4 åring vil ikke sovne alene

[AnonymBruker]

Har en datter på 4 år som er avhengig av å ha meg inne på rommet til hun sovner. Har en liten leilighet og hun ligger på mitt rom. Har alltid "skjemt" henne bort med å ligge ved siden av henne, men tenker det er på tide hun lærer seg sovne alene.. Prøver nå med belønningsystem med klistremerker og premie hvis hun klarer 7 kvelder med å sovne alene. Har døra åpen med lys inn til rommet da hun er mørkeredd. Jeg sitter like utenfor rommet, men hun gråter sånn og det er leit høre på. Leggingen kan ta lang tid hver kveld, inntil en time. Så tenkte prøve dette. Hvordan lærte deres unger å sovne selv? 

Anonymkode: be577...a5e

[AnonymBruker]

Har en 4-åring som heller ikke sovner alene - og det er da ikke noe stress i det hele tatt. Tvert imot den koseligste tiden på døgnet. Småprater om dagen som har vært og hva som skjer i morgen. Synge og kose litt. Stryke over håret eller holde rundt mens lille jenta sovner. Er glad for å gi henne den tryggheten og nærheten så lenge hun ønsker - de blir tidsnok store. 

Anonymkode: 36378...a7f

[AnonymBruker]

Min fireåring sovner heller ikke selv. Søsteren på 5,5 begynner å bli så stor at hun ikke har behov for det lenger, i alle fall ikke når hun er skikkelig trøtt. Men fram til nå har jeg også sittet inne på rommet til de sovner. I ettertid var det kanskje dumt å legge opp til det, men som brukeren over har jeg også prøvd å gjøre det til en kosestund. Kveldene får jeg tilbake snart

Anonymkode: 27f9a...90e

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har en 4-åring som heller ikke sovner alene - og det er da ikke noe stress i det hele tatt. Tvert imot den koseligste tiden på døgnet. Småprater om dagen som har vært og hva som skjer i morgen. Synge og kose litt. Stryke over håret eller holde rundt mens lille jenta sovner. Er glad for å gi henne den tryggheten og nærheten så lenge hun ønsker - de blir tidsnok store. 

Anonymkode: 36378...a7f

Problemet her er at hun våkner en del gjennom natten og da ikke finner roen alene. Men hun er utrygg og mørkeredd og det tar jeg hensyn til. Vi leste bok, og hun fikk en nattasuss. Så lot jeg lyset stå på og satt meg rett utenfor slik at hun så meg. Da roet hun seg ned og sovnet. 

Anonymkode: be577...a5e

[Gjest BearMama]

Min er 3 år og sov på eget rom fra han var 10 mnd. Han hadde perioder med at han ikke fant roen eller at han hadde mareritt og vi hjalp han selvsagt gjennom de periodene ved å trøste og vise at vi var der. Men det bar også viktig at han fant ro og var trygg alene så vi passet på å være på rommet om han ble hysterisk eller var lei seg, men måtte skille på det og klaging som han imiterte forbløffende likt 🙄😅🙈

For hans del funket det godt med en lysende nattbamse som spilte rolig musikk samt en lampe med lys og musikk. Han kunne selv slå den på som han ville hele natten. Ble han redd eller stresset så trøstet vi ved å stryke og gi en klem, satt oss ned på gulvet og snudde oss bort. Unngå øyekontakt, dulling og prating. Da ble han ofte frustrert og sinna, men vi visste det var for oppmerksomhet for han roet seg i sekundet vi tok han opp, tok på lys eller han fikk komme ned på gulvet. 

Det tok noen netter og det var steinhardt, men etterhvert innså han at det ikke skjedd noe spennende eller at han fikk masse oppmerksomhet ved å lage masse styr. Istedenfor fant han roen i sengen og lå der for seg selv og kunne både synge og bable, men i det minste være alene i sengen på rommet sitt uten å være avhengig av oss.

Så en fin nattlampe slik at det ikke er mørkt på rommet med ved innsovning pluss en sånn bamse kan kanskje være en ide?

 

 

[AnonymBruker]

Barn klarer seg godt alene uten for mye nærhet stort sett hele døgnet. Det er et unntak med innsovingen. Dette er den ene tiden av døgnet barnet trenger ekstra trygghet for ikke å utvikle utrygg personlighet senere i livet.

Mitt råd. Gi henne all den trygghet hun vil ha akkurat ved innsovingen og la henne heller lære selvstendighet alle andre tider av døgnet.

Anonymkode: 3b275...e54

[Gjest BearMama]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barn klarer seg godt alene uten for mye nærhet stort sett hele døgnet. Det er et unntak med innsovingen. Dette er den ene tiden av døgnet barnet trenger ekstra trygghet for ikke å utvikle utrygg personlighet senere i livet.

Mitt råd. Gi henne all den trygghet hun vil ha akkurat ved innsovingen og la henne heller lære selvstendighet alle andre tider av døgnet.

Anonymkode: 3b275...e54

Ikke nødvendigvis.

For vår sønn ble innsovingen et mareritt om vi dullet med han for da kavet han seg opp og ble overtrøtt. Når han først sovnet etter 2-4(!) timer så våknet han ofte flere ganger i løpet av natten og våknet ofte før sola sto opp. Han var grinete og trøtt og når kvelden kom så var han overtrøtt og det ble en ond sirkel.

Man kan fint hjelpe barnet til å finne trygghet alene i egen seng uten at det skaper en utrygg unge så lenge en gjør det riktig ved å skille på faktisk gråt og klaging, samt å vise barnet at en er der for dem uten at en ligger i samme seng eller duller med dem. 

Nå trenger vi bare å si «natta, nå skal du sove» så løper han inn i sengen og og ler når vi legger han oppi sengen. Og så tar han på nattlampen sin, får dynen over seg og så ligger han og nynner litt for seg selv før han sovner. Det tok noen måneder med jobb og vi merket litt og litt bedring for hver natt som gikk, men alle vant på det til slutt. Vi får kveldene fra 19 for oss selv, han sover og er trygg i sengen og sover til 06.00 uten oppvåkning og er mer opplagt og blid gjennom dagen.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, BearMama skrev:

Man kan fint hjelpe barnet til å finne trygghet alene i egen seng uten at det skaper en utrygg unge så lenge en gjør det riktig ved å skille på faktisk gråt og klaging, samt å vise barnet at en er der for dem uten at en ligger i samme seng eller duller med dem. 

Du får gjøre det din magefølelse mener er best.

Men mitt råd er ikke basert på følelser, eller erfaringer for den saks skyld. Jeg har ikke barn.

Mine råd er basert på forskning. Kort sagt skyldes den ekstraordinære situasjonen ved inndoving barnets økende abstraksjonevne. Dette kan sammenlinges med angstlidelser hos voksene. Og ubehandlet angst gir konsekvenser. Hos barn gir det særlige konsekvenser.

Anonymkode: 3b275...e54

[Gjest BearMama]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du får gjøre det din magefølelse mener er best.

Men mitt råd er ikke basert på følelser, eller erfaringer for den saks skyld. Jeg har ikke barn.

Mine råd er basert på forskning. Kort sagt skyldes den ekstraordinære situasjonen ved inndoving barnets økende abstraksjonevne. Dette kan sammenlinges med angstlidelser hos voksene. Og ubehandlet angst gir konsekvenser. Hos barn gir det særlige konsekvenser.

Anonymkode: 3b275...e54

En del av behandlingen ved angst er å nettopp utfordre den innenfor visse rammer. Barn som voksne.

Og med barn så er det mye som må gå på magefølelsen og akkurat det gjeldende barnet da barn, som oss, er forskjellige og takler situasjoner forskjellige. 

Men mange foreldre vil ubevisst nære opp frykten barnet har ved å bare la barnets frykt eller angst styre en situasjon fremfor å ta skikkelig tak i det. Og en del foreldre klarer ikke å skille gråt og klaging. Eller de er for ettergivende og får barn som manipulerer situasjonen.

Barn er ikke dumme. De forstår mye mer enn en tror og om den voksne tør å takle tøffe situasjoner når det må til så vil man få et barn som er trygg og føler mestring. Man må selvsagt tilpasse fremgangsmåten til hvert barn da barn som nevnt er individer på lik linje som voksne og vil takle ting forskjellig for å dekke de forskjellige behovene. Men om barnet har tegn til angst så er det utrolig viktig å utfordre den angsten før den setter seg dypere og i noen tilfeller kan vare i årevis eller bli permanent.

[AnonymBruker]

8 timer siden, BearMama skrev:

En del av behandlingen ved angst er å nettopp utfordre den innenfor visse rammer. Barn som voksne.

Og med barn så er det mye som må gå på magefølelsen og akkurat det gjeldende barnet da barn, som oss, er forskjellige og takler situasjoner forskjellige. 

Men mange foreldre vil ubevisst nære opp frykten barnet har ved å bare la barnets frykt eller angst styre en situasjon fremfor å ta skikkelig tak i det. Og en del foreldre klarer ikke å skille gråt og klaging. Eller de er for ettergivende og får barn som manipulerer situasjonen.

Barn er ikke dumme. De forstår mye mer enn en tror og om den voksne tør å takle tøffe situasjoner når det må til så vil man få et barn som er trygg og føler mestring. Man må selvsagt tilpasse fremgangsmåten til hvert barn da barn som nevnt er individer på lik linje som voksne og vil takle ting forskjellig for å dekke de forskjellige behovene. Men om barnet har tegn til angst så er det utrolig viktig å utfordre den angsten før den setter seg dypere og i noen tilfeller kan vare i årevis eller bli permanent.

Jeg skrev at det kan sammenlignes med angstlidelser hos voksende. Altså at resultatet er det samme. Men der stopper også likheten. Hovedforskjellen er årsaken. Hos voksene er årsaken til angstlidelser irrasjonalitet. Hos barn skyldes dette deres utvikling, eller nærmere bestemt ufullstendig utvikling. Den voksende abstraksjonsevnen. De begynner altså å fornemme den abstrakte virkelighet, men er for unge til å forstå den.

Løsningen er altså ikke å forsøke å kurere, for det er ingenting å kurere. Man skal dekke barnets behov i denne fasen, ikke fordi behovet har oppsått av irrasjonalitet, men fordi barnet er i den utviklingsfasen det er i.

Man kan grovt sett dele foreldre inn i to grupper. Et barn som gråter vil til slutt slutte å gråte om det bare blir overlatt til seg selv lenge nok. Spørsmålet er om problemet da er løst. Den ene gruppen vil svare ja. Gråten har sluttet og roen i heimen har senket seg. Den andre gruppen vil svare nei, og at problemstillingen aldri ble identifisert.

 

Anonymkode: 3b275...e54

[AnonymBruker]

Tenker først ogfremst at belønningen først bør gies hyppig. Sovner du uten mamma ved din side i natt, så lager vi muffins sammen i morgen. 7 klistermerker er nok en ekstremt lang tid for et barn på 4.

Anonymkode: fe330...eeb

[Gjest BearMama]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skrev at det kan sammenlignes med angstlidelser hos voksende. Altså at resultatet er det samme. Men der stopper også likheten. Hovedforskjellen er årsaken. Hos voksene er årsaken til angstlidelser irrasjonalitet. Hos barn skyldes dette deres utvikling, eller nærmere bestemt ufullstendig utvikling. Den voksende abstraksjonsevnen. De begynner altså å fornemme den abstrakte virkelighet, men er for unge til å forstå den.

Løsningen er altså ikke å forsøke å kurere, for det er ingenting å kurere. Man skal dekke barnets behov i denne fasen, ikke fordi behovet har oppsått av irrasjonalitet, men fordi barnet er i den utviklingsfasen det er i.

Man kan grovt sett dele foreldre inn i to grupper. Et barn som gråter vil til slutt slutte å gråte om det bare blir overlatt til seg selv lenge nok. Spørsmålet er om problemet da er løst. Den ene gruppen vil svare ja. Gråten har sluttet og roen i heimen har senket seg. Den andre gruppen vil svare nei, og at problemstillingen aldri ble identifisert.

 

Anonymkode: 3b275...e54

Det er lett å blande sammen klaging og reell gråting. Og det er det mange foreldre sliter med mht å la barn finne ro og søvn selv.

Det er ikke å forlate barnet at man er i samme rom uten å nære opp for mye under oppmerksomhetsbehovet om barnet klagegråter.

Det er som sagt noe helt annet om det er reell frykt. Da trøster og klemmer en barnet, men legger det ned i sengen igjen når det har roet seg, forsikrer barnet at alt er ok og trekker seg litt unna igjen. 

Etterhvert vil barnet finne roen og søvnen alene. Men det krever tålmodighet. 

[AnonymBruker]

Mitt råd er å gi henne det hun trenger. Datteren min hadde også perioder hvor hun ikke klarte å finne søvnen alene i barndommen. Jeg og samboer har ligget ved siden av henne å strøket på henne til hun har sovnet mange kvelder. Nå er hun tenåring og behovet er borte for lengst. Vi angrer ikke på at vi brukte mange kvelder på dette. 

Anonymkode: 5618d...d2a

[Sushi]

Merker jeg blir skikkelig provosert. Klistremerker for å sovne?? Man kan ikke ha et belønningssystem som belønner noe barn ikke kan kontrollere! Barnet er 4 år og har et helt naturlig behov for trygghet. Du skal altså belønne barnet for å undertrykke dette behovet og skjule at hun er lei seg? For det første er ikke en 4-åring i stand til det, og for det andre er det ikke noe du bør be om.

Skap en trygg leggesituasjon, sitt ved døra så barnet kan se deg, etter hvert kan du gå bort en stund og så komme tilbake. Ta det gradvis. Vær der uten å underholde eller dulle. Forklar på forhånd at du skal sitte ved døra. Ikke bland inn belønning i dette, som om det er en hund som skal lære et triks...

(Belønning kan funke det, altså, men da for ting barnet faktisk kan kontrollere, og noe barnet forstår hensikten med.)

[AnonymBruker]

Så mye dulling dere foreldre driver med nå for tiden. Det er ikke rart barn blir overnervøse og utvikler angst.

Barn dulles ihjel for tiden og tåler ikke noe som helst. Skal ikke påstå at utlendinger suger penger ut av statskassa i så altfor mange år til. Snart kommer den yngre generasjon til å vokse opp og ikke klarer å fungere i ett normalt samfunn. Overdullisert fra fødsel og frem til de flytter for seg selv.

Anonymkode: a575e...b92

[AnonymBruker]

Er hun mørkredd kan hun bare ha på en liten nattbordslampe et sted i rommet. Jeg husker at jeg sov med lys på i mange år da jeg var barn. 

Anonymkode: a19ae...56c

[AnonymBruker]

12 timer siden, Sushi skrev:

Merker jeg blir skikkelig provosert. Klistremerker for å sovne?? Man kan ikke ha et belønningssystem som belønner noe barn ikke kan kontrollere! Barnet er 4 år og har et helt naturlig behov for trygghet. Du skal altså belønne barnet for å undertrykke dette behovet og skjule at hun er lei seg? For det første er ikke en 4-åring i stand til det, og for det andre er det ikke noe du bør be om.

Skap en trygg leggesituasjon, sitt ved døra så barnet kan se deg, etter hvert kan du gå bort en stund og så komme tilbake. Ta det gradvis. Vær der uten å underholde eller dulle. Forklar på forhånd at du skal sitte ved døra. Ikke bland inn belønning i dette, som om det er en hund som skal lære et triks...

(Belønning kan funke det, altså, men da for ting barnet faktisk kan kontrollere, og noe barnet forstår hensikten med.)

Hun har 2 netter få ha lyset på. Jeg sitter ved døra som står helt åpen sånn at hun får se meg. Hver gang hun gråter går jeg bort til henne og tørker tårer og gir henne en klem. Så setter jeg meg ved døra igjen. Hun har klart å sovne 2 netter på rad nå ja. Og til gjengjeld har hun sovet hele natten uten å våkne. Jeg lar ikke ungen ligge å grine. Jeg tror jo da jeg har greid å skape en trygg legging for henne, selv om det er nytt og uvant. 

Hva er problemet med klistremerker? 

Anonymkode: be577...a5e

[Gjest BearMama]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun har 2 netter få ha lyset på. Jeg sitter ved døra som står helt åpen sånn at hun får se meg. Hver gang hun gråter går jeg bort til henne og tørker tårer og gir henne en klem. Så setter jeg meg ved døra igjen. Hun har klart å sovne 2 netter på rad nå ja. Og til gjengjeld har hun sovet hele natten uten å våkne. Jeg lar ikke ungen ligge å grine. Jeg tror jo da jeg har greid å skape en trygg legging for henne, selv om det er nytt og uvant. 

Hva er problemet med klistremerker? 

Anonymkode: be577...a5e

Så bra 😃 

Det tar tid, men det blir bedre. Kan skje tilbakefall her og der, men da begynner en bare på nytt igjen 😊

Endret 28. august 2018 av BearMama

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun har 2 netter få ha lyset på. Jeg sitter ved døra som står helt åpen sånn at hun får se meg. Hver gang hun gråter går jeg bort til henne og tørker tårer og gir henne en klem. Så setter jeg meg ved døra igjen. Hun har klart å sovne 2 netter på rad nå ja. Og til gjengjeld har hun sovet hele natten uten å våkne. Jeg lar ikke ungen ligge å grine. Jeg tror jo da jeg har greid å skape en trygg legging for henne, selv om det er nytt og uvant. 

Hva er problemet med klistremerker? 

Anonymkode: be577...a5e

Kan du skrive i et innlegg hva du gjør. Sliter med det samme og har også en på 4 år. 

Anonymkode: a461e...e78

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så mye dulling dere foreldre driver med nå for tiden. Det er ikke rart barn blir overnervøse og utvikler angst.

Barn dulles ihjel for tiden og tåler ikke noe som helst. Skal ikke påstå at utlendinger suger penger ut av statskassa i så altfor mange år til. Snart kommer den yngre generasjon til å vokse opp og ikke klarer å fungere i ett normalt samfunn. Overdullisert fra fødsel og frem til de flytter for seg selv.

Anonymkode: a575e...b92

Jeg tror kanskje du bør lese deg litt opp på årsakene til barn med angst. Å ligge hos barna, sitte hos de osv til de sovner i perioder er ikke en utløsende årsak til angst. Å ikke få dekket disse behovene kan være en årsak til angst hos barn. Så du har desverre misforstått fullstendig. 

Anonymkode: 5618d...d2a