. Dette er en del av voksenopplæringen.

Anonymkode: 612ad...b32

[♥Missy♥]

Jeg tror at hvis man skal kunne forebygge mobbing, så bør foreldrene gå inn i seg selv først og fremst. Kjenne på sine verdier og holdninger til andre mennesker, og stå frem som gode eksempler for sine barn. Jeg tror mobbing kan oppstå i ulike miljøer på skolen, men likevel henger det sammen med hjemmesituasjonen til barna. Voksne som mobber andre og skriver stygt om andre på nettet, får gjerne barn som også gjør det samme.