En vond helg... :-(

[Gjest Anonymous]

Kjæresten min har fått ny jobb, og jobber 12-14 hver dag. det sier seg jo selv at det ikke blir så veldig mye tid til overs. Jeg har en 8-4 jobb,og går og gleder meg til å treffe ham om kvelden. Vi bor ikke sammen. I de siste ukene har jeg følt meg veldig tilsidesatt; før han begynte i denne nye jobben var han kjærlig, romantisk og bare helt herlig! Herregud, som jeg elsker han... I går hadde vi ikke sett hverandre hele dagen, så jeg ringte på kvelden og lurte på om jeg kunne komme oppom. Dro opp til han, og vi hadde en lang prat om forholdet. Jeg sa at jeg følte meg til tider liten, ubetydelig, og at jeg trengte oppmerksomhet. Før var han veldig flink til å sende søte sms'er; om at han savnet meg, er glad i meg osv. Det har vært veldig dødt på dette området i det siste.

Han sa at han har veldig mye å gjøre hele dagen, og er i en situasjon det alle skal ha tak i han hele tiden. ( Han har en front-office stilling som megler). Han er i telefonen hele dagen, og når han er ferdig på kvelden, er han ofte surrete i hodet, og trenger litt alene-tid. dette har han tenkt på flere ganger;at når jeg kommer til han for å overnatte, så er han egentlig veldig sliten, og vil ha fred, men tør ikke si dette av samvittighet for meg.Han får også dårlig samvittighet for at når vi ha planlagt noe om kvelden, så må han ofte avlyse, pga at han blir sittende så mye lenger på jobb enn forventet.Han sa også at han i denne tiden fremover nå, så trenger han albue-rom; han trenger å få pleie seg selv litt i første omgang, for å kunne ha det bra i forholdet. dette er et ny-oppstartet firma, alle må gi 150% for å få det til å gå rundt. Han ville veldig gjerne at forholdet vårt skulle fungere, men at vi måtte tilpasse ting litt, slik at han fikk tatt vare på seg selv, og at han ikke gikk med dårlig samvittighet overfor meg, når han egentlig var veldig sliten. Jeg skjønner jo alt dette, likevel føler jeg meg veldig trist.Jeg vil så gjerne at dette skal fungere; jeg elsker han mer enn jeg trodde jeg kunne gjøre noengang! Han sa at han føler veldig sterkt for meg, at han elsker meg, men at jeg måtte skjønne at han har et enormt press på seg. Han sa også at når jeg ringer han på jobben og avslutter alle samtaler med at jeg er glad i ham ( og forventer å høre det i retur) så er det ofte det er mye folk rundt ham, og han blir litt "lei" av hele setningen, fordi den kommer ofte i en totalt upassende sitasjon.

Han har gjort så enormt mye for meg; gitt meg så mye å bli glad i, og nå er det min tur til å gjøre noe for ham.Likevel føler meg litt trist;jeg har alle disse gode minnene fra da han var i samme jobbsituasjon som meg, og vi hadde så mye gøy sammen om ettermiddagen. Nå er han mye sliten, og trenger fred.Jeg skjønte veldig godt hans side av saken etter å ha fått prate med han i går; jeg synes selv jeg har vært ganske egoistisk - jeg har kun sett min side av saken, og syntes synd i meg selv fordi jeg ikke har blitt degget og dullet med slik som før... Det var utrolig godt å få snakket ut,dette har virkelig gnaget på meg. vi ble enige om at vi for å få dette til å fungere, så må vi har en mer åpen dialog, der han kan si at han trenger fred uten å få dårlig samvittighet.

Trenger litt synspunkter her - vil så gjerne at dette skal fungere!!

[smidja]

Jeg forstår han veldig godt, og det virker det jo som om du gjør også. Og jeg leser mellom linjene her at om du ikke gir han den freden han trenger, så kommer ikke forholdet til å vare.

Du vet nå hvordan han har det, og hva han tenker og føler. Du vet f.eks at for han blir det vanskelig når du avslutter med at du er glad i han når du har snakket med han i tlf. Avslutt neste gang med f.eks å si: Vi sees vennen min. Eller noe sånt.

La han får trekke seg unna når han trenger det. Du kommer til å få igjen for det med tifold når han kommer seg litt ovenpå igjen.

Ja, du har det vondt og vanskelig nå du også. Derfor må DU også pleie deg, så du er opplagt når han er det. Og ikke sitt hjemme og vent på at han skal få tid til deg. Gå ut med venner og besøk familie og gjør helt andre ting.

Bare vent skal du se, om du er tålmodig nå er det stor sansynlighet for at dere blir gammel sammen

Lykke til!

[Gjest Anonymous]

Tusen takk for svar; Smidja Jeg skjønner han veldig godt, og tror du har rett i det du skriver.... Jeg må bli flinkere til å aktivisere meg selv, ikke sitte å vente på at han har tid til meg. dette er en mann jeg vil gjøre alt og litt for, jeg vil at forholdet vårt skal vare! Hm, merkelig, er så mange tanker som har snurret rundt i hodet mitt; og nå ser jeg hvor selvsentert jeg har vært....

[Gjest Pjusk]

Jeg skjønner faktisk kjæresten din veldig godt og synes du skal gi ham litt mer "albuerom" som han etterspør. Det er fryktelig med forhold der du føler deg "kvalt". Jeg synes han virker ærlig og fornuftig.

Jeg skjønner jo selvfølgelig samtidig at du synes det er leit. Men du har nesten ikke noe valg - enten må du være sammen med en som (i perioder?) jobber mye eller du må bryte ut.

Han sa også at når jeg ringer han på jobben og avslutter alle samtaler med at jeg er glad i ham ( og forventer å høre det i retur) så er det ofte det er mye folk rundt ham, og han blir litt "lei" av hele setningen, fordi den kommer ofte i en totalt upassende sitasjon.

Dette har jeg også fuyll forståelse for at han kan synes er vanskelig!

[smidja]

Tusen takk for svar; Smidja Jeg skjønner han veldig godt, og tror du har rett i det du skriver.... Jeg må bli flinkere til å aktivisere meg selv, ikke sitte å vente på at han har tid til meg. dette er en mann jeg vil gjøre alt og litt for, jeg vil at forholdet vårt skal vare! Hm, merkelig, er så mange tanker som har snurret rundt i hodet mitt; og nå ser jeg hvor selvsentert jeg har vært....

Når man finner den rette så er det sånn at man vil være sammen med personen så ofte som overhodet mulig. Og det er helt naturlig. Og om du kan gjøre alt for han og litt til, så vet du jo hva du kan gjøre. Nettopp det han ber deg om. Og han er jo glad i deg, ellers hadde han ikke tatt den praten.

Og jeg vet av erfaring at det dummeste man gjør er å sitte hjemme og vente... og vente... Det gjør det bare veldig vondt for deg selv.

Du kommer til å få det bra sammen med han, og husk at tålmodighet er en dyd

[Gjest Anonymous]

Takk igjen for fint svar Smidja! Hvis det er tålmodighet og albuerom som skal til nå, så skal jeg gi ham det :-)

[Gjest Meg som startet]

Er så glad!! idag kom jeg hjem til roser på døren, og han ringte i sted og var så lei seg... han vil satse på dette, kalte meg go'tutta si.. for livet ut!! han har tenkt mye i dag, og funnet ut at han vil satse - selv om vi får en tøff periode fremover (han skal reise endel også) så ser det mye lysere ut... til helgen skal vi feire!

[Gjest MrsL]

Det er så herlig når ting ordner seg

[smidja]

Så deilig!!!!

[Gjest Anonymous]

Så bra for deg. Høres ut som om du har funnet en skikkelig herlig gutt.

Trist for dere at han må jobbe så mye, men forhåpentligvis er det bare en periode dere må jobbe dere igjennom. Det hjelper helt tydelig at dere snakker sammen om følelsene deres rundt denne perioden. Fortsett med det, så slipper du så mange flere av disse nedturene.

Selv er jeg i den motsatte enden med en mann som er arbeidsledig. Det er også en stor utfordring men jeg har lært meg å akseptere å ikke ta alt personlig og at det er perioder i livet hvor andre ting enn forholdet tar opp tid og krefter.

Menn har et annet forhold til jobb/ ikke jobb enn kvinner, tror jeg - og det kan være vanskelig å akseptere for oss.

Lykke til begge to med jobb og forhold!

[nat26]

Så bra for deg. Høres ut som om du har funnet en skikkelig herlig gutt.

:enig_animasjon: