Å la småbarn gråte

[AnonymBruker]

Bare lurer på en ting.. jeg har kun et barn, så mulig jeg er litt mer hønemor og ikke vet bedre.. 

Et barn i våre omgivelser på rundt halvannet år har ubehag (kløe) og er urolig pga det. På kveldene går barnet rundt i huset og skriker, ofte uten å bli trøstet. Barnet vil bli holdt hele tiden, men er litt tung, så foreldrene orker ikke så mye av det. Barnet er slett ikke utrøstelig, men vil bare ha ekstra kontakt på kvelden. H*n får jo det, men virker som det ikke er nok. De har flere barn (som er i skolealder), så kanskje derfor de tar litt lettere på det enn jeg. 

Barnet mitt derimot er veldig rolig og har ingen plager, kanskje jeg ville gjort det samme om jeg var i deres situasjon.. 

Er det normalt å la de små gå å skrike egentlig? I hvilke tilfeller mener andre at det er innafor? Jeg bare spør, for jeg vil ikke gå rundt å tenke at det er feil, når det kanskje er helt normalt?

 

Anonymkode: c94d5...498

[AnonymBruker]

Det er ikke normalt i min verden, og jeg ville aldri latt mitt eget barn med stort behov for trøst og fysisk kontakt grunnet kløe og ubehag (eller andre årsaker for den saks skyld) gå rundt og gråte alene. 

Anonymkode: 4c081...f38

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke normalt i min verden, og jeg ville aldri latt mitt eget barn med stort behov for trøst og fysisk kontakt grunnet kløe og ubehag (eller andre årsaker for den saks skyld) gå rundt og gråte alene. 

Anonymkode: 4c081...f38

Er det jeg tenker også.. får helt vondt med en gang bretten kommer hos min. Har alltid hørt at man tar litt lettere på det når man får fler, men veit ikke jeg as..

Anonymkode: c94d5...498

[Blueblizz]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke normalt i min verden, og jeg ville aldri latt mitt eget barn med stort behov for trøst og fysisk kontakt grunnet kløe og ubehag (eller andre årsaker for den saks skyld) gå rundt og gråte alene. 

Anonymkode: 4c081...f38

Ikke jeg heller.

[AnonymBruker]

Jeg har også et barn i min omgangskrets som jeg vet ikke har blitt plukket opp/trøster når det har "sutret" helt fra det var liten. Nå er barnet større (3 år), og kan fremstå utad som et tillitsfullt barn. Barnet smiler hele tiden, og da mener jeg HELE tiden, og har ingen sperrer for å ta kontakt med fremmede og finnes ikke "kledelig" beskjeden når det møter nye mennesker. Barnet har ingen andre følelsesuttrykk i ansiktet enn dette påklistrede smilet. For meg fremstår barnet som veldig utrygg, og klarer ikke å spille på hele følelsesregisteret sitt i nye/ukjente/ubehagelige situasjoner. Det har jo lært seg at det ikke nytter, da det blir oversett uansett.

Så nei, jeg ville ikke ha latt ett barn, som forsøker å kommunisere med foreldrene sine via gråt, ligge eller være alene uten å få trøst. Det er heller ikke normalt blant våre venner med barn (bortsett fra overnevnte eksempel).

Anonymkode: 4fe37...747

[Gjest BearMama]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bare lurer på en ting.. jeg har kun et barn, så mulig jeg er litt mer hønemor og ikke vet bedre.. 

Et barn i våre omgivelser på rundt halvannet år har ubehag (kløe) og er urolig pga det. På kveldene går barnet rundt i huset og skriker, ofte uten å bli trøstet. Barnet vil bli holdt hele tiden, men er litt tung, så foreldrene orker ikke så mye av det. Barnet er slett ikke utrøstelig, men vil bare ha ekstra kontakt på kvelden. H*n får jo det, men virker som det ikke er nok. De har flere barn (som er i skolealder), så kanskje derfor de tar litt lettere på det enn jeg. 

Barnet mitt derimot er veldig rolig og har ingen plager, kanskje jeg ville gjort det samme om jeg var i deres situasjon.. 

Er det normalt å la de små gå å skrike egentlig? I hvilke tilfeller mener andre at det er innafor? Jeg bare spør, for jeg vil ikke gå rundt å tenke at det er feil, når det kanskje er helt normalt?

 

Anonymkode: c94d5...498

Det er kun ved 2 anledninger jeg ikke plukker opp sønnen min og det er når han er sinna og frustrert og gir tydelig uttrykke at han  ikke ønsker nærhet(varer som oftest i underkant av et minutt før sinne går over til lei seg og da er det kos for alle penga)

Og ved klaging og klagegråt ved legging(da eskalerer det fordi han er overtrøtt), men er selvsagt i nærheten og gir kos om han blir lei seg eller gråter sårt(og ja, det er stor forskjell på klagegråt og sår gråt. Det vet han at vi vet nå, så han har så og si sluttet med klagegråt fordi han vet at han ikke får oppmerksomhet for det lenger). 

Utover det så er det alltid unntakstilstand for alt om barnet er sykt, har ubehag eller andre påkjenninger som kløe etc. Da får han selvsagt så mye kos og oppmerksomhet som han ønsker selv ved legging/på natten. 

Hadde han hatt en dag der han tydelig var lei seg pga f.eks kløe, som jeg skjønner er ufattelig slitsomt, ubehagelig og slitsomt hadde jeg holdt han hjemme eller hentet han i barnehagen tidlig om barnet hadde gitt uttrykk for at det trengte mer nærhet, kos og trygghet enn ellers. 

Et barn som søker nærhet skal alltid få det.

[AnonymBruker]

Hvis de synes han er for tung å bære på, tips de om bæretøy. Mini er 2 og noen dager når han er ekstra sliten,  bærer jeg ham på magen hjem fra barnehagen (han ber om det selv). Både liten og stor har godt av den nærheten. 

Anonymkode: 5c76b...379

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bare lurer på en ting.. jeg har kun et barn, så mulig jeg er litt mer hønemor og ikke vet bedre.. 

Et barn i våre omgivelser på rundt halvannet år har ubehag (kløe) og er urolig pga det. På kveldene går barnet rundt i huset og skriker, ofte uten å bli trøstet. Barnet vil bli holdt hele tiden, men er litt tung, så foreldrene orker ikke så mye av det. Barnet er slett ikke utrøstelig, men vil bare ha ekstra kontakt på kvelden. H*n får jo det, men virker som det ikke er nok. De har flere barn (som er i skolealder), så kanskje derfor de tar litt lettere på det enn jeg. 

Barnet mitt derimot er veldig rolig og har ingen plager, kanskje jeg ville gjort det samme om jeg var i deres situasjon.. 

Er det normalt å la de små gå å skrike egentlig? I hvilke tilfeller mener andre at det er innafor? Jeg bare spør, for jeg vil ikke gå rundt å tenke at det er feil, når det kanskje er helt normalt?

 

Anonymkode: c94d5...498

Men hva skal de gjøre da? Det er jo en umulighet å gå å bære og trøste  en 1,5 åring hele tiden og fremdeles være en til stede for eldre barn også. Er det en kort periode på noen få dager går det jo, men ikke i lengden. Middag må lages, lekser må gjøres, kjøring til håndballen etc. Skal de eldre barna vike på alt på grunn avdet yngre søskenet? hvor lenge da? Hvor lenge er det innafor?

Jeg tenker at det er innafor så lenge barnet får masse god omsorg ellers. Det er ikke som om en liten tid på kvelden med mindre oppmerksomme foreldre nuller ut all annen god omsorg. 

Anonymkode: 4ef86...4b5

[AnonymBruker]

Men hvor mye observerer du egentlig av dette da? Du er vel ikke der hele tiden? Kan godt tenkes barnet får trøst, men om det er timesvis med dette og foreldrene har andre barn også, så må man naturlig nok sette barnet ned av og til. 

Anonymkode: ac646...a10

[AnonymBruker]

Takk for forskjellige meninger! Situasjonen vår tilsier at jeg ser dette ofte nok til å spørre. Barnet gråter en del, og er av dem med mye energi og finner på mye sprell. Tror h*n bare vil ha litt ekstra kos og kontakt, man merker det med en gang vi plukker opp barnet og snakker med det. Da blir h*n glad og rolig. Jeg skjønner jo forsåvidt at omsorgen må deles på alle og at det ikke alltid er så lett når det er så mye å få gjort, men det er som oftest verst om kveldene, og det har foregått lenge, og jeg kjenner jeg ville absolutt prioritert annerledes i en slik situasjon. Men da er vel kanskje ikke dette helt normalt og håper det ordner seg.. 

Burde jeg ta det opp med samboeren min og tilby oss å hjelpe? (Vi er nære)

Anonymkode: c94d5...498