AnonymBruker Skrevet 28. august 2018 #1 Skrevet 28. august 2018 Dere som har flere barn, kan dere helt ærlig si at dere er like glad i begge to? Eller alle tre, fire osv... Anonymkode: ec2ca...b5a
AnonymBruker Skrevet 28. august 2018 #2 Skrevet 28. august 2018 Har to barn. De er som natt og dag. Elsker dem like mye. Rettere sagt: er uendelig glad i dem begge. Anonymkode: d1c33...db0 2
AnonymBruker Skrevet 29. august 2018 #3 Skrevet 29. august 2018 9 timer siden, AnonymBruker skrev: Har to barn. De er som natt og dag. Elsker dem like mye. Rettere sagt: er uendelig glad i dem begge. Anonymkode: d1c33...db0 Samme her. Men klaffer personlighetsmessig bedre med jenta mi enn med gutten.. Anonymkode: eecf8...480
stan Skrevet 29. august 2018 #4 Skrevet 29. august 2018 Jeg tror ikke kjærlighet i forhold til barn dreier seg om mer eller mindre. Enten er den der eller ikke. Det som kan være forskjellig er hvordan man rent praktisk omsetter den i handling. Kunsten er vel å imøtekomme ulike behov på en god måte. 3
AnonymBruker Skrevet 29. august 2018 #5 Skrevet 29. august 2018 Like mye. De er forskjellig kjønn og alder, så hvordan vi prater, koser og leker sammen er veldig forskjellig. Anonymkode: ca237...a53 1
AnonymBruker Skrevet 29. august 2018 #6 Skrevet 29. august 2018 Har 2. Selvfølgelig liker jeg den ene bedre enn den andre. Noe annet ville vært umulig. Ser at flere her inne ser stort på det. Antakelig fordi de føler at de må. Anonymkode: 4c2e4...073 1
AnonymBruker Skrevet 29. august 2018 #7 Skrevet 29. august 2018 Jeg har to jenter, de er veldig ulike, men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg elsker begge uendelig høyt. Det er så gøy å se dem vokse til, og å se hvilke personlighetstrekk som dukker opp. Jeg skjønner ikke at jeg har vært så heldig å få så fine unger, de er virkelig de kuleste små menneskene man kan tenke seg Hos oss tror jeg det er 50/50 gener og oppvekst, for jeg kan ikke si at jeg/vi har noen bedre oppdragerevner enn andre, de er bare veldig greie å ha med å gjøre. Yngste er litt mer "kantete" enn storesøster, som er veldig "rund", men det er likevel veldig greit å forholde seg til henne, hun har enormt med empati og roer seg kjapt ned igjen. Anonymkode: adefb...d4a
AnonymBruker Skrevet 29. august 2018 #8 Skrevet 29. august 2018 Jeg har en sønn og en datter, og jeg er glad i dem på forskjellige måter. Min datter har personlighet som likner min, både på godt og vondt. Min sønn har personlighet som likner min manns, på godt og vondt der også. Er jo tiltrukket av mannen min nettopp pga hans personlighet, så jeg synes sønnen min er en utrolig grei gutt. Datteren min har jeg mer til felles med, så det er enklere å finne på ting med henne. Dersom alle fire skal gjøre en aktivitet eller reise et sted, blir det ofte at jeg ender opp med datteren vår, og mannen ender opp med sønnen vår. Så ja, min mann og jeg har kanskje hver vår favoritt? Anonymkode: 78503...e18
DominantHr Skrevet 29. august 2018 #9 Skrevet 29. august 2018 Nei, kjærlighet til barn er ikke noe nullsumspill, i betydningen at det er en pott som det må deles på. Har man ett barn og får ett til, halveres ikke kjærligheten til den første, men potten blir dobbel så stor. Det er ikke noe politisk korrekthet at jeg er like glad i begge mine barn. Den kan arte seg noe forskjellig, avhengig av situasjon, men den er like sterk til begge. Det er også flott å kunne ha dem alene. Da kan man fokusere bare pa den ene der og da. Jeg vet om folk som forskjellsbehandler og/eller har en asymmetri når det gjelder kjærlighet til det ene barnet på bekostning av den eller de andre. Dette skjønner den eller de som blir "underkjent". Resultatet er sår som aldri vil eller kan gro. Konsekvensen blir at når foreldrene dør, tar de resten av familien med seg i grave. Man høster som man sår. 4
Pupperulla Skrevet 29. august 2018 #10 Skrevet 29. august 2018 Har 3 jenter og jeg er uendelig glad i den alle sammen. Har aldri tenkt tanken på at noen er mer glad i et av sine barn🤔
Lycka Skrevet 29. august 2018 #11 Skrevet 29. august 2018 Jeg har en av hver. Vil ikke si at jeg er mer glad i den ene enn den andre. De er veldig forskjellige og har begge sine gode og ikke fullt så gode sider. Elsker dem like mye uansett ❤
AnonymBruker Skrevet 29. august 2018 #12 Skrevet 29. august 2018 Jeg har tre veldig forskjellige barn, og derfor trigger de ulike former for omsorg og kjærlighet, men jeg elsker dem selvfølgelig alle, og ville uten å nøle gå i døden for hver og en av dem. Anonymkode: 26028...ebc
AnonymBruker Skrevet 29. august 2018 #13 Skrevet 29. august 2018 Elsker begge barna mine akkurat like høyt! Var veldig bekymret for dette da jeg fikk nr. 2 - for jeg så ikke for meg at det gikk an å elske noen like høyt som jeg elsket nr. 1. Men det gikk veldig fint 😄 Anonymkode: d38d0...e9f 2
AnonymBruker Skrevet 29. august 2018 #14 Skrevet 29. august 2018 Like mye, men på forskjellige måter, da de er forskjellige, hvis det gir mening😂 Anonymkode: 98cdd...630 1
AnonymBruker Skrevet 29. august 2018 #15 Skrevet 29. august 2018 Nei! De er jo to forskjellige personligheter, så derfor blir jo forholdet deretter. Men har begge i tankene HELE tiden. Kunne aldri valgt den ene foran den andre. Anonymkode: c57e4...b2b
AnonymBruker Skrevet 29. august 2018 #16 Skrevet 29. august 2018 Såklart elsker jeg begge to like høyt. Men eldste barnet har fått personligheten og nykkene til x, så det går litt i kræsj der 🙄 Anonymkode: 4d8a4...cf6
AnonymBruker Skrevet 29. august 2018 #17 Skrevet 29. august 2018 Elsker alle tre barna våre helt uendelig mye. Er mere gnisninger og irritasjon med den ene akkurat nå, men det er pga alder og testing av grenser. Håper forholdet blir fint og harmonisk igjen snart. Anonymkode: ab005...761
AnonymBruker Skrevet 29. august 2018 #18 Skrevet 29. august 2018 Elsker alle like høyt. Uendelig mye. Samtidig så tror jeg det er vanlig å ha mer til felles med noen av barna. Jeg har en datter som minner svært mye om meg selv da jeg var tenåring, rolig lesehest som reflekterer mye. Dermed kjenner jeg også igjen mange sider av henne, og forstår henne mer intuitivt. Min sønn er derimot en helt annen type, han er høyt og lavt, ekstremt sosial og fotballgæren. Han er lengre fra meg i lynne og interesser, og jeg må dermed jobbe litt mer for å forstå hvordan han tenker og føler om ting. Men kjærligheten er lik Anonymkode: a6463...ed9
Vera Vinge Skrevet 29. august 2018 #19 Skrevet 29. august 2018 Er like glad i de tre barna mine. Selv om jeg har hatt den eldste i livet mitt seks år lengre enn den yngste, er jeg like glad i den yngste. Vet noen kan bruke litt tid på å bli like glad i det nyeste barnet, men sånn har det ikke vært for meg. Når det gjelder mine to eldste, har de litt ulik personlighet, der den ene på mange måter er som mannen min og den andre veldig lik meg både i utseende og type. Det gjør at jeg på en måte mer intuitivt kan forstå ham, men er like glad i den andre likevel. Det betyr bare at jeg må jobbe litt hardere for å håndtere den andres utfordrende sider.
Arkana Skrevet 29. august 2018 #20 Skrevet 29. august 2018 Jeg er like glad i alle de tre barna mine. Det er ikke alltid det er lett å like alle like mye i perioder hvor en eller flere er mer krevende og hvor de trykker på alle knappene mine og vel så det, men kjærligheten til dem er alltid like høy. Det er egentlig litt fascinerende. De er så ulike og jeg setter pris på ulike trekk ved dem alle og innimellom kan jeg bli både sint, oppgitt eller irritere meg grønn over ting, men jeg kan likevel med hånden på hjertet si at jeg elsker dem alle uendelig mye og akkurat like mye.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå