Han vil møte vennene mine...

[Gjest Hanne.]

Jeg har blitt kjent med en gutt...

Vi har vært på kino, kafè, jeg har vært på besøk hos han og vi møtes i noen av friminuttene på skolen.

På fredag var jeg med han på fest hos ene kameraten hans og jeg hilste på mange av vennene hans.

Nå vil han møte mine venner, men jeg har ingen :-(

På skolen er jeg enten sammen med bare han, eller noen jenter i klassen min. De jentene er jeg ikke med på fritiden... Jeg er mye alene.

Noen av barndomsvennene mine og jeg har vokst fra hverandre, noen har reist lang avgårde pga skole, noen har jeg bare mista kontakten med.

Jeg har en ordentlig god venn, som bor 50 mil unna meg. Ellers bare fester jeg endel med en gjeng, men "vennskapet" er overfladisk...

Hva skal jeg si til han som venter seg å få møte vennene mine?

Han har massevis av venner selv, og er sjelden alene... Han lurer sikkert på hvorfor jeg ikke har noen venner, kanskje han tror at jeg er slem og sånnt?

:veldigsur:

[Gjest ii Mann]

Vær ærlig du, den forklaringen du skriver er ikke noe som hadde skremt meg. Dessuten så ser det jo ut som at han liker deg mer enn bare litt, så da vil det uansett ikke bety noe for han eller forholdet mellom dere.

[Gjest manic]

Fortell ham det du har fortalt oss

Er han gutten med stor G så godtar han det helt fint

[Gjest Anonymous]

Jeg synes du trenger en ...

*klem*

[Donnie Darko]

Tror du kan ta det med knusende ro. Han vil mest sansynlig ikke se på dette som et problem. Folk er forskjellige. Noen har et større behov for sosial omgang enn andre og det tror jeg han skjønner. Bare husk at hvis dette utvikler seg så må du være inneforstått med at han sansynligvis har et behov for å være sammen med sine venner og han vil også sikkert sette pris på at du vil dele dette med ham.

[Gjest Anonymous]

Eller det kan også være at han kommer til å fortelle deg hvor mislykket han synes du er. Eller at han forteller deg for et grusomt liv du må ha, noe slikt som han aldri ville klart selv. Og så går han. (slik tenker ihvertfall eldre menn med gåstol)

[smidja]

Eller det kan også være at han kommer til å fortelle deg hvor mislykket han synes du er. Eller at han forteller deg for et grusomt liv du må ha, noe slikt som han aldri ville klart selv. Og så går han. (slik tenker ihvertfall eldre menn med gåstol)

Så saklig...

Det er nok ikke noe problem dette her. Fortell han bare det du, så ordner det seg nok vet du.

[Gjest Anonymous]

Synes du skal fortelle han dette slik du skrev det her.

Det er da ingen skam å ikke ha så mange venner (Det har vært et innlegg her inne om det tema for ikke så lenge siden).

Det er faktisk ganske normalt å ikke ha så mange venner. Barndomsvennene flytter eller glir fra hverandre, andre er opptatt i forhold eller med barn, kollegaer kommer aldri så tett innpå en osv osv.

Ingen krise, så lenge du er åpen om det og så lenge du kanskje ikke "elger" deg for mye innpå hans venner. Kan virke litt panisk om du går inn for å overta hans venner - ikke det at jeg tror det er planene dine - men det kan være en mulig reaksjon hos han.

Lykke til!

[Gjest Anonymous]

Pussig å høre om en med akkurat samme "problem" som meg selv for noen år siden...

Jeg var samboer med en mann på 28 og han hadde mange "venner" (mange overfladiske men dog..)

Jeg derimot, holdt meg til mine faste og få venner: mest søster, familie og en beste-venninne fra barndommen av og helt opp i voksen alder

Jeg hadde det slik (og har det slik) fordi jeg trives med det I tillegg er det gode bekjente og kolleger.

Mitt poeng er at hos oss ble det et problem: vi var samboere og han syntes ofte synd på meg fordi jeg satt mye hjemme. Selv var han mye ute med kamerater og jente-venner.

Han ville så gjerne dele vennene sine med meg. men sånt kan være håpløst! Kjemien mellom meg og hans venner var faktisk helt feil og jeg ønsket å være alene.

Han var over-sosial og kunne ikke forstå hvorfor jeg ville ha det slik. Forholdet gikk i vasken bl.a. pga. uenigheter om dette.

La oss håpe at din type er mye mer fornuftig enn min eks.!