hva gjør man når hjertet alltid brister pga sitt barn

[AnonymBruker]

Min sønn på 8 år har hatt vanskelige år pga det sosiale. Først ble han mobbet og utestengt fra lek i barnehagen slik at vi til slutt byttet barnehage for han. Han fikk det fint der i ett år før skolestart. Han kjente ingen når han begynte på skolen og hele første året var veldig tøft. Det var vanskelig å finne noen å leke med, og han kom ikke ordenlig inn i lek med de andre. Jeg har hatt veldig fint samarbeid med lærer, sosiallærer og sfo-ansatte, og jeg har selv invitert mange barn hjem hele tiden. Det hjalp etterhvert og han fikk venner. Han fikk en bestevenn, som var sterk sosialt og han ble venner med fler og mer populær. Så andre klasse var bra for han. Nå har han begynt i 3.klasse og bestevennen hans er ikke så interessert i han lenger. Han har igjen falt mer utenfor. Jeg vet ikke hvorfor eller hva som har skjedd. Jeg har spurt moren til vennen, hun vet ikke. Hele livet mitt, siden han ble mobbet i barnehagen har kun dreid seg om han og hvordan han har det. Jeg er hele tiden nervøs, og har vært redd for at dette skulle skje. Jeg føler at hjertet mitt brister hele tiden og jeg har vondt i magen. Jeg er sykemeldt fra jobb pga jeg klarer ikke konsentrere meg, tenker bare på han og er bekymret for han. Nå er han ensom igjen, og jeg føler meg så hjelpesløs ift hva jeg skal gjøre. Noen ganger angrer jeg på at jeg ble mamma, selv om det er grusomt å si, og jeg elsker han jo overalt. Men det er så grusomt å se at han har det vondt, og jeg er bekymret for fremtiden hans. Han er forøvrig en smart og skoleflink gutt, og det er ikke noe galt med han ift diagnose etc. Alle ansatte i barnehage, skole osv har sagt det. Det er mulig at mobbingen i barnehagen da han var så liten har preget han og gjort at han sliter litt sosialt tidvis. Men hvordan skal jeg leve med dette, og være en god mor samtidig som jeg er så redd for han og har så vondt av han?

Anonymkode: 0a3d7...ee9

[AnonymBruker]

Har du vurdert å bytte skole? Hva sier han selv om situasjonen? 

Anonymkode: a4d6f...ac9

[Raven.Writingdesk]

Er gutten din meldt inn i noen fritidsordninger ?

Hva da isåfall ?

Du må passe på å ikke krisemaksimere; at en bestevenn er mer perifer i perioder er naturlig. Om du legger opp til at gutten din er nærmest avhengig av denne bestevennen så er det overhodet ikke bra; bestevennen har ikke ansvar for din gutt, og din gutt bør ha flere sosiale «ben» å stå på, enn en venn.

Du beskriver ikke mobbing, bare at han «faller utenfor»

hva mener du med det? 

Hva sier skolen? Har han adferdsproblemer ? Er han asosial ? 

Ikke alle har mange venner, og de klarer seg bra likevel. Det viktigste er at gutten trives, uansett om han har to eller ti venner.

Jeg ser ikke at du beskriver guttens følelser overhodet men kun dine egne, og det gjør at jeg bekymrer meg for at du er mer selvsentrert og ser din rolle som offer, mer enn at du er en ressurs. 

Mødre (og fedre for den saks skyld) som tolker alt i verste mening, har dessverre en tenends for å «skape» mobbeoffer av sine egne barn. Det betyr IKKE at det er offeret sin egen feil (før noen misforstår og anklager meg for det) - men at et barn som blir rustet til å ikke «ta så tungt på det» og være litt mer psykisk robust er mindre «appellerende» for mobbere, enn noen som tar seg veldig nær av såre kommentarer, og/eller misforstår/krisemaksimerer situasjoner. (De gir mobbere hva de vil ha) 

Jeg vet ikke om det er gjeldende for dere, men merker meg at du 

1.) beskriver ikke grov mobbing men manglende popularitet (trenger ikke være noe problem det?)

2.) en bestevenn som tar mindre kontakt (sørg for at gutten ikke er avhengig av EN bestevenn 

3.) din egen psyke er veldig frynsete, du er sykmeldt pga dette.

- Vet gutten din at du er sykmeldt pga dette..? 

Endret 29. august 2018 av veggteppe

[AnonymBruker]

Det har vært 8 skoledager i tredjeklasse og du er sykmeldt fordi gutten din måtte starte litt på nytt etter ferien? Eller har du vært sykmeldt i fire år pga at han falt utenfor i barnehagen? Høres ut som du trenger hjelp. Har du ingen mann, venner eller familie som du kan snakke med om dine problemer? Kontakt fastlege, og be om henvisning til psykolog, flr du påfører din sønn sosiale problemer. 

Anonymkode: d4c95...410

[bettsa]

Vet ikke om sønnen din har noen hobby som håndball, fotball, korps eller lignende? Kan få nye venner gjennom fritidsinteresser.  Dette høres veldig trist ut og jeg har medfølelse med deg.  Eneste jeg kommer på er fritidsaktiviteter.  Skjønner at dette er tungt for deg.  Håper dere finner en løsning.

[Potatopotato]

Ta tak i deg selv. Bli sterk - ditt humør og din sinnstilstand smitter over på sønnen din. Om DU er sykemeldt og deprimert pga hans problemer , hva skal HAN gjøre da? Sykemelde seg fra skolen fordi han ikke er populær og bli hjemme med mamma? Nei

 

noen ganger ER livet kjipt og urettferdig. Noen mennesker liker deg og vil være din venn, og noen vil ikke det.! Sånn er det, og det er ikke nødvendigvis hyggelig, men vi må lære å takle det. 

Endret 12. april 2023 av Potatopotato
Skrivefeil

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen. Dere har helt rett, jeg må ta meg sammen og være mer positiv for min sønn. Det dere har skrevet er en vekker, og jeg er takknemlig for at dere har tatt dere tid. For å klarere noe, så har jeg vært sykemeldt 50 prosent i noen måneder, og nei, min sønn vet ikke at det er pga situasjonen rundt han. Jeg jobber turnus, og ekstravakter og har jobbet mer og mindre i perioder, så sånnsett er det ikke sikkert han merker helt at jeg er mer hjemme. Jeg ble først sykemeldt pga han begynte å havne i mange slåsskamper på skolen. Det ble for mye for meg, og slåsskampene har det blitt slutt på etter jeg ble sykemeldt. Kanskje tilfeldig men. Jeg bor med pappaen, men han er veldig opptatt med karriere, så i praksis så er jeg stort sett alenemor, vi ser han ikke så mye. Sønnen min går nå på fotball, som jeg er veldig takknemlig for, jeg har forsøkt masse aktiviteter for han som han har nektet å fortsette på, men endelig godtok han fotball og det er så klart svært positivt.

Jeg har aldri brydd meg om at han skal være populær, selv om det kanskje fremsto sånn i innlegget. Jeg vil bare at han skal være inkludert og ha en stemme. At han fikk den bestevennen har vært viktig for hans selvbilde pga før han fikk han, så var han stille, og hadde lite tro på seg selv. Denne vennen har fått han til å skinne. Derfor blir jeg redd når denne vennen mister interessen, fordi jeg er redd at det går tilbake til slik det var. Selv om jeg er selvsagt enig i at dette barnet ikke er ansvarlig for min gutt. Men det som har skjedd er at han plutselig ikke vil komme på besøk mer, og min sønn blir lei seg av det, og skjønner ikke hvorfor. Jeg inviterer andre gutter på besøk, og jeg vet at det beste er å ha flere å spille på.

Jeg er nok også redd pga i barnehagen hvor han ble mobbet, så fikk vi ikke vite om det før etter det hadde gått lang tid. Jeg bebreider meg selv for at jeg ikke fant det ut før, og jeg er nok redd nå for at noe lignende skal skje uten at jeg får det med meg, derfor blir jeg hypersensitiv på alle mulige tegn på avvisning. Men dere har helt rett; det er ikke bra for min sønn at jeg er slik; jeg må være mer avslappet og tenke at det går bra.  Dere har også rett i at jeg må oppsøke hjelp, og det skal jeg gjøre i morgen. Uansett hva som skjer med barna på skolen så må jeg være sterk og positiv for han. .

Anonymkode: 0a3d7...ee9

[Sunnfjording]

Delt på hva jeg tenker her. Mobbing i barnehagen er et undervurdert problem og kan gjøre enorm skade på hvordan et barn relaterer seg til andre og fungerer i klassegruppen. Dette med at barnehager og skoler ikke gir beskjed til hjemmet om at det foregår mobbing er et enormt problem, og du kan slett ikke stole på at du vil få denne beskjeden i tide. På ingen måte.

 

Men som de andre sier her, så lyser ikke farelampene ekstremt helt av hva du beskriver av nåsituasjonen, og du vil helt sikkert kunne ha stort utbytte av å få hjelpe til å deale med dette, for denne bekymringen kommer du uansett alltid til å ha i deg etter det du har opplevd. Kjempebra at han er med på fritidsaktivitet, men det er lov å følge litt med ekstra og se etter hvordan han fungerer i gruppa der.

Endret 29. august 2018 av Sunnfjording