Engelsk/norsk fordypning

[AnonymBruker]

Gjelder både ungdomsskole og videregående.

Lurer egentlig på hva fagene innebærer. Jeg husker på videregående, valgte jeg engelsk fordypning fordi jeg var GOD i faget og ønsket å FORDYPE meg og lære mer. Jeg ble nesten sjokkert over det lave nivået i engelsk hos de andre i klassen. Det var veldig lavt, så undervisningen ble også deretter. 

Nå hørte jeg om noen som også var overrasket over lavt nivå i engelsk hos de som valgte faget i ungdomsskolen.

Så jeg lurer da på om det er vi som ble overrasket som tok feil? Er engelsk fordypning for de som er svake i engelsk? 

Det er vel det samme med norsk fordypning også. 

Er disse valgfagene for de svake eller sterke?

Jeg er hverken lærer eller forelder, så jeg har ikke fått noe innblikk i hvordan dette fungerer. Har kun min egen erfaring å gå etter, samt det jeg har hørt av andre. Er sikkert noen her inne som vet mer enn meg.  

Anonymkode: 7aa65...2ac

[AnonymBruker]

Poenget med engelsk og norsk fordypning har vel vært at det skal være et fag man kan fordype seg i, men det har blitt et slags støttefag for de som sliter i det obligatoriske faget også. Selv hadde jeg engelsk fordypning på ungdomsskolen og det var egentlig helt som de andre engelsktimene. 

Anonymkode: 51cf7...acb

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Poenget med engelsk og norsk fordypning har vel vært at det skal være et fag man kan fordype seg i, men det har blitt et slags støttefag for de som sliter i det obligatoriske faget også. Selv hadde jeg engelsk fordypning på ungdomsskolen og det var egentlig helt som de andre engelsktimene. 

Anonymkode: 51cf7...acb

Det har blitt et støttefag for de som sliter...

Har blitt. Hvordan skjedde det egentlig? Får ikke elevene beskjed om hva faget inneholder? Som jeg kan huske, skjønte jeg at dette var for viderekomne da jeg valgte faget. Men nå er det så lenge siden at jeg husker ikke hva slags informasjon vi fikk om faget utover hva det het. 

Læreplanen kan vel ikke bli fulgt når elevene misforstår hvilket fag de har søkt på. Lærerne burde jo kun tillate de med gode karakterer i faget å ta fordypning syns jeg. Eller så burde både navnet og læreplanen endres. 

Synd at det skal være vanskelig for de som er sterke i et fag å lære mer. De blir overkjørt av de som er svake i faget. Jeg mener jo selvsagt ikke at de som er svake ikke skal få hjelp og tilpasset opplæring, men de burde få et eget tilbud.

Litt interessert i å høre hva andre mener om dette også.

Anonymkode: 7aa65...2ac

[AnonymBruker]

Har alltid vært på høyt nivå i engelsk, og var så å si flytende i 6. klasse(tilbakemelding fra lærer). Da tiden var kommet for å velge språkfag, valgte jeg engelsk fordypning fordi jeg var inne i en sånn rar fase der jeg hadde en fetisj for USA, og hadde bestemt meg for å flytte dit så snart jeg var gammel nok til å flytte ut 😂 Tenkte derfor at det var lurt med så mye engelsk som mulig. 

Ante ikke at nivået på undervisningen var så på trynet, og at de i klassen min var så dårlige. Jeg sov meg stort sett igjennom det alle tre årene på ungdomsskolen, og fikk sekser hvert år. Læreren spurte MEG om ord fordi hun ikke var sikker selv. Hele greia var håpløs og jeg angret ganske fort. Fikk tilbud om å bytte til spansk i 9. klasse, men med advarsel om at det var fare for å komme opp i spanskeksamen, så det holdt meg igjen. Om faget er så dårlig over hele landet og det ikke finnes planer om å forbedre det, synes jeg absolutt at det i det minste bør skifte navn til noe som er mindre misvisende. 

Anonymkode: b5a31...ed1

[AnonymBruker]

Poenget er vel at de svakeste også må være et sted. Hvis du ikke klarer å ha fransk, tysk eller spansk, så er mer norsk eller engelsk svaret. Så fordypning fungerer som et støttefag. 

Anonymkode: 15dfa...c2a

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker said:

Poenget er vel at de svakeste også må være et sted. Hvis du ikke klarer å ha fransk, tysk eller spansk, så er mer norsk eller engelsk svaret. Så fordypning fungerer som et støttefag. 

Anonymkode: 15dfa...c2a

Men er det poenget for faget, og er målene fra læreplanen i norsk/engelsk fordypning på et lavere nivå enn den ordinære engelskundervisningen?

Ser vi på læreplanen for engelsk fordypning etter 10.trinn virker det absolutt ikke som et støtte/hjelpefag.

• eksperimentere med enkle oversettelser mellom norsk og engelsk, skriftlig eller muntlig, og samtale om hvordan mening endres i forhold til ordvalg
• presentere eksempler på forskjeller mellom ulike varianter av engelsk
• eksperimentere med ulike skriftlige og muntlige uttrykksformer i ulike sjangere
• lese og presentere et utvalg selvvalgt skjønnlitteratur og sakprosa

Dette er bare noen utdrag.

En 10.klassing med lavt nivå i engelsk vil jo ikke få til dette. Vedkommende vil helt sikkert ha bruk for å jobbe med grunnleggende grammatikk og begreper, øve på å snakke engelsk, forstå språket, lese enkle bøker og tekster bestemt av lærer. Her står ingenting om fks ordbøying og setningsstruktur, så det er vel meningen at dette skal de kunne godt nok fra før.

 

Anonymkode: 7aa65...2ac

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men er det poenget for faget, og er målene fra læreplanen i norsk/engelsk fordypning på et lavere nivå enn den ordinære engelskundervisningen?

Ser vi på læreplanen for engelsk fordypning etter 10.trinn virker det absolutt ikke som et støtte/hjelpefag.

• eksperimentere med enkle oversettelser mellom norsk og engelsk, skriftlig eller muntlig, og samtale om hvordan mening endres i forhold til ordvalg
• presentere eksempler på forskjeller mellom ulike varianter av engelsk
• eksperimentere med ulike skriftlige og muntlige uttrykksformer i ulike sjangere
• lese og presentere et utvalg selvvalgt skjønnlitteratur og sakprosa

Dette er bare noen utdrag.

En 10.klassing med lavt nivå i engelsk vil jo ikke få til dette. Vedkommende vil helt sikkert ha bruk for å jobbe med grunnleggende grammatikk og begreper, øve på å snakke engelsk, forstå språket, lese enkle bøker og tekster bestemt av lærer. Her står ingenting om fks ordbøying og setningsstruktur, så det er vel meningen at dette skal de kunne godt nok fra før.

 

Anonymkode: 7aa65...2ac

Joda, på sitt nivå, så klarer de det. Se på siste mål for eksempel, det står ikke noe der om vanskegrad. Dette er ganske enkle mål. 

Anonymkode: 15dfa...c2a

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker said:

Joda, på sitt nivå, så klarer de det. Se på siste mål for eksempel, det står ikke noe der om vanskegrad. Dette er ganske enkle mål. 

Anonymkode: 15dfa...c2a

I læreplanen for engelsk etter 10.trinn står det ingenting om å lese skjønnlitteratur og sakprosa. Det står bare «tekster». Her er det tydelig at læreplanen for den generelle opplæringen av engelsk åpner for mer tilrettelegging enn læreplanen for fordypning. Når det er snakk om skjønnlitteratur skal du gjerne lese en hel bok. En tekst kan derimot være så enkelt som en sangtekst eller en kort tekst i læreboken. 

Og hva med dette?

presentere eksempler på forskjeller mellom ulike varianter av engelsk

Hvordan kan en elev som sliter i engelsk mestre å sammenligne ulike varianter av engelsk? Som kan handle om å sammenligne britisk vs amerikansk, britisk vs skotsk, britisk vs «internasjonal» engelsk? 

 

Det kan selvfølgelig være mulig å gjennomføre disse målene på et veldig lavt nivå, men er det virkelig det som blir gjort? Om elevene ikke vet hvordan de skal bøye verb eller aldri har snakket engelsk før, hvorfor ikke lære de å bøye verb og snakke engelsk?

Jeg tror nok fagene startet som fordypningsfag for de som ville lære mer, men så har det blitt til et fag for de som ikke gidder eller som sliter. Og som sagt, de som sliter burde få hjelp, men det er synd å se at fordypningsfaga har fått så dårlig kvalitet.

 

Anonymkode: 7aa65...2ac

[AnonymBruker]

Men er det virkelig det som burde bli gjort*?

Altså, burde ikke de svake lære bøying av verb, og ikke likheter og ulikheter mellom britisk og skotsk?

Anonymkode: 7aa65...2ac

[AnonymBruker]

Valget står jo mellom fremmedspråk og engelsk fordypning på ungdomsskolen. De som allerede sliter i språkfag vil neppe ta på seg et fremmedspråk, samtidig som de gjerne får noe ut av å gå engelsk dobbelt. Hvis engelsk fordypning skal være et fag for viderekomne kan det ikke settes opp mot fremmedspråkene. 

Når det gjelder videregående er jo det typisk for alle valgfag. Jeg valgte realfag og det var mange som egentlig ikke hadde noe der å gjøre. 

Det er på universitetet man kan begynne å tenke på fag/emner for viderekomne. 

Anonymkode: a421e...4a3

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Valget står jo mellom fremmedspråk og engelsk fordypning på ungdomsskolen. De som allerede sliter i språkfag vil neppe ta på seg et fremmedspråk, samtidig som de gjerne får noe ut av å gå engelsk dobbelt. Hvis engelsk fordypning skal være et fag for viderekomne kan det ikke settes opp mot fremmedspråkene. 

Når det gjelder videregående er jo det typisk for alle valgfag. Jeg valgte realfag og det var mange som egentlig ikke hadde noe der å gjøre. 

Det er på universitetet man kan begynne å tenke på fag/emner for viderekomne. 

Anonymkode: a421e...4a3

Burde ikke alle valgfag ha lik «vanskegrad» og nivå? Er det greit at en dyktig elev da velger engelsk fordypning fordi det er lett for ham og dermed får et høyere snitt, for eksempel?

Eller la oss se på meg, da jeg valgte engelsk fordypning. Jeg ønsket å lære mer og få utfordringer i faget. De som valgte andre valgfag gjorde det av samme grunn. (I hvert fall de som valgte et fag for å lære mer.) Det endte jo opp med at jeg fikk 5-ere og 6-ere på alt, fordi vi holdt på med ting jeg kunne godt fra før. Fordi lærerne la nivået etter flesteparten av de i klassen; svake elever. De som valgte et annet fag, slet mer for å få gode karakterer fordi færre svake søkte dette faget, og det ble dermed forventet mer av disse elevene.

Er det rettferdig? 

Anonymkode: 7aa65...2ac

[Vampen]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

I læreplanen for engelsk etter 10.trinn står det ingenting om å lese skjønnlitteratur og sakprosa. Det står bare «tekster». Her er det tydelig at læreplanen for den generelle opplæringen av engelsk åpner for mer tilrettelegging enn læreplanen for fordypning. Når det er snakk om skjønnlitteratur skal du gjerne lese en hel bok. En tekst kan derimot være så enkelt som en sangtekst eller en kort tekst i læreboken. 

Og hva med dette?

presentere eksempler på forskjeller mellom ulike varianter av engelsk

Hvordan kan en elev som sliter i engelsk mestre å sammenligne ulike varianter av engelsk? Som kan handle om å sammenligne britisk vs amerikansk, britisk vs skotsk, britisk vs «internasjonal» engelsk? 

 

Det kan selvfølgelig være mulig å gjennomføre disse målene på et veldig lavt nivå, men er det virkelig det som blir gjort? Om elevene ikke vet hvordan de skal bøye verb eller aldri har snakket engelsk før, hvorfor ikke lære de å bøye verb og snakke engelsk?

Jeg tror nok fagene startet som fordypningsfag for de som ville lære mer, men så har det blitt til et fag for de som ikke gidder eller som sliter. Og som sagt, de som sliter burde få hjelp, men det er synd å se at fordypningsfaga har fått så dårlig kvalitet.

 

Anonymkode: 7aa65...2ac

Det er her tilpasset opplæring kommer inn. Jeg har norsk, ikke engelsk, men det er ikke noe som tilsier at å lese skjønnlitterært må være en bok. Jeg leser masse skjønnlitterært i norsken, men det er sjelden det er en hel bok. En bok kan også være så meget. Så lenge målet sier at de skal lese og presentere tekster, så kan det være mursteiner av lyrisk prosa fra 1700-tallet, men det kan også være lettleste bøker og kortere tekster. Det er det samme med sammenligning, det må tilpasses eleven. Vi har det samme i norsk, med dialekter, målformer, nabospråk og lignende. Noen vil kunne gå i dybden, andre skraper litt i overflaten, og vi må tilpasse til elevenes ståsted. 

Som AB skriver, elevene må velge et tredje fremmedspråk eller fordypning. For elever som av forskjellige årsaker sliter med norsk, engelsk eller skole generelt, så er det mer hensiktsmessig med to ekstra timer norsk eller engelsk, ikke å lesse på med et tredje språk. Og med to timer ekstra i uka, så blir det nok også litt tid til å øve på grunnleggende ferdigheter. 

Realiteten er heller ikke slik at alle som sliter «har krav på hjelp», utover retten til tilpasset opplæring. Å ligge på 2-3 i engelsk og/eller norsk er også innenfor normalen. Og da er vi inne på noe av det som er krevende i skolehverdagen. Når elevene da skal ha språk, så blir det i realiteten slik at fordypning blir for de som trenger mer norsk eller engelsk. Med unntak av de som får tilbud om arbeidslivfag. Jeg forstår hva du mener, og jeg hadde selvfølgelig ikke akkurat hatt noe i mot to timer ekstra med sterke elever som ønsker å fordype seg i norsken. Men da tror jeg vi trenger et tredje alternativ, for eksempel større tilbud om forsering. 

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Burde ikke alle valgfag ha lik «vanskegrad» og nivå? Er det greit at en dyktig elev da velger engelsk fordypning fordi det er lett for ham og dermed får et høyere snitt, for eksempel?

Eller la oss se på meg, da jeg valgte engelsk fordypning. Jeg ønsket å lære mer og få utfordringer i faget. De som valgte andre valgfag gjorde det av samme grunn. (I hvert fall de som valgte et fag for å lære mer.) Det endte jo opp med at jeg fikk 5-ere og 6-ere på alt, fordi vi holdt på med ting jeg kunne godt fra før. Fordi lærerne la nivået etter flesteparten av de i klassen; svake elever. De som valgte et annet fag, slet mer for å få gode karakterer fordi færre svake søkte dette faget, og det ble dermed forventet mer av disse elevene.

Er det rettferdig? 

Anonymkode: 7aa65...2ac

Er det rettferdig at elever med utenlandsk opprinnelse kan droppe fremmedspråk og bare ta eksamen i morsmålet deres og få 6? Er det rettferdig at en kløpper i matematikk velger 1P+2P og får 6 uten å løfte en finger? 

Og nei, fag som psykologi 2 kommer ikke til å ha samme vanskelighetsgrad som fysikk 2 og matematikk R2 for eksempel. Det blir urimelig å sette et utgangspunkt om at alle valgfag skal ha lik vanskelighetsgrad. 

I tillegg er nivået til fremmedspråk nivå 1 veldig lavt. Hvis du ønsker at engelsk fordypning skal være på samme nivå som dette vil nivået være enda lavere. Grunnen til at flere får dårligere karakterer i fremmedspråk er jo fordi det er arbeids- og tidkrevende å lære et nytt språk, og i ungdomsskolealder er ikke akkurat de fleste veldig motiverte for dette. 

Anonymkode: a421e...4a3

[AnonymBruker]

Men har fordypningsfagene vært et fag for de svake fra starten? Eller ble det sånn? Og hvorfor? Jeg forstår fremdeles ikke hva som faktisk er meningen med faget. Misforsto jeg da jeg søkte engelsk fordypning på vgs?

Anonymkode: 7aa65...2ac

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men har fordypningsfagene vært et fag for de svake fra starten? Eller ble det sånn? Og hvorfor? Jeg forstår fremdeles ikke hva som faktisk er meningen med faget. Misforsto jeg da jeg søkte engelsk fordypning på vgs?

Anonymkode: 7aa65...2ac

Det har nå aldri vært et fag spesifikt for de sterke i engelsk i alle fall. Engelsk fordypning på VGS finnes ikke lenger. Nå er det internasjonal engelsk, samfunnsfaglig engelsk og engelskspråklig litteratur og kultur som er mulige valgfag. Som alle andre valgfag man ikke må ha trenger man ikke å være spesielt dyktig i det, men de fleste velger det av interesse. På noen skoler får også disse elevene dratt til engelskspråklige land, slik som USA. Ganske kult. 

Anonymkode: a421e...4a3

[AnonymBruker]

Det er egentlig ikke noe fasitsvar på dette. På videregående velger man som regel de fagene man er god i, men enkelte elever er jo generelt faglig svake da. På ungdomsskolen har det blitt mer et fag for svake elever, fordi de sterkeste elevene velger å lære seg et nytt språk. 

Anonymkode: db155...aea

[Gjest Kendall]

Jeg hadde engelskfordypning, ikke pga jeg var god eller dårlig men fordi engelsk var min favorittfag