Stoler du på deg selv?

[Gjest Anonymous]

I fylla stoler jeg på meg selv, og fylleangst skyldes dessuten cellenes abstinens etter alkohol, ikke at man må ha gjort noe dumt (men dette forsterkes selvsagt av at man lurer på om man har gjort noe dumt). Jeg kan si fryktelig dumme ting, men ikke heeelt ukontrollert.

På det nåværende tidspunkt kunne jeg IKKE latt meg forføre/lure til å være utro.

Jeg stoler også på min egen oppfatning av meg selv som person/evner og liknende, selv om selvtilliten kan gå opp og ned.

Jeg stoler ikke på meg selv når jeg blir sint/skuffet - både årsaken og min egen reaksjon kan etterpå være nesten uforklarlig. Jeg stoler verken på at jeg ikke ville skadet meg selv/noe annet/noen andre, eller på at jeg kunne kontrollert sinnet om jeg hadde "måttet" når det først oppstår. Dette er noe jeg prøver å jobbe med for tiden, og noe jeg ser på som et alvorlig problem. Jeg vil for eksempel ikke ha barn all den tid jeg ikke kan garantere for at jeg ikke vil la sinnet mitt gå utover dem.

Jeg tror ellers jeg kunne hatt skytevåpen, men ikke liggende og slenge hjemme. Det er da heller ikke lov. På jakt eller på skytebane skulle jeg nok greid å oppføre meg.

[Gjest Madeline]

Jeg stoler stort sett på meg selv. Men hvis jeg går på butikken uten handlesiste, så stoler jeg ikke på at jeg får med det jeg trenger...